Gå til innhold
AnonymBruker

Jeg trodde aldri han skulle angre

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hei. Håper noen tar seg tid å lese 

Jeg og eksen hadde vært sammen i 7 mnd i min hjemby i fjor da han studerte og jeg jobbet. Vi hadde det veldig bra og det funket fint og vi hadde hvert vår å styre med og møttes hver kveld og fant på ting i helgene.

i fjor i august skulle han gå master og flytte til en større by og lurte på om jeg ville prøve å flytte sammen med han dit. Etter mye tenking sa jeg ja og søkte jobb og fikk med en gang fast stilling. Det gikk fint de første ukene og trivdes i jobben men månedene gikk og jeg slet må å få meg nettverk og bodde langt unna familie. 

Han brukte veldig mye tid på skole og det også i helgene og dette med at jeg ikke fikk nettverk slet på forholdet. Jeg så det påvirket han veldig. Dette førte til at jeg før senvakter når han var på skolen overspiste og kastet opp for å fylle tomrommet mitt.

i januar i år ble det for mye for oss begge at vi fant ut at det beste var at jeg sykemeldte meg og reiste hjem to uker til min hjemby til familien min. Jeg var langt nede da og han følte han mer ble som en ansvarsperson for meg enn kjæreste og følte ikke det samme lenger selv om han fortsatt var gla i meg. Så han sa da at forholdet måtte ta slutt. Dette tok jeg tungt og etter to uker hos familien bodde vi sammen i to uker slik at jeg fikk jobbet ut oppsigelsestiden. Han sa han fortsatt brydde seg om meg men at dette ikke fungerte.

Men dagen før jeg flyttet fikk han også reaksjon og han som aldri gråter eller viser følelser gråt.

De første ukene hjemme i hjembyen var tunge og jeg måtte bo hos pappa en stund. Vi fortsatte å holde litt kontakt på tlf som venner men dette var egentlig mest tungt og sårt, så hans forslag for at jeg skulle komme meg videre var å ha mindre kontakt og ikke ringes ofte og meldes mindre.

Med tiden føler jeg dette har hjulpet meg og jeg har følt meg sterkere og er med venner, på byen og danser og flørter og nå flyttet inn i min egen leilighet.

Men for en uke siden fikk jeg melding fra han at han fortsatt er gla i meg og at jeg ikke er glemt. Dagen etter ringtes vi og det kom frem at når det gikk lang tid uten kontakt hadde han det jævlig og tungt og trodde jeg hadde gått videre og funnet ny kjæreste. Dette fikk han til å innse at han fortsatt føler noe for meg og ikke ønsker å finne noen annen dame. Han var usikker om han ville si dette til meg da han ikke vil fucke med hodet mitt.

Han skal jobbe her i sommer i 2 mnd og han ønsker at vi møtes en dag i løpet sv sommeren for å prate og se hva som skjer. Og evt kanskje avstandsforhold kan fungere i ett år som han har igjen av studiet.

Jeg føler hodet mitt er litt fucked for jeg har fortsatt følelser for han men er redd for at jeg skal bli lei meg igjen da jeg har klart å reise meg opp igjen.

Så jeg er både gla og redd og litt trist nå for tiden. Hva tenker dere? Er det lurt å treffes i sommer og se hva som skjer? Eller burde jeg bare gå videre?

 

Hilsen forvirret jente 28

Anonymkode: 97737...afa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Unnskyld meg men han her dropper du.

Jeg og kjæresten hadde vært sammen i litt under et år da livet ble veldig vanskelig for meg, her var også spiseforstyrrelser involvert. Jeg var alltid så redd for at han skulle bli skremt vekk av presset. Men han ble ikke skremt, han steppa opp. Støttet meg, fikk meg til å føle meg normal når jeg var redd han syntes jeg var unormal, gav vanskene motstand når det trengtes. Hadde han bare gitt opp når det ble tøft, så er jeg glad han hadde gjort det for en sånn pinglemann ville jeg aldri hatt. 

Du fortjener en partner, ikke en som vil ha noe lett på sida å forsyne seg av når han har behov.

