Et dårlig forhold?

[Gjest flicka]

hei!

Jeg er en frustrert 31 åring som lurer på en hel MASSE !

:o

For det første, min sambo gjennom 4 år er alltid blid og tilgjengelig for andre, enten det er pr tlf eller besøk, men hvis jeg ringer og han har besøk, eller hvis jeg skal si noe, da avfeier han meg. :evil:

Hvis han ser på tv, og jeg skal si noe, så ser han ikke på meg, men bare vifter meg av med hånden, og det betyr at jeg skal holde kjeft, for å si det rett ut.jewg ble ganske målløs første gang han tok den på meg, men da jeg gjorde det samme, for å vise hvor stupid det er å gjøre noe sånn, trengte det ikke gjennom :cry:

Han sitter alltid i den beste stolen, selv da jeg var høygravid satt han der, mens jag måtte sitte i en hard stol.

vårt felles barn sover i sengen med oss enda, hun er 2 år, og jeg får ikke sove skikkelig (det tror jeg ikke hun får heller, eller han), men jeg har

prøvd gjentatte ganger å flytte henne over i sin egen seng, men han tar

henne tilbeke i sengen vår, selv om hun sover søtt. jeg blir gal av dette!

Nå er det jakt, og han får jaktkamerater på besøk. jeg har fått klar

beskjed om at hvis det blir noe misstemning, så kaster han meg ut! Jeg

har i følge han jaget vekk de fleste vennene hans. Kanskje noen, men det var rett etter fødselen, og jeg var ikke helt meg selv.

er han en egoist?

[Annie]

JA!!!!!!!!!

[Gjest care]

Herregud, får nesten sjokk av å lese hvor fæl han er med deg.

Hvilke tanker har du egentlig om han, for ikke å si, hvilke følelser har du for han????

[Gjest Anonymous]

For en EGOTRIPP da!! :evil:

Tenke seg til å ta sin samboer som en selvfølge på denne måten!!!

Jeg blir sinna når jeg hører sånt! :x

Jeg har da selv fått høre den der "hold kjeft" på grunn av et TV-program, men jaggu sa jeg meninga mi om sånn oppførsel etterpå!!

Hva er hans positive sider ovenfor deg da? :o

Kom deg vekk eller ta et oppgjør med han før du blir skikkelig underkuet lille flicka!

Lykke til!

[Lillan]

Jeg synes du bare skal komme deg vekk fra den psykopaten med en gang!!!!!! :evil:

Har bodd sammen med en slik en gang,og kom meg heldigvis vekk!!! Da var jeg så underdanig som det gikk an å bli!!!

Det er heler ikke bra for ungen din å ha det slik!!!!

Nei,kom dere vekk å få deres eget liv! Er helt sikker på at dere får det mye bedre da!!!

Lykke til uansett hva du velger!

Klem fra Lillan

[Tale]

takk for svar, dere!

(jeg er nå medlem)

Nei, jeg kan vel ikke akkurat si at jeg er så glad i ham, men avhengig, er vel mer riktig å si. jeg tror jo at det er meg det er noe galt med, da jeg ikke har vært videre heldig med kjærester før, men dette tat faktisk kaka. men jeg skjønner ikke at det går an å behandle mennesker sånn, for han vil jo ikke at jeg skal flytte, men når jeg er her, da har vi jo ikke noe samliv, så hva er poenget?

Han vil jo ha familie, sier han, og han har gjort sitt beste for meg.-dvs gå på jobb hver dag for å skaffe penger til familien.

Jeg er student, har vært det i 6 mnd, og skal være det i 2,5 år til, og det tåler han ikke.vet egentlig ikke hvorfor, for jeg har egne penger likevel, frsom jeg bruker til mat til oss, og klær til barna. Nei, det er blitt et drittforhold, men det er vanskelig å rive seg løs, for jeg føler meg veldig uselvstendig og svak.jeg vet ikke helt når det ble sånn, men dert er liksom litt skremmende å være helt alene, og så føler jeg meg så gammel og uinteressant.han gidder jo ikke å høre på et ord av hva jeg sier, så hvorfor skal andre det.

