AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #1 Skrevet 14. mai 2018 Nå har altså skolene begynt å se på alternative løsninger for å få bukt på karakterpress, da dette er ganske ressurskrevende for både skolen og samfunnet. Ved UiO, så er det bare 20% av jusstudentene som blir ferdige innen 5 år. Etter 7 år er nesten 60% ferdige. Det sløses rett og slett for mye tid og energi på forbedringer av karakterer, da mange arbeidsgivere "krever" A eller B. Derimot sier UiT at de bare har et par stk. hvert år som går ut med A snitt (flere A enn B). Noen løsninger virker å være emnesperre, der du ikke kan ta igjen eksamen fra tidligere år. Eventuelt kuttet helt ned på kontinuasjon og ekstra forsøk, spesielt om du allerede står på fag. Personlig mener jeg at det vil være en positiv ting å innføre slike ting. Dersom dagens trend fører til kunstig høyt snitt, så vil jo bare snittet gå ned, som igjen fører til at arbeidsgivere må sette ned snittet - da det rett og slett ikke uteksamineres nok kandidater som ligger på A / B. Men nå skal det sies at UiT og UiO vist har snittkarakter på rundt C / D - Svak C. Jusstudenter frykter nye eksamensregler: – Veldig mange er veldig sinte og redde Studentopprør mot nye jussregler Anonymkode: f1e72...caa 2
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #2 Skrevet 14. mai 2018 Å innføre en sperre for å ta igjen eksamener vil nok bare føre til enda mer karakterpress, siden man ikke har like god mulighet til å ev forbedre dersom det skulle gå dårlig, og dermed har mindre tid å prestere på. Selv kunne jeg absolutt tenkt meg ordningen de har på medisin, hvor man bare får bestått/ikke bestått. Anonymkode: 08bf1...806 5
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #3 Skrevet 14. mai 2018 26 minutter siden, AnonymBruker said: Selv kunne jeg absolutt tenkt meg ordningen de har på medisin, hvor man bare får bestått/ikke bestått. Anonymkode: 08bf1...806 Synes nå det er mest rettferdig at de med de beste karakterene får førstevalget når det kommer til jobber og at det ikke går på nettverk.. I tillegg så er det jo en del jobber som krever sterke faglige evner og høy arbeidskapasitet. I de jobbene er nok de med de beste karakterene bedre egnet. Til hovedinnlegget. Synes man trenger noen kontemuligheter for man kan være uheldig med eksamen eller sensuren. Har selv klaget på en C-karakter og endt med en A. Om universitetet fjerner kontemulighetene så bør det stilles vesentlig høyere krav til de som sensurerer eksamen. Anonymkode: 0065e...245 3
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #4 Skrevet 14. mai 2018 43 minutter siden, AnonymBruker skrev: Å innføre en sperre for å ta igjen eksamener vil nok bare føre til enda mer karakterpress, siden man ikke har like god mulighet til å ev forbedre dersom det skulle gå dårlig, og dermed har mindre tid å prestere på. Selv kunne jeg absolutt tenkt meg ordningen de har på medisin, hvor man bare får bestått/ikke bestått. Anonymkode: 08bf1...806 Dette signerer jeg under på. Studiemiljøet blir også mye bedre når det ikke er et slikt karakterpress. Studentene vil jobbe sammen for å trekke alle opp og fremover i stedet for å holde fast på sitt studierelevant materiale og jobbe mot hverandre. Jeg unner jusstudenter en rausere studiehverdag. Men et problem er jo hvordan man skal differensiere studentene. Tidligere ble turnusplass fordelt etter trekk, men nå er det søknadsbasert. Det skaper et stort problem for arbeidsgiverne, og også søkerne som ikke alltid opplever at tildelingen skjer rettferdig. Det begynner å bli et større press på medisinstudenter å få jobberfaring som lege før man er ferdigutdannet. Jeg kan ikke helt se for meg hvordan det blir på jussen. Kanskje det blir et enda større press på å få internships etc.? Samtidig er jeg helt for ordningen med bestått/ikke bestått på medisin, og håper det forblir slik i hvert fall for min studietid. Anonymkode: 1423b...10c
