Gjest Jegskulleønskeat Skrevet 10. mai 2018 #1 Skrevet 10. mai 2018 Hvor mange av oss har ikke hørt i løpet av livet "Du er så hypokonder" om man orker og uffer seg for en liten forkjølelse, et lite skrubbsår eller litt halsvondt? Jeg fikk høre det da jeg var liten. Jeg er nok ingen unntak. Hypokondri eller helseangst er en psykisk lidelse, som jeg ikke har. Kanskje har ikke du den heller, men den må tas på alvor hos dem som har den. Det handler om en overdreven frykt for å få en sykdom, og et behov for å kontrollere at det ikke skal skje noe med en selv i fremtiden. Det handler om angst for angsten, om å ha den ene katastrofetanken etter den andre. Pasienter som drar mange ganger til legen i løpet av kort tid pga forkjølelse, en flis i fingeren, et lite stikk i brystet eller en hoven lilletå, må ikke bli latterliggjort, derimot tatt på alvor. De har nødvendigvis ikke en alvorlig fysisk sykdom, men en psykisk lidelse som må bli tatt på alvor. Man må slutte å behandle disse pasientene som bryderi eller møte dem på nedlatende måter. Send dem heller til psykolog slik at de kan få hjelp til å mestre denne grusomt plagsomme angstlidelsen. Jeg har selv separasjonsangst (angst for å miste noen nære), og jeg kan se for meg at det er like plagsomt at det går andre veien- at man er redd det skal skje noe med en selv. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/0omOJ/Hypokonder-jeg-Nei Legger ved en link. Hva tenker dere?
AnonymBruker Skrevet 10. mai 2018 #2 Skrevet 10. mai 2018 Helt enig i at de må få behandling hos en psykolog. Når de spammer ned forumet her med spørsmål etter spørsmål og ikke godtar noen svar, da kaster jeg inn håndkle. Svarer gjerne hyggelig og hjelper til både, en to, tre og fire ganger. Men da går jeg ut fra tråden. Anonymkode: 97c73...591
AnonymBruker Skrevet 10. mai 2018 #3 Skrevet 10. mai 2018 Jeg er enig. Selv er jeg blitt kalt hypokonder i alle år, men når legene først tok seg tid til å undersøke meg og ta blodprøver fant de jo sykdom i alle bauger og kanter (således alvorlig sykdom også). Jeg tror begrepet sitter for løst nå til dags. Anonymkode: 844d6...c43
Gjest Jegskulleønskeat Skrevet 10. mai 2018 #4 Skrevet 10. mai 2018 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Helt enig i at de må få behandling hos en psykolog. Når de spammer ned forumet her med spørsmål etter spørsmål og ikke godtar noen svar, da kaster jeg inn håndkle. Svarer gjerne hyggelig og hjelper til både, en to, tre og fire ganger. Men da går jeg ut fra tråden. Anonymkode: 97c73...591 Det forstår jeg. Det virker som en vond lidelse å ha, og sikkert vanskelig for noen å ta innover seg. Mange er jo så overbevist om at de har en fysisk sykdom at de blir fornærmet om noen hinter til at det kan være psykisk. De føler seg mistrodd lett vil jeg tippe
Gjest Jegskulleønskeat Skrevet 10. mai 2018 #5 Skrevet 10. mai 2018 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er enig. Selv er jeg blitt kalt hypokonder i alle år, men når legene først tok seg tid til å undersøke meg og ta blodprøver fant de jo sykdom i alle bauger og kanter (således alvorlig sykdom også). Jeg tror begrepet sitter for løst nå til dags. Anonymkode: 844d6...c43 Huff, så trist å høre. Det er et begrep som overhodet ikke burde misbrukes. Jeg tror også begrepet sitter veldig løst, akkurat som angst, depresjon og paranoia.