[Tale]

Hvilke positive ting han har gjort for meg?

Tja, jeg kan ikke komme på noe akkurat nå, men selv sier han at jeg aldri har hatt det så bra. Vi bor på en gård, og jeg har en hest her ,og en ponni til barna som jeg selv har kjøpt.min barndomsdrøm.så det er jo min store glede, utenom barna.han har ryddet beite til hestene, tilrettelagt at de kan gå her, sier han.nå har jo han tenkt til å ha andre dyr her senere, så jeg tenker jo at dette måtte han ha gjort uansett, om det skal bli greie på noe som helst her.og vi kunne fint hatt hester her før han ryddet også, det er stor nok plass her. jeg savner nærhet, fellesskap og ikke minst respekt. men han er nesten 10 år eldre enn meg, og kommer selv fra en gård, mens jeg er jo en byjente som ikke kan noe om dette, så han vet bestandig best.Dusten!

[Gjest Duchess]

Hva er dette for slags mann da??

[Usikker]

Mann???

Ikke mye mann det nei. :evil:

[Gjest Anonymous]

Hei.

Jeg svarte på et annet innlegg i går der jeg kjente meg igjen, og det gjør jeg jammen her også. Tror det er de samme "egenskapene" som går igjen..nemlig en mann som er meget umoden, ansvarsløs, stor egoist, uten evne og vilje til å se konsekvensene av sine valg, som ikke gjør noe uten å få fordeler av det selv, som rett og slett ikke klarer å forstå et annet menneske, som gjerne vil kontrollere og eie deg..kunne sikkert ha skrevet mer...Men mitt råd til deg er at du får noen å snakke med, som kan rydde litt opp i alle tankene, frustrasjonen. Jeg klarte å komme meg unna, selv om det både var trusler om selvmord og drap..Men det var det eneste riktige for meg. Jeg ønsker deg virkelig lykke til!

[Gjest Diva]

Nei, nei, nei! Slå nevane i bordet og si at dette skal du ikke ha no mer av. Fytterakkern for en mann da ? Man skal liksom ha et samboerforhold og er foreldre sammen og så oppfører han seg slik ? Har det vært sånn hele tida ?

Hvis han ikke kan respektere deg og dine behov slik du respekterer hans, bør han bare dra laaaang vekk. OK, høres litt ille ut. Også da siden dere har barn sammen, men dette er en veldig dårlig grobunn for et godt forhold og det virker som om du faktisk kunne klart deg bedre uten.

Du fortjener bedre enn dette ! Du fortjener respekt!

Gi ham gjerne tilbakemelding på det du mener. Skjønner at du er "avhengig" på en måte, er samboer jeg også og ville ikke klart meg uten typen. Men vi har et godt forhold, og finner alltid ut av ting. Tydelig en veldig vanskelig og vond situasjon for deg. Lurer på hva og hvor i forholdet det begynte å gå galt ? Som mange har sagt før i forumet : Et forhold handler om å gi og ta, ikke bare en av delene.

Han burde også "tåle" at du er student! Ærlig talt! Tida da mannen skulle bestemme hva kona skulle gjøre der definitivt over. Skal du liksom gi opp alt av planer for hans del ? Du må realisere deg selv og få plass til dette i forholdet hvis dere skal fortsette å være sammen.

Dessuten ,- han kan jo ikke sikkert vite det han påstår,- at du aldri har hatt det så bra. Synes det virker som du har det ganske labert jeg :cry:

Håper du finner ut av dette. Stor klem fra Kattepus

[Gjest Diva]

Nei, nei, nei! Slå nevane i bordet og si at dette skal du ikke ha no mer av. Fytterakkern for en mann da ? Man skal liksom ha et samboerforhold og er foreldre sammen og så oppfører han seg slik ? Har det vært sånn hele tida ?

Hvis han ikke kan respektere deg og dine behov slik du respekterer hans, bør han bare dra laaaang vekk. OK, høres litt ille ut. Også da siden dere har barn sammen, men dette er en veldig dårlig grobunn for et godt forhold og det virker som om du faktisk kunne klart deg bedre uten.

