Nok er nok

[AnonymBruker]

Det begynte når minsten var nyfødt, det eldste barnet fikk et virus og ble lagt inn på sykehus, vi foreldre får det samme viruset og er skikkelig dårlige. Sykehuset sender inn en bekymring til BV. Omrent samtidig sender naboen en falsk melding om barnegråt (vi vet den er falsk fordi vi ikke var hjemme i tidsrommet meldingen handler om). Vi gikk gjennom et langt helvete med BV og "hjelpetiltak" inludert plassering på institusjon i 3mnd. Vi holdt på i 2 år, saken ble avsluttet med kommentaren "ingen grunn til bekymring". 

Den eldste sønnen har siden han ble født vært bittelitt annerledes, treg med språket og sosial kompetanse, språket har rettet seg, men han har blitt mer utagerende i oppførselen, la meg legge til at dette er KUN i barnehagen og begynte ikke før ny ped.leder startet. Nå har denne ped.lederen sendt inn en bekymring på barnet, selv om vi gjør ALT for at han skal ha det bra, inkludert samarbeid med PPT og ekstra fritidsaktivitet. Jeg er så lei... frustrert....og rådvill. Jeg har selv en pedagogisk utdannelse og vet jo hva som trengs til mitt barn og følger opp, men likevel... ingenting er bra nok.. 

Anonymkode: 7f7e4...d49

[AnonymBruker]

Jeg vet hva du snakker om. Har vært der. Var noen start problemet på skole pga minste var ikke helt som alle andre. Vi skilte og og far  oppførte seg litt snodig. ( viste seg å være autisme på både far  og datter) men før diagnose og bupa kom inn i bilde fikk vi 5 bv anmeldelse.  De undersøkte vi fikk noen sære tiltak som husmor spesialist  . Leier for hu yngste ( en autist på leier med mange ukjente . ) og tre uten noe. 4 ulike saksbehandlere . Er ikke irritert på bv de gjør jobben men fikk bare se helt nye der. Siste vi hadde var ei godt voksen dame som faktisk så oss. Og vi fikk bupa på laget. Men det er slitsom . Jeg hata barnehagen  og skolen . Var litt uheldig styrer på barnehagen ble lektor på skolen. Hun var veldig anti oss. Dette er nå 5 år siden. Vi bytta skole. Ikke hørt et pip fra bv .

Anonymkode: 425db...384

[AnonymBruker]

Lite forklarende trådtittel.

Anonymkode: 870f3...5f1

[AnonymBruker]

Vil bare gi deg en klem! Har alltid trodd at BV var rettferdig og ikke noe å frykte dersom en behandlet barna bra, men tok smertelig feil. Denne etaten kan redde hjelpesløse barn, men også ødelegge små sjeler på falsk grunnlag. Hadde aldri trodd at dette kunne skje i Norge i 2018!

Anonymkode: 402f3...735

[AnonymBruker]

Jeg er også for barnevernet, og vet de bare gjør jobben sin, det er utrolig mange barn der ute som får god hjelp! Men når det er sagt så syns jeg også at de kan bli bedre til å se nyanser, til å se fremskritt og til å se innsats. Jeg er sikkert ikke verdens beste forelder, men jeg gjør det jeg kan, og jeg jobber hardt for at mine barn skal få den støtten og oppfølgingen de trenger og har krav på (derfor PPT). Han skal forøvrig snart utredes mtp adhd/lærevansker da dette ligger til familien. 

Det jeg vil frem til, noen ganger er det ikke foreldrenes skyld, noen barn bare ER sånn.

Anonymkode: 7f7e4...d49

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet hva du snakker om. Har vært der. Var noen start problemet på skole pga minste var ikke helt som alle andre. Vi skilte og og far  oppførte seg litt snodig. ( viste seg å være autisme på både far  og datter) men før diagnose og bupa kom inn i bilde fikk vi 5 bv anmeldelse.  De undersøkte vi fikk noen sære tiltak som husmor spesialist  . Leier for hu yngste ( en autist på leier med mange ukjente . ) og tre uten noe. 4 ulike saksbehandlere . Er ikke irritert på bv de gjør jobben men fikk bare se helt nye der. Siste vi hadde var ei godt voksen dame som faktisk så oss. Og vi fikk bupa på laget. Men det er slitsom . Jeg hata barnehagen  og skolen . Var litt uheldig styrer på barnehagen ble lektor på skolen. Hun var veldig anti oss. Dette er nå 5 år siden. Vi bytta skole. Ikke hørt et pip fra bv .