AnonymBruker Skrevet 10. mai 2018 #6 Skrevet 10. mai 2018 38 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er enig. Selv er jeg blitt kalt hypokonder i alle år, men når legene først tok seg tid til å undersøke meg og ta blodprøver fant de jo sykdom i alle bauger og kanter (således alvorlig sykdom også). Jeg tror begrepet sitter for løst nå til dags. Anonymkode: 844d6...c43 Det er ganske så frustrerende å føle på kroppen at noe er galt, men ikke bli tatt på alvor av legen. Og enda verre når standarprøvene ikke viser avvik, da blir man ihvertfall ikke trodd. Men de som virkelig har helseangst så er det jo ikke noen sykdom, de tolker alt som sykdom og er redd for det aller meste av sykdom. Klart det må være vanskelig. Anonymkode: 97c73...591
AnonymBruker Skrevet 10. mai 2018 #7 Skrevet 10. mai 2018 1 time siden, Jegskulleønskeat skrev: Det forstår jeg. Det virker som en vond lidelse å ha, og sikkert vanskelig for noen å ta innover seg. Mange er jo så overbevist om at de har en fysisk sykdom at de blir fornærmet om noen hinter til at det kan være psykisk. De føler seg mistrodd lett vil jeg tippe Jeg tenker at før man kaller noen hypokonder bør de gjennomgå en grundig utredning slik at man faktisk vet at de ER hypokondere, og så må de få behandling for det - og videre må de få hjelp til sine fysiske plager i fremtiden også og ikke fortsatt ha det hengende ved seg. Å være hypokonder gjør deg dessverre ikke immun mot reell sykdom. 1 time siden, Jegskulleønskeat skrev: Huff, så trist å høre. Det er et begrep som overhodet ikke burde misbrukes. Jeg tror også begrepet sitter veldig løst, akkurat som angst, depresjon og paranoia. Jepp, og nå var jo angst jeg fikk som diagnose, istedenfor det jeg fikk istedenfor det som egentlig feilte meg. Tross at epikrisen fra psykolog ikke inneholdt noen diagnoser, bare beskjed om at jeg må utredes for mine fysiske plager da de ikke hadde noe med angst å gjøre. 1 time siden, AnonymBruker skrev: Det er ganske så frustrerende å føle på kroppen at noe er galt, men ikke bli tatt på alvor av legen. Og enda verre når standarprøvene ikke viser avvik, da blir man ihvertfall ikke trodd. Men de som virkelig har helseangst så er det jo ikke noen sykdom, de tolker alt som sykdom og er redd for det aller meste av sykdom. Klart det må være vanskelig. Anonymkode: 97c73...591 Jepp, veldig. Hos meg har de ikke engang giddet å ta prøver noe særlig, og om de har gjort det har de forklart alt som er feil på blodprøvene med angst. Jeg må bare roe meg jeg, så skyter jernnivåer, blod, b-vitaminer, d-vitaminer, magnesium, kalium og what not i taket av seg selv visstnok... Heldigvis får jeg hjelp nå, men de skriver fortsatt i ALLE epikriser at jeg har angst selvom det er avkreftet plenty av ganger. Nja, man kan jo bli syk tross helseangst. Jeg hadde det da jeg var liten (ikke så rart, vokste opp med en alvorlig syk far og min mor døde tidlig), og det henger jo ved meg i dag og gjør at jeg ikke blir tatt seriøst. En 10-åring som tror hun har hjernesvulst fordi hun er så svimmel og uvel er fortsatt syk. Enten av helseangst, ellers så kan det godt være vitaminmangler eller andre ting i tillegg til helseangsten. Det er ganske vanlig å ha helseangst om man faktisk er kronisk/alvorlig syk, det følger gjerne med. Iallefall den sykdommen jeg har og en del andre jeg vet om. Så det ene utelukker ikke det andre, noe jeg tror mange leger har en tendens til å glemme. Men jeg tenker at uansett om man har kreft eller helseangst, så er det like viktig å få behandling. Begge deler suger. Anonymkode: 844d6...c43
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå