Er det nok med kollegene?

[Gjest Anonymous]

Til dere single kvinner i yrkeslivet som jobber fullt og lenge nok:

Holder det med at kollegene er hyggelige eller må man ha masse venner også?

Jeg er så sliten etter en arebidsuke at jeg ikke orker å være så veldig sosial. Kanskje et par venner, flott, men har ikk eenergi til å legge opp til det sosiale løpet.

Hva med dere?

[Gjest lmari]

Jeg har hyggelige kolleger, men det er mye viktigere for meg å ha venner ved siden av jobben. Det er det sosiale livet ved siden av som gir meg ekstra energi til lange arbeidsuker.

Når man jobber mye, er det viktig å få input fra andre steder, føler jeg. Det er deilig å snakke om noe helt annet enn jobben med venninner og venner.

Jeg har noen få kolleger som jeg er sammen med også på fritiden, men for det meste så synes jeg det holder å se dem i 8-10 timer hver dag...

[Gjest Anonymous]

Ja, det høres flott ut.

Hva hvis man er single innflytter på nytt sted der de aller, aller fleste er etablerte med partner og barn..?

Det er jo ikke helt enkelt da.

(Selv er jeg 33 og skrev et innlegg et annet sted under Samliv/relasjoner om noe av det samme.)

[Brunhilde]

Jeg må innrømme at jeg ikke omgås noen fra jobben min sosialt med unntak av en lønningspils i ny og ne så jeg ikke blir stemplet som fullstendig håpløs. Jeg velger de vennene jeg har utenom når jeg har overskudd.

Kollegene mine er greie nok som kolleger, men de er absolutt ikke mennesker jeg ønsker å tilbringe fritid sammen med.

[pusla]

Jeg har et godt sosialt miljø på jobben og prater med en haug med folk hver dag. Mye av behovet blir jo dermed dekket der, men jeg har også noen få, gode venner utenom jobb, og det er viktig for meg. Å ha kontakt med kollegaene også utenom arbeidstiden har jeg litt dårlig erfaring med, så der holder jeg en lav profil.