Akseptere kronisk sykdom. Hvordan?

[AnonymBruker]

Jeg har en usynlig kronisk sykdom, som går sterkt utover livskvalitet. Jobber med mennesker, og hjelper andre med kroniske/psykiske lidelser hver dag. 

Men for meg er hver dag en kamp. Sover etter jobb. Utslitt. Klarer ikke sosial kontakt utover jobb. Har ingen energi til å finne en mann( for hvem vi ha en syk dame?), klarer ikke følge opp familie eller barn på en god måte. Har heller desverre ingen krefter til fritid/hobbyer. 

Finner ingen mening med livet, annet en å hjelpe andre. Men helt ærlig? Syns livet mitt er bortkastet, og ikke verd å leve. Ofte kjenner jeg en lengsel etter å kunne få «lov» å forsvinne. 

Hvordan akseptere og finne glede når livet er blitt slik? 

Anonymkode: b2624...08c

[Gjest Ingrid78]

Nå vet jeg ikke hva slags sykdom du har, men jeg er kronisk syk selv. Usynlig sykdom også. Det har tatt meg mange år å akseptere at det er sånn, men det kommer et punkt hvor du enten bare må godta det, eller gå under. Og jeg valgte det første. Det betyr ikke at jeg synes det er moro. Jeg har både mann og barn. Møtte mannen etter jeg ble syk forøvrig. En ordentlig mann, vil se forbi at du er kronisk syk. Han vil se DEG. Selvfølgelig er det frustrerende når jeg har dårlige dager. Enda mer hvis de havner på dager jeg så gjerne skulle gjort noe sammen med ungene. Men sånn er det bare. Og innimellom har man jo gode dager, og det er de jeg lever for. Det er de som får meg gjennom de dårlige dagene. Livet ditt er overhodet ikke hverken bortkastet eller ikke verd å leve for. Du har mye godt i deg selv om du er syk. Det er kroppen din som er syk, ikke du. Du er deg uansett. 

[AnonymBruker]

Prat med legen din, og hør om de har lære- og mestringskurs for din sykdom! 

Jeg har også en usynlig kronisk sykdom som jeg har slitt veldig med å akseptere, men etter at legen min sendte meg på et slikt kurs har jeg lært utrolig mye om det å mestre sykdommen. 

I mitt tilfelle er det sykehuset som har et lærings- og mestringssenter som dekker et stort antall kroniske sykdommer, alt fra cøliaki til kreft. Henvisning var det behandlende lege ved sykehuset som ordnet.

Det finnes hjelp å få, men av og til må man oppsøke den selv. 

 

Lykke til 

Anonymkode: 59457...617

[AnonymBruker]

ME?

Anonymkode: 6fdd7...cbb

[Gjest Rosemoren]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ME?

Anonymkode: 6fdd7...cbb

 

Det finnes hundrevis av andre usynlige sykdommer og tilstander som har utmattelse som symptom, så jeg forstår ikke hvorfor ME kommer opp som spørsmål hver eneste gang det er nevnt tretthet/slitenhet i et innlegg. 

 

Til TS.

Det tok meg også mange år å akseptere sykdommen min, og å lære meg leve med den.  Synlig eller usynlig kronisk sykdom, jeg tror det er ganske vanlig.

Det som hjalp meg best, var å slutte kjempe imot sykdommen, men heller kjempe med den.
Sykdommen min krever mye planlegging, mye hvile, mye aktivitetstilpasning (nei, fremdeles ikke ME), men da jeg klarte å finne balansen fant jeg også ut at det gikk an å leve med den på en ok måte. 
Nå føler jeg at jeg faktisk har et liv.  Et svært begrenset liv riktignok, men likevel meningsfullt, og jeg føler stort sett ikke lenger at jeg bare eksisterer fra den ene dagen til den andre.

Jeg har gode og dårlige perioder så klart, og nå har jeg vært inne i en spesielt langvarig og dårlig periode, men jeg vet at det vil bli bedre etter hvert, og sammen med familien er det vissheten om at det kommer gode dager igjen, som holder meg oppe.

Jeg er enig med de som sier at mestringskurs er et godt tiltak, der kan man få mange gode tips fra mennesker i samme situasjon. 

Lykke til, og god bedring.