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #5 Skrevet 14. mai 2018 Jusstudiet var tidligere 6 år, kanskje det heller var en grov tabbe å korte det ned til 5 år. Det viser seg jo at mange jusstudenter er i praksis, enten via JURK, Jussbuss eller internship, som bidrar til tregere gjennomstrømning. Hvis fakultetet får til en gradvis avvikling, som ikke rammer de studentene som studerer nå mye hardere enn både de før og etter, så kan de få på plass nye ordninger på et mer rimelig vis. Men håndteringen har vært svært uproffesjonell fra fakultetets side, og skapt mye usikkerhet blant tusenvis av studenter, som de har ansvar for. Anonymkode: 8c627...bf3
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #6 Skrevet 14. mai 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Å innføre en sperre for å ta igjen eksamener vil nok bare føre til enda mer karakterpress, siden man ikke har like god mulighet til å ev forbedre dersom det skulle gå dårlig, og dermed har mindre tid å prestere på. Selv kunne jeg absolutt tenkt meg ordningen de har på medisin, hvor man bare får bestått/ikke bestått. Anonymkode: 08bf1...806 Hvordan får du det til å stemme? Ja, det kan hende at man føler at karakterpresset blir verre, men i neste omgang vil snittet fra avgangselevene sannsynligvis gå ned når man eksempelvis ikke kan ta opp igjen en bestått eksamen flere ganger. I dag er det jo slik, som artikkelen også peker på, at de som nærmer seg slutten av studiet og velger å bruke av forsøkene for å ta opp igjen noen emner, får en uforholdsmessig stor fordel sammenlignet med de mer ferske studentene. Både det å ta samme emne på nytt og generelt ha blitt mer reflektert og bedre i faget vil jevnt over føre til et høyere snitt blant de som tar emner på nytt, noe som igjen høyner avgangssnittet og forventninger hos arbeidsgivere. Over tid vil det i mine øyne være bedre at "snittet ligger der det skal ligge", dvs. at den reflekterer karaktersnittet ved første gangs forsøk (gitt bestått selvfølgelig) for alle. Anonymkode: 05bd4...798 6
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #7 Skrevet 14. mai 2018 Er litt delt egentlig, på en måte vil det være mye større press om man bare får prøve en gang - da blir det nok en del som ser oppgaven og velger å levere blankt slik at de får konte. Sensur kan også føles urettferdig noen ganger. Noen går fra C til A og andre skulle kanskje hatt en B men får D.. kan aldri vite hvor rettferdig det egentlig er og spesielt ikke når man må greie det på et forsøk. Godkjent/ikke godkjent er veldig behagelig for studentene, og synes selv jeg lærer mye her da det ikke er samme press for å kun lese til eksamen men man kan samarbeide og lære seg mye mer utover det man skal. På en annen side er det mange late studenter, og det er kjipt at Per som ikke gidder gjøre noe får godkjent når jeg kan alt godt og får det samme som han. Da synes jeg godkjent f.eks må ligge på en C/D (minst) og ikke en svak E. På studentweb ser jeg allerede at det står "ta om igjen" på mine B'er, det har jeg ikke tenkt å gjøre (jeg studerer ikke noe som krever toppkarakterer).. men kan tenke meg at studenter som føler et vanvittig press føler at de MÅ gjøre dette. Vi er jo også vant med at man kan ta opp fag så mange ganger man vil på VGS, noen bruker mange mange år på å komme inn på medisin. Argumentet er da gjerne at man var ung og dum, har vært rammet av sykdom eller noe annet og fortjener en sjanse til å bevise at man kan. Synes nesten det er tristere at unge mennesker må bruke 2-10 år på å ta opp fag fordi snittene er kunstig høye. vanskelig egentlig, de mest attraktive arbeidsgiverne ønsker jo de beste uansett - ser for meg at mange som kan ha hatt sykdom/kriser o.l mister sjansen fordi de et semester fikk C og D og ikke har mulighet til å ta opp igjen. Anonymkode: da936...b0c
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #8 Skrevet 14. mai 2018 Men det er noe jeg ikke skjønner. Det sies at snittet ligger på C / Svak C / D ved UiT og UiB, og en kan jo anta at dette også er tilfellet for UiO. Hvert år tas det opp ca 800 studenter, slik at det naturligvis er ca. samme mengde som blir uteksaminert. Om vi lar studentene får en sjanse på eksamen, så kan vi jo anta at karakterene blir å være normalfordelte rundt C. De fleste jusstudentene jeg kjenner jobber ganske hardt som det er, og jeg nekter å tro at majoritetene blir å jobbe seg til A / B snitt - det oppgis jo ved f.eks UiT at bare et håndfull av studentene ligger på det nivået. Dette virker å stemme bra med normalfordelingen: Dersom du har 120 studenter, sentrert rundt en svak C, så ligger ca 5% av studentene på A og B, dvs. 5-10 stk. Her snakker vi dårligste karakter B, beste karakter A. Dette ser ut til å stemme med data som UiT ga. Viderefører vi denne statistikken til å dekke hele landet, vil det si at for hver 1000 studenter som blir uteksaminert hvert år, så skal bare rundt 50 stykker ligger på A - B i snitt. Fra denne artikkelen kommer det fram at utenriksdepartementet alene ansetter rundt 15 stk hvert år, som alle må ligge på minimum B i snitt. Så har du alle de andre arbeidsgiverne som krever A / B. Dette regnestykket går jo ikke opp. De mest selektive arbeidsgiverne må jo bare begynne å fire på kravene, da det rett og slett ikke vil uteksamineres nok kandidater til å dekke deres behov, og som også innfrir kravene om A / B snitt. På toppen av alt vil jo noen av de flinkeste studentene forsvinne til akademia, da det som regel er krav om minimum B i snitt for å bli stipendiat. Kort fortalt: Dersom vi tvinger studentene til å bare prøve 1-2 ganger (ordinær + eventuell kont., ingen 2-3 ordinært forsøk), så vil snittet droppe, og arbeidsgiverne må også droppe på kravene. De vil jo fortsatt få de flinkeste kandidatene (finnes alltid de 5% som greier å score best på første forsøk), men må også velge mer blant normal "pluss" studentene. Dette kan jo igjen på sikt føre til at arbeidsgiverne ser på andre kvaliteter enn bare karakterer. Det er ingen hemmelighet at mange arbeidsgivere pr. i dag nesten utelukkende ser på karakterene dine, i denne bransjen. Jo, kan jo være at det blir mer press, fordi folk må gjøre det best mulig på første forsøk, men jeg har ingen tro på at majoriteten av jusstudenter kommer til å fordoble arbeidsbelastningen sin over natten. Anonymkode: f1e72...caa 3
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #9 Skrevet 14. mai 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Dette signerer jeg under på. Studiemiljøet blir også mye bedre når det ikke er et slikt karakterpress. Studentene vil jobbe sammen for å trekke alle opp og fremover i stedet for å holde fast på sitt studierelevant materiale og jobbe mot hverandre. Jeg unner jusstudenter en rausere studiehverdag. Men et problem er jo hvordan man skal differensiere studentene. Tidligere ble turnusplass fordelt etter trekk, men nå er det søknadsbasert. Det skaper et stort problem for arbeidsgiverne, og også søkerne som ikke alltid opplever at tildelingen skjer rettferdig. Det begynner å bli et større press på medisinstudenter å få jobberfaring som lege før man er ferdigutdannet. Jeg kan ikke helt se for meg hvordan det blir på jussen. Kanskje det blir et enda større press på å få internships etc.? Samtidig er jeg helt for ordningen med bestått/ikke bestått på medisin, og håper det forblir slik i hvert fall for min studietid. Anonymkode: 1423b...10c Karakterer er vel på vei inn igjen på medisin? På UiO, om jeg ikke tar feil? Snakket med en som hadde gått medisin på et universitet uten karakterer, og han sa at det var veldig mye press på studentene for å skaffe seg praksis, slik at de senere skulle få turnus. Så det førte til mindre lesing og mer jobbing. Vet ikke om det var slik det var tenkt... Personlig tenker jeg at karakterer er bedre enn alternativet, som er trynefaktor, kontakter og voldsomt press på å få praksis. På bekostning av lesing. Anonymkode: b8667...ddb 3
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #10 Skrevet 14. mai 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Karakterer er vel på vei inn igjen på medisin? På UiO, om jeg ikke tar feil? Snakket med en som hadde gått medisin på et universitet uten karakterer, og han sa at det var veldig mye press på studentene for å skaffe seg praksis, slik at de senere skulle få turnus. Så det førte til mindre lesing og mer jobbing. Vet ikke om det var slik det var tenkt... Personlig tenker jeg at karakterer er bedre enn alternativet, som er trynefaktor, kontakter og voldsomt press på å få praksis. På bekostning av lesing. Anonymkode: b8667...ddb UiT og NTNU setter seg per dags dato på bakbeina. Karakterer vil ikke ha en reell betydning før alle studiestedene innfører graderte karakterer. Problemet er som nevnt det å differensiere studentene slik at det å ha erfaring som turnuslegevikar er helt essensielt for å få turnus/LiS1 (med mindre man har gode kontakter). Men det var ikke slik tidligere da det var loddtrekkning. Da var cand. med det eneste kravet, så fikk man bare et nummer og hvor og når du fikk turnusplass var tilfeldig. Medisinstudiet går nok i retning karakterer nå på grunn av hvordan det har blitt (dessverre). Anonymkode: 1423b...10c
Gjest Solsmil Skrevet 14. mai 2018 #11 Skrevet 14. mai 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Godkjent/ikke godkjent er veldig behagelig for studentene, og synes selv jeg lærer mye her da det ikke er samme press for å kun lese til eksamen men man kan samarbeide og lære seg mye mer utover det man skal. På en annen side er det mange late studenter, og det er kjipt at Per som ikke gidder gjøre noe får godkjent når jeg kan alt godt og får det samme som han. Da synes jeg godkjent f.eks må ligge på en C/D (minst) og ikke en svak E. Anonymkode: da936...b0c I forhold til medisinstudiet, der de har kun godkjent/ikke godkjent, så har jeg forstått det slik at du må ha en score tilsvarende en viss karakter (la oss si C) for å få godkjent. Det holder ikke med det som vanligvis blir ansett som bestått altså E.
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #12 Skrevet 14. mai 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: UiT og NTNU setter seg per dags dato på bakbeina. Karakterer vil ikke ha en reell betydning før alle studiestedene innfører graderte karakterer. Problemet er som nevnt det å differensiere studentene slik at det å ha erfaring som turnuslegevikar er helt essensielt for å få turnus/LiS1 (med mindre man har gode kontakter). Men det var ikke slik tidligere da det var loddtrekkning. Da var cand. med det eneste kravet, så fikk man bare et nummer og hvor og når du fikk turnusplass var tilfeldig. Medisinstudiet går nok i retning karakterer nå på grunn av hvordan det har blitt (dessverre). Anonymkode: 1423b...10c Karakterer vi jo ha en viss betydning allerede for de studentene som har karakterer, og det er ganske mange. Turnusordningen slik den var før var jo ikke en motivator for å legge ned en innsats på studiene, det er jo veldig kunstig at jobber skal deles ut etter loddtrekning! Da ble da også endel sykehus stuck med kandidater de aldri ville ansatt, som knapt kunne norsk. Nå som turnus er søknadsbasert og dermed ligner arbeidslivet forøvrig, er det mye mer naturlig at medisin igjen får karakterer. Jeg har opplevd både å gå på studier med karakterer og uten. For meg var det demotiverende ikke å få karakterer, da kunne jeg bare spekulere i hvor lite jeg måtte lese for å stå. Mens hvis jeg måtte jobbe litt for å få en A, så la jeg ned den innsatsen hvis jeg så at den innsatsen lønte seg. Flinke studenter bør få uttelling for innsatsen sin. Medisin er ikke det eneste studiet med overachievers akkurat, og jeg ser igjen grunn til at de skal spesialbehandles. Jeg sier ikke at systemet med karakterer er perfekt, men jeg tror alternativet er verre. Anonymkode: b8667...ddb 4
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #13 Skrevet 14. mai 2018 7 minutter siden, Solsmil skrev: I forhold til medisinstudiet, der de har kun godkjent/ikke godkjent, så har jeg forstått det slik at du må ha en score tilsvarende en viss karakter (la oss si C) for å få godkjent. Det holder ikke med det som vanligvis blir ansett som bestått altså E. Den ligger litt høyere enn kravet til å få E, men det ligger ikke så høyt som C. Anonymkode: b8667...ddb
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #14 Skrevet 14. mai 2018 Bestått / ikke bestått systemet er dypt kulturelt i de forskjellige bransjene. Jeg tipper vi aldri kommer til å se det innen hverken juss eller økonomi / business, rett og slett fordi det er altfor høy prestisje i gode karakterer, og slik har de vært i mange tiår. Du finner fortsatt 50-60 år gamle ledere som skryter over karakterene sine fra da de studerte. Også er dette bransjer som elsker lister og rangeringer. I Teknologien har vi begynt å bevege oss vekk fra karakterer, da det er liten bevis for at gode karakterer er god pekepinne på hvordan du leverer i arbeidslivet. Nytenkende og oppegående arbeidsgivere er heller mer opptatte av hva du faktisk har laget, og hva du brenner for. Anonymkode: f1e72...caa 1
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #15 Skrevet 14. mai 2018 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Den ligger litt høyere enn kravet til å få E, men det ligger ikke så høyt som C. Anonymkode: b8667...ddb På mitt studie (noe annet enn medisin og juss for den saks skyld) var kravet til bestått omtrent C, for de fagene som kun hadde bestått/ikke bestått. Dette ble forfektet og praktisert av studiestediet, forelesere og sensorer. Så det er ikke nødvendigvis kun en fordel. Det ga kanskje muligheten til å dekke over at man kanskje ikke var toppstudent, på den annen side fjernet det muligheten til å ro seg i land med D/E i fag som f. eks ikke var like viktige. Anonymkode: 05bd4...798
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #16 Skrevet 14. mai 2018 50 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men det er noe jeg ikke skjønner. Det sies at snittet ligger på C / Svak C / D ved UiT og UiB, og en kan jo anta at dette også er tilfellet for UiO. Hvert år tas det opp ca 800 studenter, slik at det naturligvis er ca. samme mengde som blir uteksaminert. Om vi lar studentene får en sjanse på eksamen, så kan vi jo anta at karakterene blir å være normalfordelte rundt C. De fleste jusstudentene jeg kjenner jobber ganske hardt som det er, og jeg nekter å tro at majoritetene blir å jobbe seg til A / B snitt - det oppgis jo ved f.eks UiT at bare et håndfull av studentene ligger på det nivået. Dette virker å stemme bra med normalfordelingen: Dersom du har 120 studenter, sentrert rundt en svak C, så ligger ca 5% av studentene på A og B, dvs. 5-10 stk. Her snakker vi dårligste karakter B, beste karakter A. Dette ser ut til å stemme med data som UiT ga. Viderefører vi denne statistikken til å dekke hele landet, vil det si at for hver 1000 studenter som blir uteksaminert hvert år, så skal bare rundt 50 stykker ligger på A - B i snitt. Fra denne artikkelen kommer det fram at utenriksdepartementet alene ansetter rundt 15 stk hvert år, som alle må ligge på minimum B i snitt. Så har du alle de andre arbeidsgiverne som krever A / B. Dette regnestykket går jo ikke opp. De mest selektive arbeidsgiverne må jo bare begynne å fire på kravene, da det rett og slett ikke vil uteksamineres nok kandidater til å dekke deres behov, og som også innfrir kravene om A / B snitt. På toppen av alt vil jo noen av de flinkeste studentene forsvinne til akademia, da det som regel er krav om minimum B i snitt for å bli stipendiat. Kort fortalt: Dersom vi tvinger studentene til å bare prøve 1-2 ganger (ordinær + eventuell kont., ingen 2-3 ordinært forsøk), så vil snittet droppe, og arbeidsgiverne må også droppe på kravene. De vil jo fortsatt få de flinkeste kandidatene (finnes alltid de 5% som greier å score best på første forsøk), men må også velge mer blant normal "pluss" studentene. Dette kan jo igjen på sikt føre til at arbeidsgiverne ser på andre kvaliteter enn bare karakterer. Det er ingen hemmelighet at mange arbeidsgivere pr. i dag nesten utelukkende ser på karakterene dine, i denne bransjen. Jo, kan jo være at det blir mer press, fordi folk må gjøre det best mulig på første forsøk, men jeg har ingen tro på at majoriteten av jusstudenter kommer til å fordoble arbeidsbelastningen sin over natten. Anonymkode: f1e72...caa Enig, arbeidsgiverne må jo da senke karakterkravene sine. Men jeg kan ikke helt skjønne at arbeidsgivere skal være så interessert i søkere som har snitt på A etter å ha tatt opp haugevis med eksamener og brukt mye lengre tid enn normert studietid. En som har fått B i snitt på første forsøk og etter fem år med studier *burde* egentlig være mer attraktiv. Anonymkode: b8667...ddb 1
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #17 Skrevet 14. mai 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Enig, arbeidsgiverne må jo da senke karakterkravene sine. Men jeg kan ikke helt skjønne at arbeidsgivere skal være så interessert i søkere som har snitt på A etter å ha tatt opp haugevis med eksamener og brukt mye lengre tid enn normert studietid. En som har fått B i snitt på første forsøk og etter fem år med studier *burde* egentlig være mer attraktiv. Anonymkode: b8667...ddb Det er nok ganske få arbeidsgivere som krever et tilnærmet rent A-snitt. Selv ikke konsulentselskapene gjør det. Men det kreves gjerne ofte et snitt rundt B, i tillegg til verv/relevant deltidsjobb/internships e.l. Anonymkode: 05bd4...798 1
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #18 Skrevet 14. mai 2018 Har selv vært på jobbintervju der de som intervjuet meg gikk over karakterutskriften, fag for fag, og der jeg måtte forklare hva som "gikk galt" i de fagene jeg fikk f.eks C. Nå skal det nevnes at dette var typisk prestisjefylt og populær arbeidsgiver innen Finans, som eksplisitt skriver "Søkere må kunne vise til meget gode akademiske resultater" i jobbannonsene sine. Arbeidsoppgavene ligger absolutt ikke på 'A' eller 'B' nivå i kunnskap, men kommer heller som en følge av mange søkere, samt en kultur laget av ledelsen som setter veldig stor vekt på karakterer. dvs. flinkiser og typiske konkurransemennesker. Det finnes flere hundre arbeidstakere der ute, med både A og B i snitt fra de beste skolene, som ikke gjør annet enn å formatere / lage fine PowerPoint-slides, eller graver gjennom excel ark og kontrakter. Konsulentbransjen kan vel forøvrig være unnskyldt, da deres produkt faktisk er skoleflinke konsulenter. Anonymkode: f1e72...caa
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #19 Skrevet 14. mai 2018 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har selv vært på jobbintervju der de som intervjuet meg gikk over karakterutskriften, fag for fag, og der jeg måtte forklare hva som "gikk galt" i de fagene jeg fikk f.eks C. Nå skal det nevnes at dette var typisk prestisjefylt og populær arbeidsgiver innen Finans, som eksplisitt skriver "Søkere må kunne vise til meget gode akademiske resultater" i jobbannonsene sine. Arbeidsoppgavene ligger absolutt ikke på 'A' eller 'B' nivå i kunnskap, men kommer heller som en følge av mange søkere, samt en kultur laget av ledelsen som setter veldig stor vekt på karakterer. dvs. flinkiser og typiske konkurransemennesker. Det finnes flere hundre arbeidstakere der ute, med både A og B i snitt fra de beste skolene, som ikke gjør annet enn å formatere / lage fine PowerPoint-slides, eller graver gjennom excel ark og kontrakter. Konsulentbransjen kan vel forøvrig være unnskyldt, da deres produkt faktisk er skoleflinke konsulenter. Anonymkode: f1e72...caa Det der er jævlig. Jeg er førsteårsøkonomistudent og har et snitt på B, men jeg har også foreløpig 2 C-er ut av mine 11 eksamener. Kommer garantert til å ende opp med flere C-er også, virker helt surrealistisk at karakterene likevel ikke er "gode nok". Anonymkode: 6dc0b...bcf
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #20 Skrevet 14. mai 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Det er nok ganske få arbeidsgivere som krever et tilnærmet rent A-snitt. Selv ikke konsulentselskapene gjør det. Men det kreves gjerne ofte et snitt rundt B, i tillegg til verv/relevant deltidsjobb/internships e.l. Anonymkode: 05bd4...798 De kan nesten ikke kreve rent A-snitt da det ofte ikke er noen på kullet som har det. Ren B derimot er det ganske mange flere som får. Ca. 18% i følge denne artikkelen fra 2015: http://universitas.no/nyheter/60660/karakterene-stuper Anonymkode: e0294...61d
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå