lifehouse Skrevet 7. mai 2018 #1 Del Skrevet 7. mai 2018 For 5 dager siden måtte katten min avlives da han fikk en blodpropp i beina, og ble lam. Dyrlegen sa det ikke var mere å gjøre, og det beste var å avlive han da han hadde store smerter. Tok masse prøver, men ingen reaksjon i beina. Han ble 11 år. Vi var sammen om alt. Har vært med meg siden ungdomsårene, og jeg savner han så fælt. Vet ikke hvordan jeg skal komme gjennom dette. Andre som har vært i samme situasjon ? Som kan gi meg noen råd? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. mai 2018 #2 Del Skrevet 7. mai 2018 Vær bare takknemlig over tiden dere fikk sammen. Hedre katten. Marker katten med trompet. Og si for deg selv du var virkelig fantastisk. Anonymkode: 5e221...275 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
lifehouse Skrevet 7. mai 2018 Forfatter #3 Del Skrevet 7. mai 2018 Takk for svar. Skal forsøke å gjøre det.Håper det snart vil bli lettere Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Vackra Skrevet 9. mai 2018 #4 Del Skrevet 9. mai 2018 <3 Masse klemmer til deg. Man blir så glad i disse små dyrene, og de er like tilstede i livet som andre familiemedlemmer. Trofaste med unike personligheter. Jeg er sikker på at pus fikk et godt og langt liv hos deg, og det du skal tenke er at du ga han 11 fine år, pus storkoste seg og det er ingenting du kunne gjort annerledes. Dere var hverandres beste venner, og du var hele verden for pus, og med han til det siste. Jeg har ingen konkrete råd. Pappa snakker fremdeles om hunden han hadde som barn som han var så glad i, selv om han hadde flere hunder senere. Syntes du skal tenke på det som et fint minne, og snakke og hedre katten når det passer seg. Det er umulig å forandre på det, men du kan velge hvordan du stiller deg til det. <3 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Rumle Skrevet 9. mai 2018 #5 Del Skrevet 9. mai 2018 Føler med deg, ts - det er så vondt å miste et dyr man er så utrolig glad i 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
lifehouse Skrevet 9. mai 2018 Forfatter #6 Del Skrevet 9. mai 2018 19 minutter siden, Vackra skrev: <3 Masse klemmer til deg. Man blir så glad i disse små dyrene, og de er like tilstede i livet som andre familiemedlemmer. Trofaste med unike personligheter. Jeg er sikker på at pus fikk et godt og langt liv hos deg, og det du skal tenke er at du ga han 11 fine år, pus storkoste seg og det er ingenting du kunne gjort annerledes. Dere var hverandres beste venner, og du var hele verden for pus, og med han til det siste. Jeg har ingen konkrete råd. Pappa snakker fremdeles om hunden han hadde som barn som han var så glad i, selv om han hadde flere hunder senere. Syntes du skal tenke på det som et fint minne, og snakke og hedre katten når det passer seg. Det er umulig å forandre på det, men du kan velge hvordan du stiller deg til det. <3 Tusen takk for fint svar <3 jeg får prøve å tenke på det, og kanskje etterhvert vil minnene om han føre til andre ting enn tårer. Er så vondt å ha dårlig samvittighet, og hele tiden ønske at det var noe jeg kunne gjort. Selv om jeg vet man ikke kan forutse at det skulle skje.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
lifehouse Skrevet 9. mai 2018 Forfatter #7 Del Skrevet 9. mai 2018 7 minutter siden, Rumle skrev: Føler med deg, ts - det er så vondt å miste et dyr man er så utrolig glad i Tusen takk. Ja det er så vondt. Tårene triller hver dag. Savner alt med ham Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Rumle Skrevet 9. mai 2018 #8 Del Skrevet 9. mai 2018 (endret) 3 minutter siden, lifehouse skrev: Tusen takk. Ja det er så vondt. Tårene triller hver dag. Savner alt med ham Jeg vet hvordan det er Prøv å tenke på hvilket fantastisk liv han har hatt med en som har vært så utrolig glad i ham ❤ Sakte men sikkert så blir det som er supervondt og sårt nå litt enklere og forholde seg til og alle de gode og fine minnene sitter igjen. Endret 9. mai 2018 av Rumle Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
lifehouse Skrevet 10. mai 2018 Forfatter #9 Del Skrevet 10. mai 2018 10 timer siden, Rumle skrev: Jeg vet hvordan det er Prøv å tenke på hvilket fantastisk liv han har hatt med en som har vært så utrolig glad i ham ❤ Sakte men sikkert så blir det som er supervondt og sårt nå litt enklere og forholde seg til og alle de gode og fine minnene sitter igjen. Skal prøve å tenke på det ❤ tror ikke han ville likt at jeg var så lei meg. Verden er urettferdig noen ganger. Håper det vil bli sånn. Er jo så mange fine minner vi har ❤ 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Rumle Skrevet 10. mai 2018 #10 Del Skrevet 10. mai 2018 36 minutter siden, lifehouse skrev: Skal prøve å tenke på det ❤ tror ikke han ville likt at jeg var så lei meg. Verden er urettferdig noen ganger. Håper det vil bli sånn. Er jo så mange fine minner vi har ❤ ❤ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå