Savner eksen min

[AnonymBruker]

Jeg savner eksen min noe voldsomt. Det ble slutt for fire år siden. Forholdet gikk alt for fort frem, jeg ble veldig stresset av det og det ble en del krangling. Jeg var utrolig lei meg for jeg følte at jeg endelig hadde funnet mannen i mitt liv, men kom meg gjennom kjærlighetssorgen. I ettertid har jeg datet mange, men det er ingen som jeg føler den roen med som jeg gjorde med eksen. Vi er også venner i dag og han sier han på mange måter kunne tenkt seg å bli sammen med meg igjen, men han sier vi fortsatt krangler en del. Hvis vi blir sammen så må han forholde seg til det, men nå når vi ikke er sammen kan han velge å trekke seg unna. Jeg bruker han nok litt som en diskusjonspartner og strekker strikken veldig langt noen ganger. Så vet at hvis jeg hadde roet meg med kranglingen hadde det vært god mulighet for at vi ble sammen igjen. Hva gjør jeg? 

Anonymkode: ae20a...f93

[AnonymBruker]

Kommer helt an på hvordan han tenker. Hvis ei dame hadde dumpet meg for deretter pult fra seg men ikke fant noen bedre hadde jeg vel tenkt at jeg var en backup hvis det ikke funket med noen andre.

Nødløsning og sistevalget....tror jeg hadde følt meg spesiell da gitt.

Anonymkode: 0f1f3...31c

[exictence]

Ro deg med kranglingen. Du skal selvfølgelig stå for dine meninger, men krangling er unødvendig.

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kommer helt an på hvordan han tenker. Hvis ei dame hadde dumpet meg for deretter pult fra seg men ikke fant noen bedre hadde jeg vel tenkt at jeg var en backup hvis det ikke funket med noen andre.

Nødløsning og sistevalget....tror jeg hadde følt meg spesiell da gitt.

Anonymkode: 0f1f3...31c

Er ikke det som er tilfellet her. Han er ikke en nødløsning, han er helt klart førstevalget. Livet mitt hadde falt på plass igjen hvis vi hadde blitt sammen igjen. 

19 minutter siden, exictence skrev:

Ro deg med kranglingen. Du skal selvfølgelig stå for dine meninger, men krangling er unødvendig.

Ja, jeg er helt enig i det. Jeg må virkelig roe det ned. 

Anonymkode: ae20a...f93

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke det som er tilfellet her. Han er ikke en nødløsning, han er helt klart førstevalget. Livet mitt hadde falt på plass igjen hvis vi hadde blitt sammen igjen. 

Anonymkode: ae20a...f93

Spiller ingen rolle hva du tenker. Hva han føler som er viktig. 

Anonymkode: 0f1f3...31c

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spiller ingen rolle hva du tenker. Hva han føler som er viktig. 

Anonymkode: 0f1f3...31c

Jada, jeg er jo ikke dum. Men han sier jo at han kunne gjerne tenkt seg å bli sammen igjen fordi vi passer sammen på mange måter, men det er kranglingen han ikke vil ha noe av.

Anonymkode: ae20a...f93

[bettsa]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jada, jeg er jo ikke dum. Men han sier jo at han kunne gjerne tenkt seg å bli sammen igjen fordi vi passer sammen på mange måter, men det er kranglingen han ikke vil ha noe av.

Anonymkode: ae20a...f93

Jeg kan forstå han. Hvem vil  bli sammen med en som krangler? Hvorfor må dere krangle mye?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, bettsa skrev:

Jeg kan forstå han. Hvem vil  bli sammen med en som krangler? Hvorfor må dere krangle mye?

Jeg vet egentlig ikke. Jeg har kanskje likt å krangle mens han ikke ser det på den måten. Det må uansett være en lenger kranglefri periode for at han kommer til å gå inn i et forhold igjen. Har ikke helt tålmodighet til å vente så lenge, men må bare gjøre en skikkelig innsats fremover. Jeg er utrolig glad i han og vil tilbringe livet mitt med han. Vi snakker sammen hver eneste dag og treffes en eller to ganger i uken og det er fordi vi trives så godt sammen når ting er bra.

Anonymkode: ae20a...f93

[AnonymBruker]

Du liker å krangle?!? Hvorfor det behovet for å krangle?! 

Jeg og mannen krangler sjeldent selv om vi kan diskutere, være uenig etc. Vi kan løse konflikter uten å gjøre det til en krangel. Hva med å la småting, bagateller passere og heller diskutere de store, viktige tingene på en voksen, rolig Og modent måte?! 

Anonymkode: ad665...9ea

[Serafin]

På 15.5.2018 den 18.31, AnonymBruker skrev:

Jeg savner eksen min noe voldsomt. Det ble slutt for fire år siden. Forholdet gikk alt for fort frem, jeg ble veldig stresset av det og det ble en del krangling. Jeg var utrolig lei meg for jeg følte at jeg endelig hadde funnet mannen i mitt liv, men kom meg gjennom kjærlighetssorgen. I ettertid har jeg datet mange, men det er ingen som jeg føler den roen med som jeg gjorde med eksen. Vi er også venner i dag og han sier han på mange måter kunne tenkt seg å bli sammen med meg igjen, men han sier vi fortsatt krangler en del. Hvis vi blir sammen så må han forholde seg til det, men nå når vi ikke er sammen kan han velge å trekke seg unna. Jeg bruker han nok litt som en diskusjonspartner og strekker strikken veldig langt noen ganger. Så vet at hvis jeg hadde roet meg med kranglingen hadde det vært god mulighet for at vi ble sammen igjen. Hva gjør jeg? 

Anonymkode: ae20a...f93

Det kan umulig være mannen i ditt liv når dere holder på å krangle så mye som dere gjør. 

[AnonymBruker]

Men hva er dette behovet ditt for å krangle? Og kanskje enda viktigere - hva er det du definerer som krangling, og hva er det han definerer som krangling? Noen kan jo være ekstra følsomme for relativt uskyldige diskusjoner og se på det som krangling. Hva krangles det om? Og igjen - hvorfor fortsette med denne kranglingen/diskusjonen? Det er jo hverken hyggelig, behagelig eller godt å krangle så hyppig i et parforhold (for folk flest, antar jeg). 

Anonymkode: bbe09...5f8

[AnonymBruker]

Jeg har savnet min eks i snart ti år nå

Anonymkode: 13303...57b