Slutt med barnefar

[AnonymBruker]

Pappaen til sønnen vår på 1 mnd gjorde det nylig slutt med meg etter 3 år. Vi hadde en stor krangel i forkant av dette (vi krangler sjeldent) så vi kranglet om alt og hele forholdet vi har hatt, siden starten. Det er ikke snakk om utroskap/økonomiske problemer o.l. En stor krangel om alt også ville han ikke mer. Jeg ønsket ikke dette og gråter så mye at øyene er helt hovne. Men jeg vil ikke vise det til han. Jeg har vært avhengig av han praktisk men jeg vil vise meg selv selvstendig fremover. Vi bor ikke sammen og barnet vårt bor hos meg og vi har avtalt det slik at han kan komme å treffe barnet når han ønsker det, hjemme hos meg når det passer. Jeg elsker han egentlig veldig mye og vi har stort sett hatt det veldig fint sammen. Hvordan kan jeg få han til å angre på avgjørelsen han har tatt? Hvordan bør jeg fremstå? Glad? Trist? Han kommer for å treffe barnet og jeg vil ikke ødelegge besøket med å prate mye om forholdet vårt, for han kommer jo for å treffe barnet. Jeg vil egentlig bare at han skal angre. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem med det uten å ødelegge det mer. 

Anonymkode: 5e0be...5f8

[Kvinne87Rogaland]

Du må ikke være bitter og sur. Vær imøtekommen og kjærlig, samtidig som du er sterk og selvstendig. Etterhvert vil han innse hva han har mistet.

[Gjest Nina1975]

Gå ut av huset når han besøker barnet. Han må få savne "familiefølesen"

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nina1975 skrev:

Gå ut av huset når han besøker barnet. Han må få savne "familiefølesen"

Jeg tenkte på det faktisk men aner ikke hvor jeg kan gå eller for hvor lenge. Vil at han skal stelle og være med ungen alene en gang, så han forstår hva jeg må igjennom alene. For hvis jeg er der, ender jeg opp med å gjøre det og at han bare er der.. Og hvis babyen sover, så er jeg redd for at vi sitter der i klein stillhet. 

Anonymkode: 5e0be...5f8

[AnonymBruker]

Snakk om barnet. Du kan ikke tvinge han eller gjøre noe for å presse frem savnet, så det er helt nyttesløst å prate om forholdet dere i mellom nå. Om dette var en forhastet avgjørelse, så vil han angre. Om dette er noe som han seriøst har tenkt på i 3 år så vil du etter hvert få øynene opp for at en slik mangelfull kommunikasjon ikke vil holde i lengden uansett. Ta det praktiske når han er der og gjerne gå i et annet rom for deg selv eller ut en tur mens han er med baby. Veldig trist at du går igjennom dette nå, men prøv å fokuser på baby og deg selv og ingenting annet. Han har tatt sin avgjørelse, skulle han angre på den så får det være hans jobb å ordne opp, ikke din. 

Anonymkode: 97981...bec

[Gjest Nina1975]

Avtal hvor lenge, gå på besøk, kafe eller bare gå en tur

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Du må ikke være bitter og sur. Vær imøtekommen og kjærlig, samtidig som du er sterk og selvstendig. Etterhvert vil han innse hva han har mistet.

Prøver å ikke å fremstå som bitter, selv om jeg innerst inne er det. Det er 1 uke siden vi gjorde det slutt og han kommer på besøk ikveld og jeg har nerver. Har sett litt « pjuskete «ut siden fødselen og jeg vet ikke om jeg kanskje skal stelle meg litt ekstra, vet ikke om det kan hjelpe.. 

Anonymkode: 5e0be...5f8

[Kvinne87Rogaland]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Prøver å ikke å fremstå som bitter, selv om jeg innerst inne er det. Det er 1 uke siden vi gjorde det slutt og han kommer på besøk ikveld og jeg har nerver. Har sett litt « pjuskete «ut siden fødselen og jeg vet ikke om jeg kanskje skal stelle meg litt ekstra, vet ikke om det kan hjelpe.. 

Anonymkode: 5e0be...5f8

Stell deg du, om ikke annet enn for å føle deg vel. Så viser du at du klarer deg heeelt fint uten han. Ingenting er så attraktivt for en mann enn en kvinne som ikke bryr seg om hva han tenker om henne. Rart, men sant.

[Hårstrikk79]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Prøver å ikke å fremstå som bitter, selv om jeg innerst inne er det. Det er 1 uke siden vi gjorde det slutt og han kommer på besøk ikveld og jeg har nerver. Har sett litt « pjuskete «ut siden fødselen og jeg vet ikke om jeg kanskje skal stelle meg litt ekstra, vet ikke om det kan hjelpe.. 

Anonymkode: 5e0be...5f8

Når man blir dumpet 4 uker etter fødsel, så er man i sin fulle rett til å bli både bitter og forbanna.  Denne mannen høres ikke ut som en som er verdt å tviholde på. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakk om barnet. Du kan ikke tvinge han eller gjøre noe for å presse frem savnet, så det er helt nyttesløst å prate om forholdet dere i mellom nå. Om dette var en forhastet avgjørelse, så vil han angre. Om dette er noe som han seriøst har tenkt på i 3 år så vil du etter hvert få øynene opp for at en slik mangelfull kommunikasjon ikke vil holde i lengden uansett. Ta det praktiske når han er der og gjerne gå i et annet rom for deg selv eller ut en tur mens han er med baby. Veldig trist at du går igjennom dette nå, men prøv å fokuser på baby og deg selv og ingenting annet. Han har tatt sin avgjørelse, skulle han angre på den så får det være hans jobb å ordne opp, ikke din. 

Anonymkode: 97981...bec

Vi har aldri pratet om å gjøre det slutt tidligere, det kom plutselig. Jeg vil ikke tvinge han til noe som helst, men jeg lurer bare på om det er noe jeg kan gjøre, for jeg er skikkelig fortvilet nå. Fokuset er selvsagt barnet og som sagt så vil jeg ikke ødelegge noe. Det er bare veldig vanskelig, for jeg har sett for meg et liv med han. At vi skulle bli en familie. 

Anonymkode: 5e0be...5f8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vi har aldri pratet om å gjøre det slutt tidligere, det kom plutselig. Jeg vil ikke tvinge han til noe som helst, men jeg lurer bare på om det er noe jeg kan gjøre, for jeg er skikkelig fortvilet nå. Fokuset er selvsagt barnet og som sagt så vil jeg ikke ødelegge noe. Det er bare veldig vanskelig, for jeg har sett for meg et liv med han. At vi skulle bli en familie. 

Anonymkode: 5e0be...5f8

Det er fult forståelig at du har det veldig vanskelig og vondt nå. Men det er lite du kan gjøre for at han skal endre mening, det må han finne ut av helt selv. Derfor kan det være fint å gå i et eget rom og sitte alene mens han er med baby og ellers bare snakke praktisk som har med baby å gjøre. Det er fort gjort at du begynner å gråte, snakke med han om bruddet, forholdet osv. Det vil bare dytte han enda mer vekk. Ved å gå i et eget rom eller utenfor, så viser du at du tar han seriøst og godtar bruddet. Selv om du egentlig ikke gjør det og ønsker han skal angre, så gir det han følelsen av at du gjør det og da blir alt mer seriøst for han også. Gråter du foran han og ber om en ny sjanse som familie, så har han fremdeles valget om å komme tilbake eller ikke. Da vil han nok holde seg unna. Ellers er det greit å holde en hyggelig tone så langt det lar seg gjøre, så kan du være så forbanna og bitter du bare vil når han ikke ser det. 

Anonymkode: 97981...bec

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Stell deg du, om ikke annet enn for å føle deg vel. Så viser du at du klarer deg heeelt fint uten han. Ingenting er så attraktivt for en mann enn en kvinne som ikke bryr seg om hva han tenker om henne. Rart, men sant.

Skal ha det i bakhodet! Takk  

Anonymkode: 5e0be...5f8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er fult forståelig at du har det veldig vanskelig og vondt nå. Men det er lite du kan gjøre for at han skal endre mening, det må han finne ut av helt selv. Derfor kan det være fint å gå i et eget rom og sitte alene mens han er med baby og ellers bare snakke praktisk som har med baby å gjøre. Det er fort gjort at du begynner å gråte, snakke med han om bruddet, forholdet osv. Det vil bare dytte han enda mer vekk. Ved å gå i et eget rom eller utenfor, så viser du at du tar han seriøst og godtar bruddet. Selv om du egentlig ikke gjør det og ønsker han skal angre, så gir det han følelsen av at du gjør det og da blir alt mer seriøst for han også. Gråter du foran han og ber om en ny sjanse som familie, så har han fremdeles valget om å komme tilbake eller ikke. Da vil han nok holde seg unna. Ellers er det greit å holde en hyggelig tone så langt det lar seg gjøre, så kan du være så forbanna og bitter du bare vil når han ikke ser det. 

