Innleggelse i psykiatrien. Gift par. Noen med erfaring?

[AnonymBruker]

Vi er gift og sliter begge psykisk. Vårt ekteskap er helt fantastisk og det hjelper så på å overleve hverdagen og takle den sammen. 

Vi har det begge en tung periode og ønsker å legge oss inn. Men går det an å legge seg inn på samme sted? 

Vi klarer ikke å være fra hverandre for støtten vi har i hverandre er noe vi aldri har opplevd noe sted eller av noen andre. Og for å klare å legge oss inn måtte vi ha gjort dette helst sammen. Er så vanskelig å være fra hverandre for den gleden vi har i hverandre er så ubeskrivelig stor. 

Hørtes kanskje forholdet usundt ut? Ikke misforstå for det er ikke det. Vi bare vet at vi hadde fått det best om vi kunne bli innlagt på samme sted. Om det var så akutt at en av oss bare knakk sammen og det ikke fantes et sted for oss begge å legge oss inn så hadde vi selvfølgelig feks jeg om han var nede at jeg ble bekymret så hadde jeg tvunget han inn! For han betyr så mye for meg. Han vil helst ha meg med og nekter om jeg ikke blir med.(og omvendt). Men hadde selvfølgelig tvunget han(og han meg) om det gjalt liv og død(selvmords tanker). For det er glemme sak at det går så langt. Men det er IKKE det det handler om nå! Det handler mer om at vi er så utslitt at vi kunne trengt litt hjelp i et par dager for å kunne slappe helt av og samlet oss og fått energi tilbake. Fått hjelp til å samle oss og få hodet på rett vei igjen. Fått mennesker(ansatte) som bryr seg om oss og forstod oss. Et hvilested fra hverdagen og problemene når de herjer på det sterkeste. Det er grenser på hvor mange dager på rad man klarer å leve i et helvete med alle psykiske plagene. 

Ble kanskje litt rotete innlegg. Er ikke den beste på å forklare. Vil så gjerne forklare i detalj så mye som mulig for vil ikke ha usaklige svar. 

Så noen som vet? Noen som har gjort det?  Erfaring eller hørt om det? 

Setter utrolig stor pris på alle svar! 

Anonymkode: 85fa7...3e9

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre ikke svar på om det er mulig eller ikke.

Men kan godt tenke meg at de ville sagt nei til det. Det kan være at de synes det ville vært bedre å jobbe med deg/han alene, slik at dere "må" jobbe gjennom det dere sliter med uten krykker, hvis det gir mening?

Forstår godt at det er fint å ha støtte, må være fint

Anonymkode: 03dc3...19d

[EvaLena]

Kan dere ikke gå til samme psykolog. Da kan dere ha møter sammen og hver for dere.

Jeg har aldri hørt om at par får være innlagt på samme psykiatrisk institusjon.

[AnonymBruker]

Man behandler individer. Det vil si at for å få mest mulig ut av behandlingen må dere behandles separat. Deres forhold er jo ikke problemet. Så tror nok det ikke er stor sjanse for å bli lagt inn sammen. Det vil jo da ikke være deres beste da dere da ville bli et par og ikke individer med problemer.

Anonymkode: 7073c...f6b

[AnonymBruker]

Ok takk for svar. Vi begge går til psykolog og får hjelp. Men ikke på samme plass. Jeg og han er 100% åpen om alt vi sliter med og har kjempe god kommunikasjon. 

Kanskje ikke lurt i de fleste tilfeller å legge seg inn sammen. Kanskje derfor jeg ikke har hørt om det selv heller. Kan ringe de å høre og se hva de sier. Ser for meg et nei. 

Men tenkte selvfølgelig at når vi var lagt inn at vi ikke jobbet sammen om våre egne problemer men hver for oss. Begge sliter med å gå å innlegge seg så hadde vært så stor hjelp om vi kunne gjort det sammen. Altså på samme sted og absolutt jobbet med våre problemer hver for oss. Vi begge er så avhengig av trygghet i en slik situasjon for vi føler oss så sårbare. Kanskje det hadde gått da?

Men tusen takk igjen for svar. Føler meg bedre av det. Dere er skjønne. 

Anonymkode: 85fa7...3e9

[AnonymBruker]

Viktig å finne tryggheten i seg selv. Forstår det er vanskelig og at man vil ha tryggheten med en ektefelle, men da fjernes muligheten til å finne sin egen trygghet. Så helt ærlig tror jeg det ville vært best for dere å legges inn på forskjellige steder. Nok tøft å måtte gjøre det. Men kun da dere kan finne dere selv og deres trygghet.

