AnonymBruker Skrevet 13. mai 2018 #1 Skrevet 13. mai 2018 Jeg har arr på armene mine etter selvskading i ungdommen. Jeg var lykkelig, hadde mange venner og ingen spesielle utfordringer. Har alltid hatt et stabilt og godt humør. Grunnen til at jeg kuttet meg første gang var ren fascinasjon av blod og smerte. Jeg ble pirret av det og syntes det var behagelig. Jeg ble fort avhengig av det. Hvis jeg ser tilbake på barndommen min, var dette noe som startet tidlig. Jeg bet ofte meg selv i leppa da jeg kjedet meg/slappet av. Da jeg falt og slo meg kunne jeg sitte lenge å studere såret. De aller fleste antar at arr/selvskading skyldes depresjon, angst, dyp krise eller selvmordsforsøk. Det er ubehagelig å tenke på at andre kan ha disse antakelsene om meg når/hvis de ser arrene mine. Ja, det har som regel en sammenheng, men ikke for alle, ikke for meg i hvert fall. Er jeg den eneste? Anonymkode: 76a7f...abe
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2018 #2 Skrevet 13. mai 2018 Du er nok ikke den eneste. Jeg var selv fascinert over smerte og sår, og følte meg tøff som ikke ble uvel av å se andres sår. Husker gutta i klassen skulle tøffe seg med å vise fram skrubbsår eller litt større skader til oss jentene. De fleste hylte og skrek "æsj", mens jeg ikke reagerte på det. Nå skal det sies at jeg ikke har kuttet meg eller noe sånt, men tror jeg forstår hva du mener. Anonymkode: 99a5a...311 1
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2018 #3 Skrevet 13. mai 2018 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er ubehagelig å tenke på at andre kan ha disse antakelsene om meg når/hvis de ser arrene mine. De fleste vil nok tenke at selvskading skyldes psykiske problemer, og der har de jo rett, også i ditt tilfelle. Anonymkode: 9e0f4...5ce 1
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2018 #4 Skrevet 13. mai 2018 38 minutter siden, AnonymBruker skrev: De fleste vil nok tenke at selvskading skyldes psykiske problemer, og der har de jo rett, også i ditt tilfelle. Anonymkode: 9e0f4...5ce Hvorfor antar du at det stemmer i mitt tilfelle? Jeg har aldri slitt psykisk eller hatt det vanskelig Anonymkode: 76a7f...abe
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2018 #5 Skrevet 13. mai 2018 Er det mer behagelig om folk hadde tenkt at du tenner på smerte og gjerne driver bdsm på fritiden? Anonymkode: 22471...460 2
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2018 #6 Skrevet 13. mai 2018 49 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor antar du at det stemmer i mitt tilfelle? Jeg har aldri slitt psykisk eller hatt det vanskelig Anonymkode: 76a7f...abe Du sliter psykisk når du driver med selvskading. Anonymkode: 63491...399 1
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2018 #7 Skrevet 13. mai 2018 Denne beskrivelsen av selvskading virker faktisk mer urovekkende på meg enn de som kutter seg selv pga psykisk smerte og depresjoner. Er du fascinert av blod og smerte hos andre også? Har du impulser om å skade andre pga denne fascinasjonen? Anonymkode: b9dd9...b0b 2
Pipaluk Skrevet 13. mai 2018 #8 Skrevet 13. mai 2018 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har arr på armene mine etter selvskading i ungdommen. Jeg var lykkelig, hadde mange venner og ingen spesielle utfordringer. Har alltid hatt et stabilt og godt humør. Grunnen til at jeg kuttet meg første gang var ren fascinasjon av blod og smerte. Jeg ble pirret av det og syntes det var behagelig. Jeg ble fort avhengig av det. Hvis jeg ser tilbake på barndommen min, var dette noe som startet tidlig. Jeg bet ofte meg selv i leppa da jeg kjedet meg/slappet av. Da jeg falt og slo meg kunne jeg sitte lenge å studere såret. De aller fleste antar at arr/selvskading skyldes depresjon, angst, dyp krise eller selvmordsforsøk. Det er ubehagelig å tenke på at andre kan ha disse antakelsene om meg når/hvis de ser arrene mine. Ja, det har som regel en sammenheng, men ikke for alle, ikke for meg i hvert fall. Er jeg den eneste? Anonymkode: 76a7f...abe Dette vil jeg kalle en uvane. Folk gjør ulike ting når de kjeder seg. Noen spiser, andre river ut hårstrå til de blir skallet. Ble det et kosmetisk problem til slutt? Kjente du på skam i forhold til dette?
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2018 #9 Skrevet 13. mai 2018 Spørs om ikke denne tråden blir stengt nå Anonymkode: cab67...7a3
Kragebein Skrevet 13. mai 2018 #10 Skrevet 13. mai 2018 Kjære Trådstarter Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg eller andre som føler et behov for det til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Det skal også være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre. Lykke til! Kragebein, mod
Fremhevede innlegg