Du fortjener bedre enn dette ! Du fortjener respekt!

Gi ham gjerne tilbakemelding på det du mener. Skjønner at du er "avhengig" på en måte, er samboer jeg også og ville ikke klart meg uten typen. Men vi har et godt forhold, og finner alltid ut av ting. Tydelig en veldig vanskelig og vond situasjon for deg. Lurer på hva og hvor i forholdet det begynte å gå galt ? Som mange har sagt før i forumet : Et forhold handler om å gi og ta, ikke bare en av delene.

Han burde også "tåle" at du er student! Ærlig talt! Tida da mannen skulle bestemme hva kona skulle gjøre der definitivt over. Skal du liksom gi opp alt av planer for hans del ? Du må realisere deg selv og få plass til dette i forholdet hvis dere skal fortsette å være sammen.

Dessuten ,- han kan jo ikke sikkert vite det han påstår,- at du aldri har hatt det så bra. Synes det virker som du har det ganske labert jeg :cry:

Håper du finner ut av dette. Stor klem fra Kattepus

[Gjest Diva]

Heisann! Det ble litt mange ganger ja. Hva pokker skjedde tro ? Jaja, sorry at jæ tar opp så møe plass..... :oops:

[Tale]

Jeg er ike helt sikker på når det begynte å gå galt, for vi har hatt det ille i hvertfall 2.5 år. Det er klart det har vært godværsperioder innimellom, ellers så hadde det jo vært et greit valg, men det er vel det som gjør det så vanskelig å avslutte et dårlig forhold, for det er jo ikke svart hvitt hele tiden, nyansene er der også, og da blir jeg så usikker, og tenker at dette må vi da få til, voksne menneskene!

Men så blir det full skjærings, og så er det barn oppi det hele, og det er jo helt forferdelig!

det har vel alltid vært litt skjevfordeling i forholdet, siden han er eldre, dessuten var han sjefen min da vi møttes på jobb. Så han er litt sjef her hjemme også -ikke bare litt, forresten!. Vi hadde jo bare bodd sammen i et knapt år da vi flyttet til hans hus, og at det virkelig er HANS HUS, har jeg fått erfare, og det var vel da det begynte å skjære seg. Selv sier han at han endelig hadde et hus hvor han kunne bestemme, ettersom han hadde en eldre bror som tyranniserte og smalt med dørene da han vokste opp (de mistet moren tidlig, så de var 4 gutter og faren på en gård) Ja, ja nok om dette.

jeg får reflektere litt over hva som har skjedd, hvorfor, jeg er nok ikke helt uskyldig oppi dette her, det kan jeg vel ikke være.

Tusen takk for alle svar og støtte, det har hjulpet! :D

Jeg føler meg sterkere, dette skal jeg klare!!

Klem til dere!

[Tale]

Jeg er ike helt sikker på når det begynte å gå galt, for vi har hatt det ille i hvertfall 2.5 år. Det er klart det har vært godværsperioder innimellom, ellers så hadde det jo vært et greit valg, men det er vel det som gjør det så vanskelig å avslutte et dårlig forhold, for det er jo ikke svart hvitt hele tiden, nyansene er der også, og da blir jeg så usikker, og tenker at dette må vi da få til, voksne menneskene!

Men så blir det full skjærings, og så er det barn oppi det hele, og det er jo helt forferdelig!

det har vel alltid vært litt skjevfordeling i forholdet, siden han er eldre, dessuten var han sjefen min da vi møttes på jobb. Så han er litt sjef her hjemme også -ikke bare litt, forresten!. Vi hadde jo bare bodd sammen i et knapt år da vi flyttet til hans hus, og at det virkelig er HANS HUS, har jeg fått erfare, og det var vel da det begynte å skjære seg. Selv sier han at han endelig hadde et hus hvor han kunne bestemme, ettersom han hadde en eldre bror som tyranniserte og smalt med dørene da han vokste opp (de mistet moren tidlig, så de var 4 gutter og faren på en gård) Ja, ja nok om dette.

jeg får reflektere litt over hva som har skjedd, hvorfor, jeg er nok ikke helt uskyldig oppi dette her, det kan jeg vel ikke være.