Anonymkode: 7073c...f6b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Viktig å finne tryggheten i seg selv. Forstår det er vanskelig og at man vil ha tryggheten med en ektefelle, men da fjernes muligheten til å finne sin egen trygghet. Så helt ærlig tror jeg det ville vært best for dere å legges inn på forskjellige steder. Nok tøft å måtte gjøre det. Men kun da dere kan finne dere selv og deres trygghet.

Anonymkode: 7073c...f6b

Takk for svar. Han har mye trygghet i seg selv og vil ikke la meg være alene når jeg og har det dårlig for han vet jeg ikke legger meg inn alene.

Jeg er vel den som ikke har så mye trygghet i meg selv og er klar over det. Var vondt å lese men det er helt sant. Så jeg må øve meg på det men føler ikke det passer akkurat nå i denne situasjonen. Gleder meg til mer trygghet i meg selv og har jobbet med dette og blitt så mye bedre selv om jeg har en lang vei å gå enda. Men men får bare se hva vi gjør og hva som skjer. 

Anonymkode: 85fa7...3e9

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for svar. Han har mye trygghet i seg selv og vil ikke la meg være alene når jeg og har det dårlig for han vet jeg ikke legger meg inn alene.

Jeg er vel den som ikke har så mye trygghet i meg selv og er klar over det. Var vondt å lese men det er helt sant. Så jeg må øve meg på det men føler ikke det passer akkurat nå i denne situasjonen. Gleder meg til mer trygghet i meg selv og har jobbet med dette og blitt så mye bedre selv om jeg har en lang vei å gå enda. Men men får bare se hva vi gjør og hva som skjer. 

Anonymkode: 85fa7...3e9

Nå håper jeg at jeg ikke er for brutal i fremgangsmåten, men tror du det noensinne vil "passe"?
Man blir gjerne ganske god på å utsette ting når man sliter (som jeg vet alt for godt av erfaring).

Det er ubehagelig men noen ganger må man bare kaste seg i det. Når jeg ble innlagt var det det siste jeg ville, men det hjalp. Nå vet jeg ikke hvor dere ønsker å legges inn, men DPS er veldig behagelig og avslappet. Hvis det er ett sted der du kan øve på følelsen å være trygg på deg selv så er det der.

Anonymkode: 03dc3...19d

[AnonymBruker]

Nei du er ikke brutal. Tåler å høre andre sine meninger. Helt enig i hva du sier. Jeg har kommet meg så uuuutrolig langt i min prosess og kan skjønne det er vanskelig å forstå når jeg ikke forklarer alt i detaljer. Det er fordi jeg vil ikke at noen skal kjenne meg igjen. Jeg er ekstremt reflektert over meg selv som aldri før og vokser og vokser som person som aldri før. Høres ut som en kjempe fin plass på DPS og det var der jeg tenkte. Har en venn som har vært innlagt i flere år og slet såpass. Hun hadde en sykdom som var helt ekstrem med kom seg faktisk og klarer seg bra nå. Hun sa det som gjorde den største forskjellen var at noen brydde seg og smilte til henne. Det var det som gjorde at hun ville leve. Og har snakket med så mange mennesker som har slete osv... 

Så vet masse om alt og har slete selv hele livet og har aldri hatt det så bra som nå. Og har kommet så langt for jeg har jobbet så hardt. Så ville ikke at innlegget mitt skulle misforstås. Derfor vet jeg hva jeg spørr om. Jeg er utrolig reflekter over alle mine problemer og psykiske plager. Ingenting kommer som en overaskelse lengre. Og en ting jeg har lært er at jeg selv vet best hva som er best for meg og for at jeg skal faktisk klare å komme meg videre og komme meg videre så langt at en dag så klarer jeg noe lignende A4 liv. 

Så det er bare i noen perioder ting er som det er og man må respektere seg selv og sine grenser for hva som er best for en så man ikke havner tilbake mange steg. Jeg har gått så mange ganger på den smellen at jeg hører alt for mye på hva andre folk tror er best for meg  og gjør som de sier og får det verre og måttw ha bygget meg opp igjen. Alle de gangene jeg hører på meg selv om tar det i mitt eget tempo da har jeg kommet lengre enn noen gang. 

Ble mye nå. Vil bare forsvare andre som sliter psykisk som ikke blir hørt og. Når man er reflektert nok så vet man som regel best hva som er best for en selv i de ulike situasjonene. Ikke alltid det er sånn og man trenger hjelp til å ta valg selv om det blir tatt et dårlig valg da gjør det ingenting for da har man i hvertfall prøvd. Og noen er ikke reflektert og trenger masse hjelp til å få oversikten på hva problemene er. Men den delen har jeg kommet forbi for lenge siden. 

Setter pris på svaret ditt! Dette var ikke ment noe mot deg. Bare godt å få ting ut. Føler ofte jeg ikke blir hørt fordi jeg sloter psykisk. Opplever nesten alltid at folk vet bedre enn meg hva som er best for meg når de ikke sliter psykisk og jobber alt utenom helse og aldri giddet å sette seg inn i noe av psykisk helse. Deler aldri noe med noen lengre for det er nederlag hver gang for de vet så mye bedre enn meg for de har hus, bil, utdanning, penger og god jobb. 

Okei dette ble skikkelig lufting. Var egentlig ikke meningen ble bare sånn akkurat nå. Kjempe bra med råd altså! Takk for det! Kunne godt ha stemt med situasjonen liksom! 

Anonymkode: 85fa7...3e9

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Viktig å finne tryggheten i seg selv. Forstår det er vanskelig og at man vil ha tryggheten med en ektefelle, men da fjernes muligheten til å finne sin egen trygghet. Så helt ærlig tror jeg det ville vært best for dere å legges inn på forskjellige steder. Nok tøft å måtte gjøre det. Men kun da dere kan finne dere selv og deres trygghet.

Anonymkode: 7073c...f6b

Hvor mange er det som utvikler egen trygghet på første innleggelse? Mennesker går i terapi i flere år uten å bli særlig bedre, sjansen for at de skal bli kjempebedre på innleggelsen, selv om de er hver for seg, er minimal. 

Sannsynligvis hadde det fungert best der de var sammen en stund, så kunne den ene bli overført eller skrives ut mens den andre fortsatte

Anonymkode: aa056...016

[minister-mio]

Kanskje dere kan dra på spa og slappe av sammen i et par dager?

[Gjest making.a.mess]

Dere er nok i overmåte optimistiske om hvordan psykiatrien fungerer..  

[AnonymBruker]

Flott at dere har hverandre og at du har kommet så langt, knallbra jobbet! men det er kanskje på tide å vokse litt på egenhånd hvor fokuset blir på deg, og ikke på dere? Kan hende jeg tar helt feil altså! Si at dere ikke er innlagt sammen og at dere begge kan jobbe med dere selv i fred fra den andre og fokuset blir på DEG, hvor godt hadde det ikke vært når dere møtes igjen hjemme og begge har kommet seg litt igjen?

Jeg har aldri sett par innlagt sammen, men har sett mange som gleder seg veldig til å komme hjem til kjæresten igjen  det blir en motivasjon i seg selv. 

Anonymkode: 80bb2...aed

[Skadeskutt]

Skjønner at du tenker slik, men vet du hva jeg tenker når jeg leser det du skriver? 

Jeg tenker at ved eventuell innleggelse (er dessverre ikke bare å ringe og si at man vil inn. Det er visse kriterier for ulike plasser, enten det er akuttpost, døgnavdeling på dps, enhet for psykoser osv) Så vil dere ha godt av å være på hver deres plass. 

Du skriver som om dere er én person. Selv om dere er veldig nære hverandre så er dere to individer som trenger hver deres behandling. En av mine diagnoser er avhengig personlighetsforstyrrelse. Jeg skjønner derfor denne avhengigheten da jeg blir slik selv når jeg er i forhold. Hele min trygghet kretser rundt den personen og det forholdet. Nå har jeg derimot skjønt at jeg må lære meg å fungere alene før jeg kan bli sammen med noen igjen. 

Den selvstendigheten og indre tryggheten er viktig. 

[AnonymBruker]

Man legger seg da ikke inn på psykiatrisk bare fordi man trenger "å hvile litt".. og hvorfor kan dere ikke bare søke (par)psykolog? 

Anonymkode: 23a8f...b54

[Tøytigern]

Det er ikke ektefellen som skal hjelpe deg på vei i behandling. Det er personalet.

Hvis dere vil behandles sammen og legge dere inn, må dere finne på noe annet enn sykehus.