Anonymkode: f471c...311

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Valmuefrø

Det anonym skriver over her er spot on. 

Han har fått prøvd ut singellivet, det fungerte ikke helt etter planen og han kommer krypende tilbake. Et forhold er gode tider og dårlige tider, men det er i de dårlige tidene du ser hvem du har med deg i krigen. Det jeg kan garantere er at det kommer andre motbakker som trolig er brattere, skal han gi opp da også? 

Å ville ha en kjæreste som kun er positivt tilskudd i livet er ikke realistisk og jeg tror du gjør deg en tjeneste med å bare fortsette på ditt nye liv. Uten han.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Takk for svar!

Flere som har erfaring/innspill?

Ts 

Anonymkode: 97737...afa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Er forsåvidt enig med de som skriver over. Hvorfor er du plutselig bra nok nå, i forhold til sist gang? Vil han egentlig ha deg, eller bare savner han å ha noen? 

Følg magefølelsen :) 

Anonymkode: d55dc...532

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Når du er så utrolg svak bør du vokse deg sterkere alene. Du kan ikke bæres gjennom livet.

Anonymkode: ea703...03a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Tviler ikke på at han er oppriktig. Tviler heller ikke på at det går i dass neste gang livet byr på problemer.

Anonymkode: fae92...41d

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Ts her.

Han har hele tiden brydd seg om meg, men han sa han ikke følte noe romantisk for meg i Jan/feb da det var tøft og vi var begge så utbrent av sånn det ble å bo i den byen og sammen der. Og slik som jeg ble av å bo langt fra familie og venner påvirket det forholdet. Han sier han nå forstår hvordan jeg har hatt det da han nå også sliter med å få nettverk der. Han sier han føler det ikke føles rett og legge lokk over det hele. Han skjønner også at det kan være sjanse for at jeg ikke føler noe og ikke vil noe mere pga det som har skjedd tidligere i år hvis vi møtes.

 

Synes dette er vanskelig fordi det frister å møte han, men det er samtidig skummelt.

Jeg har blitt så sterk på disse mnd og han sier han blir rørt av å se hvordan jeg har taklet alt dette som har skjedd.

Setter pris på flere tilbameldinger.

 

Anonymkode: 97737...afa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Håper noen tar seg tid å lese 

Jeg og eksen hadde vært sammen i 7 mnd i min hjemby i fjor da han studerte og jeg jobbet. Vi hadde det veldig bra og det funket fint og vi hadde hvert vår å styre med og møttes hver kveld og fant på ting i helgene.

i fjor i august skulle han gå master og flytte til en større by og lurte på om jeg ville prøve å flytte sammen med han dit. Etter mye tenking sa jeg ja og søkte jobb og fikk med en gang fast stilling. Det gikk fint de første ukene og trivdes i jobben men månedene gikk og jeg slet må å få meg nettverk og bodde langt unna familie. 

Han brukte veldig mye tid på skole og det også i helgene og dette med at jeg ikke fikk nettverk slet på forholdet. Jeg så det påvirket han veldig. Dette førte til at jeg før senvakter når han var på skolen overspiste og kastet opp for å fylle tomrommet mitt.

i januar i år ble det for mye for oss begge at vi fant ut at det beste var at jeg sykemeldte meg og reiste hjem to uker til min hjemby til familien min. Jeg var langt nede da og han følte han mer ble som en ansvarsperson for meg enn kjæreste og følte ikke det samme lenger selv om han fortsatt var gla i meg. Så han sa da at forholdet måtte ta slutt. Dette tok jeg tungt og etter to uker hos familien bodde vi sammen i to uker slik at jeg fikk jobbet ut oppsigelsestiden. Han sa han fortsatt brydde seg om meg men at dette ikke fungerte.

Men dagen før jeg flyttet fikk han også reaksjon og han som aldri gråter eller viser følelser gråt.

