Livet er ikke en dans på roser...

[Nina69]

Jeg sliter... Jeg er usikker på meg selv, og har vansker med å stole på kjæresten min. Vi har vært sammen i 1 1/2 år, men allikevel får jeg det fryktelig hvis jeg ikke vet hvor han er og hva han gjør. Det er ikke for å ha kontroll, selv om det kan høres slik ut. Jeg sitter mer og frykter det verste, at han gjør ting bak ryggen min. Dette kommer nok av at jeg har opplevd det i et tidligere forhold. Men jeg ønsker selv å endre meg, og vil ikke la dette ødelegge det forholdet vi har, for bortsett fra når jeg får disse "anfallene", har vi det utrolig fint sammen. Jeg blir fort grinete, og kjefter og anklager ham for ting han ikke har gjort. Får utrolig dårlig samvittighet rett etterpå, og da kommer tårene. Han er veldig tålmodig, og vet at jeg har det tøft, så jeg priser meg lykkelig over at han fremdeles er hos meg.

Vi er ikke samboere pr idag, p.g.a en litt vanskelig situasjon, hvor jeg har 3 barn og han har 2. Og økonomien min er ikke helt bra, slik at vi klarer ikke å få boliglån slik det er idag. Dette er jo også helt klart en del av problemet, for jeg savner slik å ha en normal hverdag sammen med ham og barna. Jeg går til psykolog fast, ca 2 til 4 ganger i mnd. Føler det er godt å komme der, og få "spydd" ut all irritasjon. Men allikevel står jeg her og føler meg sååå langt nede.

Det er vanskelig å få skrevet ned absolutt alt hvordan ting er, men med det lille jeg har fått med her, finnes det noen der ute som har vært i lignende situasjon? Noen som har gode tips til hvordan jeg skal gjøre min egen hverdag mer positiv? Jeg må også få med at jeg er jobbsøker, og har vært det noen måneder nå.

[Gjest Anonymous]

Jeg vil bare si at jeg sliter med noe av det samme. Lar frustrasjon , sorg og bitterhet gå ut over kjæresten min, og blir mistenksom og usikker på han om han er borte lenge uten å gi lyd fra seg.

Vil bare gi deg en

Sliter med å takle det selv, så jeg kan desverre ikke gi noen tips.. :-?

[Fam]

Jeg sliter... Jeg er usikker på meg selv, og har vansker med å stole på kjæresten min. Vi har vært sammen i 1 1/2 år, men allikevel får jeg det fryktelig hvis jeg ikke vet hvor han er og hva han gjør. Det er ikke for å ha kontroll, selv om det kan høres slik ut. Jeg sitter mer og frykter det verste, at han gjør ting bak ryggen min. Dette kommer nok av at jeg har opplevd det i et tidligere forhold. Men jeg ønsker selv å endre meg, og vil ikke la dette ødelegge det forholdet vi har, for bortsett fra når jeg får disse "anfallene", har vi det utrolig fint sammen. Jeg blir fort grinete, og kjefter og anklager ham for ting han ikke har gjort. Får utrolig dårlig samvittighet rett etterpå, og da kommer tårene. Han er veldig tålmodig, og vet at jeg har det tøft, så jeg priser meg lykkelig over at han fremdeles er hos meg.

Vi er ikke samboere pr idag, p.g.a en litt vanskelig situasjon, hvor jeg har 3 barn og han har 2. Og økonomien min er ikke helt bra, slik at vi klarer ikke å få boliglån slik det er idag. Dette er jo også helt klart en del av problemet, for jeg savner slik å ha en normal hverdag sammen med ham og barna. Jeg går til psykolog fast, ca 2 til 4 ganger i mnd. Føler det er godt å komme der, og få "spydd" ut all irritasjon. Men allikevel står jeg her og føler meg sååå langt nede.

Det er vanskelig å få skrevet ned absolutt alt hvordan ting er, men med det lille jeg har fått med her, finnes det noen der ute som har vært i lignende situasjon? Noen som har gode tips til hvordan jeg skal gjøre min egen hverdag mer positiv? Jeg må også få med at jeg er jobbsøker, og har vært det noen måneder nå.

Det er mye jeg kunne ha sagt til deg.

Men jeg gjør det kort her og sier / ønsker deg lykke til!

Det er fælt å ikke føle seg trygg på partneren.

Frykten for å miste...og frykten for at angsten for å miste skremmer den andre vekk...

Men det fine er at du er klar over det selv..

Jeg har vært i lignende situasjon for mange mange år siden...jeg vet hvordan det er.

Det er ikke lett alltid.

Send en pm om du vil..