Anonymkode: 97981...bec

Det er veldig riktig det du sier.

Er redd for å begynne å gråte men hvis jeg går litt vekk så klarer jeg å ta meg sammen. Kan hende han tror at jeg er kald eller veldig glad for at vi ikke er sammen hvis jeg  forandrer meg veldig, det vil jeg heller ikke. Vil skape en slags avstand fra meg og han i starten når han er her og nærmere bånd til han og baby, så blir det som det blir og jeg må akseptere det uansett til slutt.

Takk for svar! 

Anonymkode: 5e0be...5f8

[AnonymBruker]

Er dette et "plutselig gravid" barn eller valgte dere å ha barn sammen?  Det har MYE å si om forholdet er mulig å redde. 

Anonymkode: 1fd6a...059

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det?

Anonymkode: 8e417...1a6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er dette et "plutselig gravid" barn eller valgte dere å ha barn sammen?  Det har MYE å si om forholdet er mulig å redde. 

Anonymkode: 1fd6a...059

Vi valgte å ha barn sammen

Anonymkode: 5e0be...5f8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi valgte å ha barn sammen

Anonymkode: 5e0be...5f8

OMG!! og så stikker han etter 1.måned😮

Han må jo vite at en kvinne som er gravid/ nyfødt har hormoner- og utilregnelig Når det kommer når det gjelder krangel.

baby tilværelsen er tøff, alt blir snudd opp ned - og det er unntakstilstand i hjemmet.. da drar man bare ikke og lar den andre sitte igjen alene med alt..

klem

Anonymkode: 8e417...1a6

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

OMG!! og så stikker han etter 1.måned😮

Han må jo vite at en kvinne som er gravid/ nyfødt har hormoner- og utilregnelig Når det kommer når det gjelder krangel.

baby tilværelsen er tøff, alt blir snudd opp ned - og det er unntakstilstand i hjemmet.. da drar man bare ikke og lar den andre sitte igjen alene med alt..

klem

Anonymkode: 8e417...1a6

Han forstår ingenting, han forstår ikke meg. Han har ikke opplevd det men ser bare det øyene ser. Han kommer på besøk til ungen når han vil og drar bare når han ikke orker mer. Jeg tror jeg elsker han, men han er en idiot. Jeg vil bare ikke innse det akkurat nå fordi jeg egentlig er redd for å være alene.  

Takk for klem

Anonymkode: 5e0be...5f8

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan gikk det?

Anonymkode: 8e417...1a6

Han kom, kysset ungen og gikk etter en halvtime. Ville følge et av rådene her med å dra ut en liten tur, men han gikk før jeg i det hele tatt fikk reist meg opp. Jeg er skikkelig skuffet. Er ikke kjent med samværsavtaler, men hvordan han kom på besøk nå vil jeg ikke kalle samvær. Kanskje han ble rar pga vi nylig har gjort det slutt men ungen er jo uskyldig. Vil vente å se, før jeg bestemmer meg videre for noe ift samvær, bidrag osv men må lese meg opp på det først.

Anonymkode: 5e0be...5f8

[AnonymBruker]

Kjære deg! For en dust av en mann! Det virker som han virkelig har fått panikk av hele familiepakken. Kan det tenkes at han her fått en slags fødselsdepresjon? Menn kan også få det, og det er overveldende å bli både far og mor. Jeg råder deg til å snakke med helsesøster og få med barnefar på en samtale enten sammen med deg eller alene. Hvis det er sånn at han virkelig vil gjøre det slutt er det det minste han kan gjøre, dere må få veiledning på hvordan dere kan løse dette best for barnet og deg. Du er i en veldig sårbar situasjon og det er ikke greit at han stikker fra nattevåk og trilleturer. Du trenger avlastning og det må han gjøre uansett om han er sammen med deg eller ikke. Han kan ikke gjøre det slutt med babyen selv om han gjør det slutt med deg. Han har selv valgt å bli far. Hvordan var han under graviditeten, fødselen og de første ukene før han stakk? 

Anonymkode: 2026e...673