Anonymkode: 425db...384

Så bra at det løste seg for dere, ingenting er bedre enn det <3 Håper det går bra med dere nå! De på BUP er fantastiske mennesker (det var de som "renvasket" oss), de ser barnet på en helt annen måte og med en helt annen kompetanse enn det BV gjør. 

Anonymkode: 7f7e4...d49

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også for barnevernet, og vet de bare gjør jobben sin, det er utrolig mange barn der ute som får god hjelp! Men når det er sagt så syns jeg også at de kan bli bedre til å se nyanser, til å se fremskritt og til å se innsats. Jeg er sikkert ikke verdens beste forelder, men jeg gjør det jeg kan, og jeg jobber hardt for at mine barn skal få den støtten og oppfølgingen de trenger og har krav på (derfor PPT). Han skal forøvrig snart utredes mtp adhd/lærevansker da dette ligger til familien. 

Det jeg vil frem til, noen ganger er det ikke foreldrenes skyld, noen barn bare ER sånn.

Anonymkode: 7f7e4...d49

Utfordringen er at adhd, autismespekter og omsorgssvikt har sammenfallende symptomer. Og bv har opplæring i å se etter omsorgssvikt. 

Jeg har mye godt å si om mitt samarbeid med bv, siste saksbehandler er også et trivelig og støttende menneske som gjennom vårt samarbeid har lært at selv om minst én forelder gjør det aller meste riktig, kan barnet bli 'feil' pga medfødt diagnose - i vårt tilfelle adhd. 

Dessverre hører vi langt mindre om saker som min (godt samarbeid til barnets beste) enn vi hører om 'feil' bv gjør som vi ikke vet om er feil fordi bv ikke kan uttale seg offentlig. 

Anonymkode: a9b7c...d80

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utfordringen er at adhd, autismespekter og omsorgssvikt har sammenfallende symptomer. Og bv har opplæring i å se etter omsorgssvikt. 

Jeg har mye godt å si om mitt samarbeid med bv, siste saksbehandler er også et trivelig og støttende menneske som gjennom vårt samarbeid har lært at selv om minst én forelder gjør det aller meste riktig, kan barnet bli 'feil' pga medfødt diagnose - i vårt tilfelle adhd. 

Dessverre hører vi langt mindre om saker som min (godt samarbeid til barnets beste) enn vi hører om 'feil' bv gjør som vi ikke vet om er feil fordi bv ikke kan uttale seg offentlig. 

Anonymkode: a9b7c...d80

Problemet jeg hadde med bv var de unge nyutdannede frøkene  vi fikk først.  De hadde ikke kunnkap om diagnoser og de utfordringene som følger med. Og sliter gjerne å se problemet.  De ser bare det ytre . Som barnet nekter å snakke . De tror at barnet har blitt truet til taushet  jeg viste at barnet slet å snakke med andre en familie ( selektiv mutisme) . Det hadde vært mye bedre om de nye ble satt sammen med de eldre for å lære . Jobbe to og to.  Men det gjør de sjelden.  Den vi hadde sist kunne faget sitt og avsluttet heksejakt . Med god hjelp fra bupa.

Anonymkode: 425db...384

[Måbarefåsiat...]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Problemet jeg hadde med bv var de unge nyutdannede frøkene  vi fikk først.  De hadde ikke kunnkap om diagnoser og de utfordringene som følger med. Og sliter gjerne å se problemet.  De ser bare det ytre . Som barnet nekter å snakke . De tror at barnet har blitt truet til taushet  jeg viste at barnet slet å snakke med andre en familie ( selektiv mutisme) . Det hadde vært mye bedre om de nye ble satt sammen med de eldre for å lære . Jobbe to og to.  Men det gjør de sjelden.  Den vi hadde sist kunne faget sitt og avsluttet heksejakt . Med god hjelp fra bupa.

Anonymkode: 425db...384

Ja, du hadde vel diagnosepapirer etc i orden. I slike saker skal BUP og BV samabeide, gjerne også fastlege.

[AnonymBruker]

De kom sånn etter vært . Vi var litt i prosessen.  Og du vet sikkert at sånt tar tid . 1 år før vi fikk en bekreftet diagnose og 1.5 for  å få alt på papir. 

Anonymkode: 425db...384

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Måbarefåsiat... skrev:

Ja, du hadde vel diagnosepapirer etc i orden. I slike saker skal BUP og BV samabeide, gjerne også fastlege.

De unge frøkene de gjorde ikke det. De stolte veldig på sin egen utdannng. Fastlege hjelper lite når han kun har sett ungen 1 gang.  Er aldri syk den ungen. Vi klagde på den ene av dem.  Hun ble tatt av saken .

Anonymkode: 425db...384

[AnonymBruker]

Høres veldig rart ut at sykehuset velger å melde dere til barnevernet pga dere fikk et virus og ble syke? Og man blir ikke plassert 3 måneder i institusjon fordi en familie ble syke?? Og veldig rart dere blir meldt flere ganger av forskjellige personer som ikke har noe med hverandre å gjøre? Det må jo være noe mer her du ikke forteller?

Anonymkode: ca0e4...8b2

[Måbarefåsiat...]

Just now, AnonymBruker said:

De unge frøkene de gjorde ikke det. De stolte veldig på sin egen utdannng. Fastlege hjelper lite når han kun har sett ungen 1 gang.  Er aldri syk den ungen. Vi klagde på den ene av dem.  Hun ble tatt av saken .

Anonymkode: 425db...384

Da må man gå i barnevernsloven og finne grunnlag.
Nei, kanskje man ikke kjenner fastlegen, men denne skal ha papirer fra andre helseinstiusjoner som BUP etc.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres veldig rart ut at sykehuset velger å melde dere til barnevernet pga dere fikk et virus og ble syke? Og man blir ikke plassert 3 måneder i institusjon fordi en familie ble syke?? Og veldig rart dere blir meldt flere ganger av forskjellige personer som ikke har noe med hverandre å gjøre? Det må jo være noe mer her du ikke forteller?

Anonymkode: ca0e4...8b2

Vi var syke, og var derfor ikke oppegående på sykehuset. Dette førte til sterk bekymring fra sykehus og BV. Når naboen sender falsk bekymring i tillegg, ja da sitter man der da. Er ingenting jeg ikke har fortalt. Institusjonsoppholdet bekreftet jo at vi hadde omsorgsevne og det samme gjorde BUP etter enda ytterligere undersøkelser og utredning.

Barnet utagerer, derfor ny melding nå halvannet år etter. Vi følger som sagt opp barnet med ppt og fastlege. 

Anonymkode: 7f7e4...d49

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi var syke, og var derfor ikke oppegående på sykehuset. Dette førte til sterk bekymring fra sykehus og BV. Når naboen sender falsk bekymring i tillegg, ja da sitter man der da. Er ingenting jeg ikke har fortalt. Institusjonsoppholdet bekreftet jo at vi hadde omsorgsevne og det samme gjorde BUP etter enda ytterligere undersøkelser og utredning.

Barnet utagerer, derfor ny melding nå halvannet år etter. Vi følger som sagt opp barnet med ppt og fastlege. 

Anonymkode: 7f7e4...d49

Har aldri noensinne vært borti noen som har vært nødt til å bo på institusjon med barna. Da skal det mye til altså. Er dere veldig unge? Tidligere problemer med rus el.l?

Anonymkode: 09dc5...dbd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har aldri noensinne vært borti noen som har vært nødt til å bo på institusjon med barna. Da skal det mye til altså. Er dere veldig unge? Tidligere problemer med rus el.l?

Anonymkode: 09dc5...dbd

Nei, ingen verdens ting, ikke drikker vi heller og vi er i normal etableringsalder. Vi ble fortalt at hjemmebesøket gikk bra (var dog i en 3mnd persiode vi bodde hos mamma på grunn av massiv vannlekkasje), men i møtet snudde de helt og sa at "på bakgrunn av meldingene må dere dra på denne institusjonen for å utredes". Vi kom jo derfra med barna våre, 80% av de som var der ble fratatt. Oppfølgingen fra BUP gikk også strålende, BUP var til og med hjemme og filmet samspillet og sa at "her er det ingenting galt". Derfor ble saken avsluttet og ingen skade skjedd. Som sagt jeg er glad barnevernet gjør jobben sin, men de må likevel evne å se nyanser når vi også har det skriftlig fra BUP at alt er i skjønneste orden.

Anonymkode: 7f7e4...d49

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi var syke, og var derfor ikke oppegående på sykehuset. Dette førte til sterk bekymring fra sykehus og BV. Når naboen sender falsk bekymring i tillegg, ja da sitter man der da. Er ingenting jeg ikke har fortalt. Institusjonsoppholdet bekreftet jo at vi hadde omsorgsevne og det samme gjorde BUP etter enda ytterligere undersøkelser og utredning.

Barnet utagerer, derfor ny melding nå halvannet år etter. Vi følger som sagt opp barnet med ppt og fastlege. 

Anonymkode: 7f7e4...d49

Sykehuset sender da ikke bekymringsmelding bare av den grunn. 

Anonymkode: b439a...505

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Sykehuset sender da ikke bekymringsmelding bare av den grunn. 

Anonymkode: b439a...505

Du må tro det du vil, men det gjorde de faktisk. Jeg var syk, trøtt og uopplagt. Mannen var det samme i tillegg til å ha et helt rødt øyeeple (sprengte blodkar på grunn av viruset). Barnet var syk, uopplagt, ikke responderende. Sykehuset begikk mange feil under vårt opphold, de nektet mannen å gå ned på legevakta for behandling, de sjekket ikke crp på barnet så han ble sykere og sykere, crp var skyhøy før de fant ut at han hadde pneumoni i tillegg til viruset. Vi kommer aldri til å dra på dette sykehuset igjen, det er ikke første gangen de gjør feil. Vi har null tiltro til sykehuset lenger. 

Ja det høres sikkert sykt ut, men sånn er det dessverre. 

Anonymkode: 7f7e4...d49

[AnonymBruker]

Dette er forøvrig Sykehuset i Skien. Hvis noen lurer

Anonymkode: 7f7e4...d49

[AnonymBruker]

Jeg ble meldt til BV av en hevnfull eks, flere ganger. Både med navn og anonymt. Heldigvis traff jeg på kloke mennesker i BV, som kjapt gjennomskuet situasjonen, men det var virkelig en påkjenning likevel. 

Flere år etter dette hadde vi noen utfordringer med yngstemann. Han lå etter i utviklingen, og var svært så vilter på skolen. Ppt kom vi i gang hos i andre klasse. Jeg ba om utredning også hos BUP, men skolen ga rapport på at de mente det ikke var nødvendig, og for tidlig, selv om Ppt også mente han burde utredes der. Vi fikk imidlertid avslag på bakgrunn av at skolen ikke mente det var nødvendig i sin rapport. 

Så begynte det en ny lærer, og jeg hadde en veldig åpen og ærlig samtale med henne om mine bekymringer. Dumme meg nevnte også det at jeg var ekstra bekymret for å bli stemplet som en dårlig mor, fordi jeg tidligere hadde blitt trakassert av en eks, som meldte meg til BV. Dette var i mine tanker så avvist og tilbakelagt at det ikke falt meg inn at det kunne bli brukt mot meg.

Så hørte jeg ingenting. Fikk ikke engang svar på mine mail om hvordan det gikk på skolen. Jeg stusset over det, men tenkte at hun sikkert hadde mye å gjøre, og når man har et barn som det har vært endel med, så tenker man nærmest at intet nytt er godt nytt. Siden jeg ikke hørte noe måtte han vel oppføre seg, håpet jeg. 

Så smalt bomben på en utviklingssamtale. Hun fant min sønns oppførsel og oppfølging så bekymringsverdig at hun ville sende en melding til BV. Begrunnelsen til dårlig oppfølging var så merkelig at jeg der og da ikke forsto noen ting, og da jeg gråtende gjentok dem for en venninne begynte hun faktisk å le. Ikke av situasjonen, men av grunnene lærer hadde ramset opp. 

Lang historie kort : Lærer forsto visst selv at begrunnelsene var helt på jordet, for hun endret forklaring til BV hele tre ganger. Det endte faktisk med at læreren måtte slutte, og skolen måtte gi meg en uforbeholden unnskyldning. Etter påtrykk fra BV. Og så fikk gutten omsider utredning av BUP.

Han har lærevansker og ADHD, og med medisiner og tilrettelegging er han nå en mønsterelev. Verdens herligste gutt også, som liker alle, og er svært høflig og kjærlig. 

Hva det ble av den læreren vet jeg ikke. Jeg så henne heldigvis aldri igjen. Men jeg har lært min lekse, å aldri nevne BV til noen jeg ikke kjenner godt. Jeg har svært god erfaring med menneskene i BV, men noen mennesker har visst lyst til å se det verste i ting, og tolke alt negativt, dersom de hører ordet Barnevernet. Ingen røyk uten ild, tenker de, og noen- som den læreren - er da til og med tilbøyelig til å lage seg "bevis" som ikke finnes. 

Anonymkode: 2c1e6...fce