HJERNEDØD får leve videre...

[Gjest gjesta]

Stakkars... Er det noe LIV da?

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=267990

[Gjest Anonymous]

På det øverste bildet så ser jo det helt klart ut som hun ser på moren og smiler/ler.

Har møtt funksjonshemmede som ikkehåndterer øyekontakt og det å smile/le. Bør de også dø da? Har de ikke noe liv?

[Gjest Anonymous]

Det er vel noe forskjell på å bli holdt i live av en maskin i 15 og det å mangle øyekontakt…

Hvis det stemmer at hun er i en vegatativ tilstand er det ikke noe mer å gjøre.

[Gjest Valhalla]

Ja så denne saken og tenkte straks på debatten vi har gående om retten til liv. Så lenge hun ikke har sagt noe annet kan man vel ikke vite om hun vil leve, og er hun ikke bevisst så er hun jo ikke klar over at hun lever, best å være på sikre siden.

[Gjest gjesta]

På det øverste bildet så ser jo det helt klart ut som hun ser på moren og smiler/ler.

Har møtt funksjonshemmede som ikkehåndterer øyekontakt og det å smile/le. Bør de også dø da? Har de ikke noe liv?

Mannen hennes sa hun ikke hadde ønsket det. Men hvem vet, kanskje han er ute etter arven...? Jeg hadde IKKE ønskt å leve på den måten.

[Gjest Anonymous]

Dette er en gammel sak som har vært oppe i nyhetene utallige ganger før. Et glimrende eksempel på hvor galt det kan gå når man blander sammen religion og medisin.

[Gjest Anonymous]

Er hun hjernedød, synes jeg det bare er å koble henne fra maskineriet, og la henne dø i fred. Men finnes det aktiviteter i hjernen (da altså IKKE hjernedød) som kan bedres slik at hun får et, ja, i hvert fall et liv, synes jeg ikke noe om at hun skal kobles fra.

Valhalla; Det er en vesentlig forskjell mellom det ha retten til liv ved starten, og så lenge en er i livet, men når man blir hjernedød er alt som er verdt å redde borte. Og i motsetning til et foster, som vil utvikle en bevissthet etter fødselen, vil aldri en som er hjernedød gjøre det samme.

[Gjest allium]

Hvis mannen hennes virkelig tenker på hennes beste, hvorfor sier han ikke fra seg arv og livsforsikring ?

Da hadde man sluppet å mistenke ham for å ha andre motiver.

[Gjest SumoBryter]

Jeg vet ikke, men det var noe galt med formuleringen i den overskriften syns jeg, nesten som om det var selvfolge at de skal ikke fa lov til a leve videre?

[Gjest Melk]

De strides jo om hvorvidt hun ER hjernedød.

[Gjest Anonymous]

Hvis mannen hennes virkelig tenker på hennes beste' date=' hvorfor sier han ikke fra seg arv og livsforsikring ?[/quote']

Går det ikke an å tenke på sin kones beste, uten å si ifra seg arven?

[Gjest allium]

Selvfølgelig går det an. Men nå blir han altså beskyldt for kun å tenke på pengene når han vil la henne dø. Det kan man ikke gjøre, hvis han ikke tar imot dem. Han kunne jo la dem gå til et fond for komaforskning ?

Hvis han ikke tjener noe personlig på det, blir det lettere å tro ham når han sier at han gjør dette fordi det er det hans kone ønsket.

[Gjest Melk]

For noen er arv viktig. Hvis min mann døde, og jeg måtte si ifra meg arven, ville jeg stått på bar bakke, selge leiligheten osv.

[Milo Minderbinder]

En ganske besværlig etisk gråsone, dette her. Et av punktene som blir berørt er, slik jeg ser det:

Et hvert menneske har rett til å dø. Normalt er det slikt at et menneskes rett forholder seg symmetrisk til andres plikter;

Men...gir et menneskes rett til å dø en plikt for noen til å hjelpe til?

[Gjest Melk]

Men...gir et menneskes rett til å dø en plikt for noen til å hjelpe til?

Nei.

men nå har vel sykehuset hun ligger på sagt at de synes det er ok om maskinen slås av. Det gjøres forøvrig ofte i Norge også (passiv dødshjelp)

[Lillesøster]

Så lenge fagfolk er uenig, så tenker jeg at det er grunn til å la henne ligge der.

[Gjest Anonymous]

Hvis det er slik at hun virkelig er hjernedød, bør de la kroppen slippe. Hun kan aldri komme tilbake til denne verden. Men er hun i koma (som noen ovenfor her skriver), så er det noe helt annet.

Men det er ikke noe problem for legene å vite om hun er hjernedød eller i koma. Hvis en er hjernedød finnes det ingen elektroniske inpulser i hjernen lenger, den har sluttet å sende signaler. Dette er ikke tilfelle ved koma. Ved hjernedød er det små "tråder" i hjernen som ryker og hjernen kan ikke repareres når det førstes er noe som blir borte.

Min mann ble erklært hjernedød etter en bilulykke og jeg unner ingen å være i den tilstanden. Det er utolig vanskelig å gi slipp, men da blir jo spørdmålet også: hva hvis det finnes et liv etter døden? Hvor befinner sjelen seg når noen høles kunstig i live på denne nåten? Vil du da forhindre den du er så glad i å slippe inn i den neste verden?

Skjønner at folk vil klamre seg til håpet, men ved hjernedød finnes det faktisk ikke noe håp lenger. Da er det bedre å tenke på den døde (for det er det de faktisk er) og la de hvile i fred...

[Gjest Melk]

Dere som er imot å skru av; er dere også imot organdonasjon?

For det er de hjernedøde som donerer vekk sine organer, og da srur man også av en knapp.

[Gjest Anonymous]

Godt poeng, Melk! Mannen min donerte bort flere organer, så oppi all sorgen følte jeg det også som en trøst at han kunne hjelpe andre med å leve videre. (P.S: var jeg som skrev innlegget om min mann som var hjernedød)

[BlackRose]

Hvis en kropp ikke lenger kan fungere uten at maskiner puster og får blodet til å gå rundt, det som er mest viktig for en kropp.... hvorfor tvinge denne kroppen til å leve? Det er naturens gang. Og etter 15 år burde man jo vite hvor landet ligger. At vedkommende smiler og ler kan likegodt være et ønske fra foreldrenes side.

Etter min mening har dette gått for langt.