Tusen takk for alle svar og støtte, det har hjulpet! :D

Jeg føler meg sterkere, dette skal jeg klare!!

Klem til dere!

[Tale]

Jeg er ike helt sikker på når det begynte å gå galt, for vi har hatt det ille i hvertfall 2.5 år. Det er klart det har vært godværsperioder innimellom, ellers så hadde det jo vært et greit valg, men det er vel det som gjør det så vanskelig å avslutte et dårlig forhold, for det er jo ikke svart hvitt hele tiden, nyansene er der også, og da blir jeg så usikker, og tenker at dette må vi da få til, voksne menneskene!

Men så blir det full skjærings, og så er det barn oppi det hele, og det er jo helt forferdelig!

det har vel alltid vært litt skjevfordeling i forholdet, siden han er eldre, dessuten var han sjefen min da vi møttes på jobb. Så han er litt sjef her hjemme også -ikke bare litt, forresten!. Vi hadde jo bare bodd sammen i et knapt år da vi flyttet til hans hus, og at det virkelig er HANS HUS, har jeg fått erfare, og det var vel da det begynte å skjære seg. Selv sier han at han endelig hadde et hus hvor han kunne bestemme, ettersom han hadde en eldre bror som tyranniserte og smalt med dørene da han vokste opp (de mistet moren tidlig, så de var 4 gutter og faren på en gård) Ja, ja nok om dette.

jeg får reflektere litt over hva som har skjedd, hvorfor, jeg er nok ikke helt uskyldig oppi dette her, det kan jeg vel ikke være.

Tusen takk for alle svar og støtte, det har hjulpet! :D

Jeg føler meg sterkere, dette skal jeg klare!!

Klem til dere!

[Tale]

Jeg er ike helt sikker på når det begynte å gå galt, for vi har hatt det ille i hvertfall 2.5 år. Det er klart det har vært godværsperioder innimellom, ellers så hadde det jo vært et greit valg, men det er vel det som gjør det så vanskelig å avslutte et dårlig forhold, for det er jo ikke svart hvitt hele tiden, nyansene er der også, og da blir jeg så usikker, og tenker at dette må vi da få til, voksne menneskene!

Men så blir det full skjærings, og så er det barn oppi det hele, og det er jo helt forferdelig!

det har vel alltid vært litt skjevfordeling i forholdet, siden han er eldre, dessuten var han sjefen min da vi møttes på jobb. Så han er litt sjef her hjemme også -ikke bare litt, forresten!. Vi hadde jo bare bodd sammen i et knapt år da vi flyttet til hans hus, og at det virkelig er HANS HUS, har jeg fått erfare, og det var vel da det begynte å skjære seg. Selv sier han at han endelig hadde et hus hvor han kunne bestemme, ettersom han hadde en eldre bror som tyranniserte og smalt med dørene da han vokste opp (de mistet moren tidlig, så de var 4 gutter og faren på en gård) Ja, ja nok om dette.

jeg får reflektere litt over hva som har skjedd, hvorfor, jeg er nok ikke helt uskyldig oppi dette her, det kan jeg vel ikke være.

Tusen takk for alle svar og støtte, det har hjulpet! :D

Jeg føler meg sterkere, dette skal jeg klare!!

Klem til dere!

[Tale]

Jeg er ike helt sikker på når det begynte å gå galt, for vi har hatt det ille i hvertfall 2.5 år. Det er klart det har vært godværsperioder innimellom, ellers så hadde det jo vært et greit valg, men det er vel det som gjør det så vanskelig å avslutte et dårlig forhold, for det er jo ikke svart hvitt hele tiden, nyansene er der også, og da blir jeg så usikker, og tenker at dette må vi da få til, voksne menneskene!

Men så blir det full skjærings, og så er det barn oppi det hele, og det er jo helt forferdelig!

det har vel alltid vært litt skjevfordeling i forholdet, siden han er eldre, dessuten var han sjefen min da vi møttes på jobb. Så han er litt sjef her hjemme også -ikke bare litt, forresten!. Vi hadde jo bare bodd sammen i et knapt år da vi flyttet til hans hus, og at det virkelig er HANS HUS, har jeg fått erfare, og det var vel da det begynte å skjære seg. Selv sier han at han endelig hadde et hus hvor han kunne bestemme, ettersom han hadde en eldre bror som tyranniserte og smalt med dørene da han vokste opp (de mistet moren tidlig, så de var 4 gutter og faren på en gård) Ja, ja nok om dette.

jeg får reflektere litt over hva som har skjedd, hvorfor, jeg er nok ikke helt uskyldig oppi dette her, det kan jeg vel ikke være.

Tusen takk for alle svar og støtte, det har hjulpet! :D

Jeg føler meg sterkere, dette skal jeg klare!!

Klem til dere!

[Tale]

Jeg er ike helt sikker på når det begynte å gå galt, for vi har hatt det ille i hvertfall 2.5 år. Det er klart det har vært godværsperioder innimellom, ellers så hadde det jo vært et greit valg, men det er vel det som gjør det så vanskelig å avslutte et dårlig forhold, for det er jo ikke svart hvitt hele tiden, nyansene er der også, og da blir jeg så usikker, og tenker at dette må vi da få til, voksne menneskene!

Men så blir det full skjærings, og så er det barn oppi det hele, og det er jo helt forferdelig!

det har vel alltid vært litt skjevfordeling i forholdet, siden han er eldre, dessuten var han sjefen min da vi møttes på jobb. Så han er litt sjef her hjemme også -ikke bare litt, forresten!. Vi hadde jo bare bodd sammen i et knapt år da vi flyttet til hans hus, og at det virkelig er HANS HUS, har jeg fått erfare, og det var vel da det begynte å skjære seg. Selv sier han at han endelig hadde et hus hvor han kunne bestemme, ettersom han hadde en eldre bror som tyranniserte og smalt med dørene da han vokste opp (de mistet moren tidlig, så de var 4 gutter og faren på en gård) Ja, ja nok om dette.

jeg får reflektere litt over hva som har skjedd, hvorfor, jeg er nok ikke helt uskyldig oppi dette her, det kan jeg vel ikke være.

Tusen takk for alle svar og støtte, det har hjulpet! :D

Jeg føler meg sterkere, dette skal jeg klare!!

Klem til dere!

[Tale]

Jeg er ike helt sikker på når det begynte å gå galt, for vi har hatt det ille i hvertfall 2.5 år. Det er klart det har vært godværsperioder innimellom, ellers så hadde det jo vært et greit valg, men det er vel det som gjør det så vanskelig å avslutte et dårlig forhold, for det er jo ikke svart hvitt hele tiden, nyansene er der også, og da blir jeg så usikker, og tenker at dette må vi da få til, voksne menneskene!

Men så blir det full skjærings, og så er det barn oppi det hele, og det er jo helt forferdelig!

det har vel alltid vært litt skjevfordeling i forholdet, siden han er eldre, dessuten var han sjefen min da vi møttes på jobb. Så han er litt sjef her hjemme også -ikke bare litt, forresten!. Vi hadde jo bare bodd sammen i et knapt år da vi flyttet til hans hus, og at det virkelig er HANS HUS, har jeg fått erfare, og det var vel da det begynte å skjære seg. Selv sier han at han endelig hadde et hus hvor han kunne bestemme, ettersom han hadde en eldre bror som tyranniserte og smalt med dørene da han vokste opp (de mistet moren tidlig, så de var 4 gutter og faren på en gård) Ja, ja nok om dette.

jeg får reflektere litt over hva som har skjedd, hvorfor, jeg er nok ikke helt uskyldig oppi dette her, det kan jeg vel ikke være.

Tusen takk for alle svar og støtte, det har hjulpet! :D

Jeg føler meg sterkere, dette skal jeg klare!!

Klem til dere!