De første ukene hjemme i hjembyen var tunge og jeg måtte bo hos pappa en stund. Vi fortsatte å holde litt kontakt på tlf som venner men dette var egentlig mest tungt og sårt, så hans forslag for at jeg skulle komme meg videre var å ha mindre kontakt og ikke ringes ofte og meldes mindre.

Med tiden føler jeg dette har hjulpet meg og jeg har følt meg sterkere og er med venner, på byen og danser og flørter og nå flyttet inn i min egen leilighet.

Men for en uke siden fikk jeg melding fra han at han fortsatt er gla i meg og at jeg ikke er glemt. Dagen etter ringtes vi og det kom frem at når det gikk lang tid uten kontakt hadde han det jævlig og tungt og trodde jeg hadde gått videre og funnet ny kjæreste. Dette fikk han til å innse at han fortsatt føler noe for meg og ikke ønsker å finne noen annen dame. Han var usikker om han ville si dette til meg da han ikke vil fucke med hodet mitt.

Han skal jobbe her i sommer i 2 mnd og han ønsker at vi møtes en dag i løpet sv sommeren for å prate og se hva som skjer. Og evt kanskje avstandsforhold kan fungere i ett år som han har igjen av studiet.

Jeg føler hodet mitt er litt fucked for jeg har fortsatt følelser for han men er redd for at jeg skal bli lei meg igjen da jeg har klart å reise meg opp igjen.

Så jeg er både gla og redd og litt trist nå for tiden. Hva tenker dere? Er det lurt å treffes i sommer og se hva som skjer? Eller burde jeg bare gå videre?

 

Hilsen forvirret jente 28

Anonymkode: 97737...afa

Hvis han ikke tåler deg på ditt verste så fortjener han deg ikke på ditt beste.

Anonymkode: 54469...b4f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest PeleWasShite
15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis han ikke tåler deg på ditt verste så fortjener han deg ikke på ditt beste.

Anonymkode: 54469...b4f

En bedriten unnskyldning bedritne jenter bruker for å kunne være enda mer bedritne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 minutt siden, PeleWasShite skrev:

En bedriten unnskyldning bedritne jenter bruker for å kunne være enda mer bedritne.

Har kun brukt den ovenfor min mor. Kall meg hva du vil, men tåler du ikke at jeg har dårlige dager så får du ikke lov å ha meg på mine gode dager. Livet er slik at man ofte får mange dårlige perioder og dager. Da kaster ikke jeg bort tiden min på en som rømmer hver gang livet blir litt tøft. Så bedriten er jeg.

Anonymkode: 54469...b4f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Beklager men han der er et rasshøl som bare liker deg når du har det bra. Han kommer bare til å svikte deg hver eneste gang du trenger han mest. Drit i han og finn en mann som du kan stole på. Det trenger alle, og du mer enn noen siden du reagerer med selvskading når du blir utrygg/mistrives.

Anonymkode: ddd3f...128

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest PeleWasShite
Skrevet (endret)
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har kun brukt den ovenfor min mor. Kall meg hva du vil, men tåler du ikke at jeg har dårlige dager så får du ikke lov å ha meg på mine gode dager. Livet er slik at man ofte får mange dårlige perioder og dager. Da kaster ikke jeg bort tiden min på en som rømmer hver gang livet blir litt tøft. Så bedriten er jeg.

Anonymkode: 54469...b4f

Klassisk selvberettiget pisspreik.

"Om du ikke tåler en knyttneve i trynet, så fortjener du ikke kyss og klem heller!".

Endret av PeleWasShite

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
1 minutt siden, PeleWasShite skrev:

Klassisk selvberettiget pisspreik.

"Om du ikke tåler en knyttneve i trynet, så fortjener du ikke kyss og klem heller!".

Til gjengjeld er jeg en vanvittig støttende og omsorgsfull person som tåler dine dårlige dager 😊

Anonymkode: 54469...b4f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
FrodeF
5 timer siden, Valmuefrø skrev:

Det anonym skriver over her er spot on. 

Han har fått prøvd ut singellivet, det fungerte ikke helt etter planen og han kommer krypende tilbake. Et forhold er gode tider og dårlige tider, men det er i de dårlige tidene du ser hvem du har med deg i krigen. Det jeg kan garantere er at det kommer andre motbakker som trolig er brattere, skal han gi opp da også? 

Å ville ha en kjæreste som kun er positivt tilskudd i livet er ikke realistisk og jeg tror du gjør deg en tjeneste med å bare fortsette på ditt nye liv. Uten han.

Det er ikke spot on i det hele tatt. 

TS var i seriøs mental ubalanse og måtte komme seg vekk fra byen typen studerte i. Han gjorde hele rett i å overtale henne om å reise hjem og bli frisk. Hadde hun blitt værende ville hun antageligvis blitt mye sykere, med eller uten hans hjelp. 

Typen gjorde henne en stor tjeneste og hun burde være evig takknemlig. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest PeleWasShite
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager men han der er et rasshøl som bare liker deg når du har det bra. Han kommer bare til å svikte deg hver eneste gang du trenger han mest. Drit i han og finn en mann som du kan stole på. Det trenger alle, og du mer enn noen siden du reagerer med selvskading når du blir utrygg/mistrives.

Anonymkode: ddd3f...128

Og hvem i huleste heiteste er det som skal gidde å forholde seg til det, mener du? Innse det først som sist: Kjærligheten mellom to voksne mennesker kommer alltid med en masse betingelser. Når betingelsene brytes, forsvinner også kjærligheten. En slik betingelse kan f.eks. være at man ikke påfører den andre parten en masse drama, stress og dårlig samvittighet. Den eneste formen for betingelsesløs kjærlighet som eksisterer er fra foreldre til sine barn. Men for voksne seg i mellom gjelder det å gjøre seg verdt det, og da kan man ikke være et mentalt vrak og forvente kjærlighet.

 

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til gjengjeld er jeg en vanvittig støttende og omsorgsfull person som tåler dine dårlige dager 😊

Anonymkode: 54469...b4f

Og jeg er veldig flink på å lytte og trøste etter at jeg har slått :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Wow - virker som alle her kjenner eksen, siden de vet hvilket rasshøl han er.... 

Det må være lov å bli usikker på et forhold, når TS ikke trivdes og eksen ikke visste noen annen løsning enn å gjøre det slutt. Mange gjør feil, men er ikke rasshøl for det om. Det er ikke sikkert eksen har sett på en annen jente engang i denne perioden!

TS hvis du føler han er oppriktig, og føler det er rett, så hold kontakten. Ta tiden til hjelp. Kanskje gikk dere for fort frem sist gang med å flytte sammen og for deg i en annen by hvor du ble mye alene. Lykke til :)

Anonymkode: ebfb0...928

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Lett å se hvem som er kvinner og menn sine svar i denne tråden..:fart2:

Anonymkode: 0c31b...a82

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Valmuefrø
5 timer siden, FrodeF skrev:

Det er ikke spot on i det hele tatt. 

TS var i seriøs mental ubalanse og måtte komme seg vekk fra byen typen studerte i. Han gjorde hele rett i å overtale henne om å reise hjem og bli frisk. Hadde hun blitt værende ville hun antageligvis blitt mye sykere, med eller uten hans hjelp. 

Typen gjorde henne en stor tjeneste og hun burde være evig takknemlig. 

Ts er ikke et barn som kan sendes vekk fordi han mener det er det beste for henne. At hun ikke kunne bo et sted som påvirket henne i så stor grad er jo selvsagt. Et forhold er et samarbeid. Det finnes andre metoder å løse et problem på enn å be en person flytte ut. Man må ikke bo sammen for å være sammen. 

Mener heller ikke at man skal bli k et forhold hvor det er mye psykisk sykdom for enhver pris. Men jeg synes dette problemet hadde flere forskjellige løsninger, likevel hoppet fyren rett på «det er slutt». Sånn person blir man garantert kvitt flere ganger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det TS trenger er å bli voksen og lære å greie seg på egen hånd uten å begynne med selvskading bare fordi hun bor på et nytt sted og føler seg litt ensom.

Anonymkode: 7924d...c84

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her