har du noengang hatt et sidesprang

[Gjest MrsL]

Nei, aldri

[Gjest *Fiona*]

Jeg unnskylder ingenting - men jeg gjør deg oppmerksom på at det kan være mange ulike faktorer tilstede som resulterer i det du helt sikkert vil definere som utroskap = sex med en annen enn samboer

Så snilt av deg. Det var jeg virkelig ikke klar over.

Du tillegger meg til og med en definisjon på utroskap. Strålende retorikk.

Jeg kan for eksempel ikke si jeg er like fordømmende overfor hun som har blitt slått i 10 år og en dag innleder et forhold til en annen bak mishandlerens rygg.. I mindre radikal grad så er jeg heller ikke så kritisk til en utro 18 åring som til en utro 40 åring - det har med livserfaring, valg og forutsetninger for valg å gjøre

Akkurat.

Mer som jeg ikke i min villeste fantasi kan tenke meg til selv altså. Var ikke klar over at dette var en "trekk ut det mest ekstreme eksempelet du kan finne for å rettferdiggjøre egen handling" tråd, men jeg kan godt kaste meg på altså.

Nei, glem det.

Jeg sier ikke at det er greit å bevisst såre et annet menneske, men om du virkelig står for mangfold så må du nok ta med deg at mangfoldet inkluderer mer enn du kanskje hadde regnet med

Jeg har ikke sagt du har sagt det er greit å BEVISST såre et annet menneske, men man trenger ikke noen doktorgrad for å forstå at det er det som skjer, så jeg sier fortsatt at jeg ikke liker utroskap.

At det finnes fullstendig uvanlige situasjoner som i større eller mindre grad FORKLARER utroskap og gjør den MER forståelig, betyr fortsatt ikke at den nødvendigvis kan unnskyldes. Nødvendigvis.

Og jege mener utroskap=bedrag=svik, og en som slår i ti år tror jeg vi kan være enige om står for det største sviket i akkurat DET la-oss-trekke-det-langt-for-argumentets-skyld eksempelet. Så jada, jeg ser på ulike tilfeller.

Og hvis du la merke til settingen jeg tok frem Blondiner For Mangfold (uten at jeg har registrert foreningen i Brønnøysund registeret eller på annen måte regnet med det skulle bli en stor greie for noen) så vil du kanskje gå med på at "mangfold" sikter til variasjon eller ulikheter mellom mennesker, ikke spesifikt "nå unnskylder jeg alle som har gjort noe jævlig teit mot andre for resten av min levetid".

Makan til selvhøytidelighet skal du lete lenge etter... jeg forstår at du blir defensiv og snurt på at jeg som ikke har vært utro mot noen mener at det ikke er grei skuring, men fordi du har valgt å være det og mener det kan unnskyldes i noen tilfeller så burde vel DU i ditt mangfold akseptert hvis jeg mente noe annet...

Practice as you preach, er det noe som heter.

Kanskje jeg i spøk skal danne er forening for det også? Næh, blir bare plukket fra hverandre...

[Suzy]

... jeg forstår at du blir defensiv og snurt på at jeg som ikke har vært utro mot noen mener at det ikke er grei skuring' date=' men fordi du har valgt å være det og mener det kan unnskyldes i noen tilfeller så burde vel DU i [b']ditt mangfold akseptert hvis jeg mente noe annet...

Practice as you preach, er det noe som heter.

Kanskje jeg i spøk skal danne er forening for det også? Næh, blir bare plukket fra hverandre...

Jeg skjønner at du syns du er rasende festlig nå Fiona.. dann så mange foreninger du vil - det var ikke noen kritikk av det. Jeg syns at dine blondiner for mangfold-spøker har vist et veldig godt menneskesyn og har likt det - derfor overrasker det meg at du i denne saken er det jeg vil definere som trangsynt.

Jeg føler meg ikke spesielt snurt eller defensiv i denne debatten heller. Jeg har fremdeles ikke sagt noe spesifikt om min egen situasjon og omstendighetene omkring min utroskap.

Jeg sier bare at jeg syns det er underlig (og kanskje mest av alt skuffende) at mennesker som påberoper seg en stor grad av liberalitet ikke ser at det fins mange nyanser og at det å, en eller annen gang i livet, havne i en situasjon, som for noen vil kunne defineres som utroskap, er høyst menneskelig - enten det er ekstreme årsaker, som fysisk eller psykisk mishandling, som fører deg dit, eller om det er bare vanligere årsaker som manglende modenhet og alder, eller noe annet.

At det finnes fullstendig uvanlige situasjoner som i større eller mindre grad FORKLARER utroskap og gjør den MER forståelig' date=' betyr fortsatt ikke at den nødvendigvis kan unnskyldes.[/quote']

Hovedbudskapet mitt er vel at det ikke er uvanlige situasjoner som fører til utroskap - det er ganske mange vanlige situasjoner... og min erfaring er blant annet at mishandling er ganske vanlig og mangel på modenhet og erfaring (som var de to tingene jeg trakk frem i forrige innlegg) er veldig vanlig.

Jeg har ikke noe problemer med å se at det ideelle er å velge troskap og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg skulle ønske jeg hadde hatt et liv som tilsa at det hadde vært det rette valget for meg også - sånn er det bare ikke. Jeg aksepterer at du mener utroskap er feil - men jeg aksepterer ikke at du fordømmer dem som ikke har vært tro bestandig.

Kall meg gjerne selvhøytidelig, men jeg mener jeg bare tar den menneskelige faktoren med i betraktningen. All min erfaring tilsier at det er nødvendig i de fleste debatter om mellommenneskelige forhold. Hvorfor du blir så sinna på meg skjønner jeg heller ikke helt... :-?

[Gjest Mrs. Potter]

Nei,aldri.

[Gjest *Fiona*]

Jeg aksepterer at du mener utroskap er feil - men jeg aksepterer ikke at du fordømmer dem som ikke har vært tro bestandig.

Det har jeg heller ikke gjort. Jeg sier det samme som deg, at det finnes situasjoner hvor det åpenbart skjer, jeg lever ikke i et parallellt univers her, jeg ser det samme som seg; det skjer rundt omkring.

Jeg trenger ikke like det for det, og jeg trenger ikke like det selv heller. Jeg er ikke noe overmenneske, tvert imot har jeg selv vært i et par av de situasjonene du beskriver - og jeg kan fortsatt si jeg ikke har vært utro.

Ikke misforstå det; jeg sier ikke at jeg er prektigere enn andre, tvert imot sier jeg nettopp derfor at hvis JEG, som helt ordinært menneske, har "klart" å ikke være utro - jeg har ingen særlig selvdisiplin, viljestyrke eller prinsipper sånn sett å applaudere - så er det teknisk sett ingen grunner til at ikke andre skal klare å motstå fristelsen heller - det er min store undring. Jeg registrerer at det er sånn, men jeg synes fortsatt det er svakt - hvis du velger å se det som en fordømmelse at jeg har et annet syn på det enn deg, synes jeg vel du er noe sneversynt selv, og jeg mener det isåfall er nokså tydelig at du selvsagt er defensiv på egne vegne.

Jeg har allerede, i forrige forrige innlegg, sagt meg enig i at det finnes mange tilfeller av utroskap som er forklarlige, og jeg har til og med tatt forbehold for at vi definerer utroskap på samme måte - hvor mye mer liberal jeg må være for i dine øyne ikke å være fordømmende, får nesten bare være.

Det er MANGE former for svik, utroskap, bedrag - jeg kan nesten si ordene i samme åndedrag.

André Bjerke har et helt fantastisk dikt, som handler om nettopp integritet og selvbedrag - jeg fant det ikke nå, men jeg har et av versene spikret i hodet -

Var du tro

da du ikke bedro

den du ikke elsket?

Jeg mener bare - at gjennom utroskap så bedrar og lyver man for seg selv så inderlig, en lurer seg selv mest av alt, til å forestille seg de merkeligste ting, og rettferdiggjøre egne handlinger - og hvilke konsekvenser det får for andre er plutselig i siste rekke.

Jeg har også mine erfaringer - og de bekrefter bare mitt syn på det. Jeg har da venner i ymse situasjoner, jeg har da gangsyn. Det endrer ikke hva jeg synes om det valget det er å være utro, for det ER ET VALG!! I siste instans så velger du selv, og hvem tar ansvaret for dine egne valg?

For the record, jeg sa det tidligere også, men en god ting kan ikke gjentas for ofte - i et slikt tilfelle som du nevnte; mishandling i ti år med tilhørende mekanismer, synes jeg faller helt utenfor en diskusjon om utroskap, da jeg mener mishandleren burde hatt en kule i panna... (og nå får jeg sikkert kjeft for sterkt språk igjen, men regner med du skjønner tegninga).

Jeg mistenker at vi ikke er veldig uenige.

Og for å svare på spørsmålet om hvorfor jeg ble sinna, jeg blir ofte irritert i tilfeller der kvinner gjør seg selv til ofre mer enn de gjøres til det av andre (ikke deg spesielt; jeg snakker generelt nå) - det er litt vanskelig å forklare, og det er veldig lett å misforstå hvis jeg ikke forklarer grundig, så jeg skal la være her - men bottom line; jeg ser ingen konflikt i å ta et standpunkt prinsipielt, og likevel åpne for at det finnes unntak - det gjelder jo på alle områder i livet, ingenting er svart-hvitt.

[Andrine22]

Nei,aldri.

[knøtte]

Nei, aldri...

[*M*]

Nei, aldri.

[Suzy]

[Gjest ii Fiona]

Jeg var ikke sint, og når jeg ser hva du gir som eksempel på at jeg skal ha vært sint, så tenker jeg at vi nok har litt ulikt ståsted/barometer på uttrykk for følelser. Du ser det som om jeg IRL skulle snakket med høy stemme eller noe kanskje? - for meg ville det vært en helt rolig samtale.

Men når du beskriver utroskap slik, så føler jeg at ordet utroskap blir misbrukt litt - jeg mener utroskap må være en form for bedrag - innebære løgn, forstillelse, svik av noe slag. Hvis man "med vilje" er utro eller pusher grenser som respons på en annens oppførsel eller for å teste seg selv i forholdet, vet jeg ikke om det kvalifiserer til utroskap i det hele tatt.

Som du sier, alle kan bli et offer, har vært et selv, men kvinner har utroooooolig lett for å la det bli sin comfort zone, vi pusser glorien og sitter med tårevåte øyne og velter oss i elendigheten - mens den eneste som kan forandre på ting, er i siste instans en selv, uansett hvem som prøver å gjøre en til offer!

Jeg valgte også å gå ut av offerrollen - for det var mitt valg å bli i den eller komme meg ut av den - og jeg skal aldri dit igjen.

Delvis derfor jeg både forstår og forakter (ambivalent ja!) kvinner som blir i en slik rolle i ÅREVIS med samme hulkende selvrettferdighet - jeg får lyst til å gi dem et realt spark i ræva og be dem bli voksne og ta vare på seg selv... det er faktisk ingen som kommer ridende på hvit hest og gjør det for deg, faktisk!

Samtidig vet jeg mange situasjoner er tøffe også, f.eks. med barn involvert.

:blomst_opp:

[Tekumseeh]

Jeg sier bare: FYYYYYYYYY!!!!

Jeg mener utroskap skulle vært forbudt ved lov.

Du kan ikke såre noen så mye på andre måter uten å få straff for det.

Man kan jo bli ødelagt for livet ved å bli utsatt for utroskap. Det skal noe til for å kunne stole på evt senere partnere. Og sjalu menn er ikke så populært...