Jeg er uhelbredelig syk

[wintergirl]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg føler med deg. Jeg har selv vært uhelbredelig kreftsyk i 3 1/2 år. Jeg har tålt medisinene bra og de har hatt god effekt på meg. Dessverre så sier legene nå AT de ikke virker lenger. Jeg har sprrdning til lymfer, nyrer, binyrer, blære og flere steder på lever pluss skjelettet. Jeg merker lite til symptomer ennå og føkrr meg frisk. Eneste måte for meg å takle hverdagen er å trossr legene. De tar feil. Og dessuten.... ingen vits å gå rundt og deppe og vente på døden. Man blir ikke frisk av det. Jeg vil smile og le, nyte livet, nyte hver dag jeg våkner... Jeg blir kanskje ikke frisk av det, men jeg får det mye bedre med meg selv. Prøv du og. Klart man skal deppe og gråte, få ut følelsene, det er viktig. Tro meg, jeg har grått mine tårer og syntes dette er så urettferdig. Hvorfor er det alltid de snille som blir syke og ikke mobbere og galne statsledere? Men så kaster jeg av meg disse følelsene som en tung sekk, smiler til meg selv og sier at nå orker jeg ikke deppe lenger. Jeg ser en morsom film på tv eller tøyser med en venn... gjør et eller annet positivt. Kanskje sminker jeg meg og kjøper et nytt plagg. Later som jeg er frisk skulle man tro, men det er utrolig hvor stor virkning det har på friskhetsfølelsen. Og velværet. Jeg vil kose meg og ha det godt, ikke sitte og deppe og vente på døden. På sikt tror jeg faktisk at slik optimisme kan være livsforlengende.

 

Kjære ts, jeg ønsker deg alt godt og håper du får leve mange gode år. Kanskje kommer det en medisin som kan kurere deg. Gi aldri opp håpet. klem ❤

Anonymkode: 1354e...978

 Heier på deg Skal aldri gi opp håpet. 

[Kragebein]

Tråden er ryddet for personangrep og brukerdebatt.

Kragebein, mod

Edit: Tråden er også ryddet for oppfordring til brudd på norsk lov og helseskadelige råd.

Endret 3. mai 2018 av Kragebein

[Ichiko]

Kjære TS og andre her med uhelbredelig sykdom: jeg tenker på dere hver dag, og håper dere finner noe glede og godt i hverdagen selv om dere har sykdom. Dere fortjener det!

Jeg kjenner meg igjen i noe av det dere forteller om, at det oppleves så urettferdig å rammes slik., Har selv opplevd mye vondt  livet igjennom, skulle egentlig vært død forlengst men har slitt meg videre; men så ble det påvist kreft i helt tidlig stadium for et par år siden. Det har gjort noe med framtidshåpet. Går på kontroller nå, og lever med en konstant bekymring for tilbakefall. Har vært noen diffuse symptomer i det siste, så jeg får se hva som skjer framover.

Prøver ikke å framstille min situasjon som så alvorlig som deres, fortsatt er jeg ganske frisk, og har ikke det dere må forholde dere til. Blir sint over at dere rammes slik. Ønsker å kunne gjøre noe for dere! Det at dere deler tankene og følelsene deres, er en støtte for meg, og jeg vil takke dere for det.

 

[wintergirl]

30 minutter siden, Ichiko skrev:

Kjære TS og andre her med uhelbredelig sykdom: jeg tenker på dere hver dag, og håper dere finner noe glede og godt i hverdagen selv om dere har sykdom. Dere fortjener det!

Jeg kjenner meg igjen i noe av det dere forteller om, at det oppleves så urettferdig å rammes slik., Har selv opplevd mye vondt  livet igjennom, skulle egentlig vært død forlengst men har slitt meg videre; men så ble det påvist kreft i helt tidlig stadium for et par år siden. Det har gjort noe med framtidshåpet. Går på kontroller nå, og lever med en konstant bekymring for tilbakefall. Har vært noen diffuse symptomer i det siste, så jeg får se hva som skjer framover.

Prøver ikke å framstille min situasjon som så alvorlig som deres, fortsatt er jeg ganske frisk, og har ikke det dere må forholde dere til. Blir sint over at dere rammes slik. Ønsker å kunne gjøre noe for dere! Det at dere deler tankene og følelsene deres, er en støtte for meg, og jeg vil takke dere for det.

 

Er ikke noe allright å leve med usikkerhet som du også gjør. Du vet hvordan det er å være alvorlig syk. Kreft er marerittet. Håper det går bra med deg og at du ikke blir syk igjen. Har en søster selv som har blitt frisk av kreft. Det er mange år siden og hun er fremdeles frisk og fin. Men det gjør jo noe med en, også for de rundt deg som virkelig bryr seg og føler seg maktesløs. Sykdommer uansett hva det er, er forferdelig. Håper det kommer en kur mot det meste snart.

[Ichiko]

Takk skal du ha for vennlige ord, @wintergirl Godt å høre at søsteren din ble frisk! Det har skjedd mye framgang innenfor kreftforskning og -behandling, men likevel er det triste faktum at mange som opplever å bli uhelbredelig syke. En kvinne jeg kjente, kjempet i mange år; den ene gledelige friskmeldingen ble avløst av det neste nedslående tilbakefallet. Man blir så maktesløs stilt overfor noe sånt, jeg tror det gjelder for alle parter, både pasienter, pårørende og behandlere.

Min sykdom er av kategorien "uflaks", jeg opplever det selv som verre enn hvis det var en påviselig årsak. Har hatt, og har fortsatt mye uflaks; det er visst et livstema. Tross galgenhumor, har jeg nok blitt både kynisk og sarkastisk på egne vegne, men unner ikke andre å ha det slik. I hvertfall ikke snille og gode mennesker; ønsker egentlig at alle skal ha det så bra og fint i livet som det bare går an!

TS, din historie treffer grundig: her er et menneske som har kjempet seg gjennom alvorlig sykdom og lyktes å få til en ny tilværelse, og så får du den verste beskjeden. Det er urettferdig som bare f...  Kjenner sinne over din og andres motgang, og et ønske om at dere likevel skal kunne leve mange år til. Jeg ønsker at livet har mange, og rike gaver å gi dere i løpet av de årene framover.

Heier på deg, TS, og andre som lever med uhelbredelig sykdom

[fregnefjeset]

❤

[AnonymBruker]

Hei! Det var ufattelig trist å lese! Hvordan går det med deg?

Inviter Jesus inn i livet ditt. Jeg lover at det kommer til å utgjøre en stor forskjell! Han elsker deg så ufattelig mye og kan være med deg hele tiden i dette. Noe dom han virkelig vil og. 

Jeg skal be for deg! Øsnker deg alt det beste!

Anonymkode: 95dbb...344

[AnonymBruker]

Ayahuasca

Anonymkode: 33330...055

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor lenge du har igjen og jeg kan ikke direkte sette meg inn i din situasjon. Det eneste jeg har erfaring med,er et nært familiemedlem som ble syk og tilbragte ca 2 mnd på sykehus før h*n døde.

Personen fikk ikke tid til å "leve livet" da personen var sengeliggende hele denne tiden. Har du denne muligheten til å leve det du kan,så benytt deg av det.

Noen mennesker går rett inn i palliativ fase når de får en diagnose og har ingen muligheter til å leve ut dagene,mens andre er "friske" til å kunne reise,være med venner osv helt til slutten.

Jeg vet at dette er grusomt for deg,det er det for alle som vet de skal dø. De fleste lever jo til de blir gamle og grå,mens andre får dessverre aldri den muligheten.

Livet er skjørt,brutalt og urettferdig.

Anonymkode: 4a8d2...791

[Gjest Axl]

Ts. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive for å få deg til å føle deg litt bedre. Livet er så jævla urettferdig. Du fortjener ikke dette. Jeg krysser fingrene og håper med deg at et mirakel skjer og at du blir helt frisk å får leve. Håper du får leve et godt liv uansett, le mye og at de rundt deg tar godt vare på deg.

[Gjest Axl]

På 1.5.2018 den 17.24, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg føler med deg. Jeg har selv vært uhelbredelig kreftsyk i 3 1/2 år. Jeg har tålt medisinene bra og de har hatt god effekt på meg. Dessverre så sier legene nå AT de ikke virker lenger. Jeg har sprrdning til lymfer, nyrer, binyrer, blære og flere steder på lever pluss skjelettet. Jeg merker lite til symptomer ennå og føkrr meg frisk. Eneste måte for meg å takle hverdagen er å trossr legene. De tar feil. Og dessuten.... ingen vits å gå rundt og deppe og vente på døden. Man blir ikke frisk av det. Jeg vil smile og le, nyte livet, nyte hver dag jeg våkner... Jeg blir kanskje ikke frisk av det, men jeg får det mye bedre med meg selv. Prøv du og. Klart man skal deppe og gråte, få ut følelsene, det er viktig. Tro meg, jeg har grått mine tårer og syntes dette er så urettferdig. Hvorfor er det alltid de snille som blir syke og ikke mobbere og galne statsledere? Men så kaster jeg av meg disse følelsene som en tung sekk, smiler til meg selv og sier at nå orker jeg ikke deppe lenger. Jeg ser en morsom film på tv eller tøyser med en venn... gjør et eller annet positivt. Kanskje sminker jeg meg og kjøper et nytt plagg. Later som jeg er frisk skulle man tro, men det er utrolig hvor stor virkning det har på friskhetsfølelsen. Og velværet. Jeg vil kose meg og ha det godt, ikke sitte og deppe og vente på døden. På sikt tror jeg faktisk at slik optimisme kan være livsforlengende.

 

Kjære ts, jeg ønsker deg alt godt og håper du får leve mange gode år. Kanskje kommer det en medisin som kan kurere deg. Gi aldri opp håpet. klem ❤

Anonymkode: 1354e...978

Skulle ønske jeg fikk gi både deg og TS en klem.  

[AnonymBruker]

Føler med deg. 

Jeg har nylig opplevd at en av mine nærmeste har gått bort, så jeg har måttet forholde meg mye til døden selv i det siste. Tanker om livet og døden har i hvert fall kvernet mye. En følelse som har vendt tilbake til meg, er hvordan vi alle - enten vi er friske eller dødssyke - er bundet til livet gjennom en tynn tynn tråd. Til tross for at vi ikke tar det innover oss når vi er midt i livet, så er vi så utrolig sårbare. Vi er laget av skjørt materiale, som alle andre levende organismer, og på et eller annet tidspunkt så vil vi dø. Det bare går ikke opp for oss hvordan vi er en del av naturen, før vi konfronteres med det, hardt og brutalt.

På en måte kan det kanskje være noe trøstende ved det. Risikoen for å kunne bli syk og miste livet er et premiss for vår eksistens som vi ikke kommer unna, som vi mennesker er bundet av. Det er prisen vi betaler for å kunne være her i verden og oppleve dens farger og eventyr. Og vi er alle døende og kan skilles fra livet når som helst, til syvende og sist. Jeg tror det er mulig å oppnå en slags ro ved å akseptere og godta sin egen skjøre materialitet. Det er trist og vondt at man vet at dagene er talte, men samtidig så er hver dag av livet ekstremt verdifull. Om du så bare har tyve livsdager igjen, så betyr de noe. Du er fremdeles i live så lenge du puster, du er ikke i døden før den faktisk har kommet til deg.

Den tanken har i hvert fall hjulpet meg litt, ikke bare med min egen dødsangst, men også med sorgen etter tapet av den som sto meg nær. Ja, han er borte, men hver dag vi delte sammen var verdifull, og det gjorde likevel all smerten og sorgen verdt det. Det finnes ingen kjærlighet uten risikoen for tap, og det finnes ingen liv uten risikoen for død. Det er en del av vår tilstand.

Anonymkode: 20fd2...87d

[Nemo<33]

❤️😭

[Ichiko]

Hei igjen, TS. Jeg legger ved linken til en dagbok her på Kvinneguiden, skrevet av en kvinne som fikk vite for ett år siden at hun hadde kun kort tid igjen. Hun forteller så ærlig og åpenhjertig om sine tanker rundt det å være uhelbredelig syk. Hennes dagbok er både svært vakker og svært trist; det gjør både godt og vondt å lese.

til deg.

Min siste reise

 

[AnonymBruker]

@Ichiko Tusen takk for tipset. Jeg skal lese så mye jeg orker i den dagboken. 

Tusen takk til dere andre som har gitt støtte og gode ord, også! Det går ganske bra med meg akkurat nå. De fleste dager er gode og meningsfylte, men av og til blir jeg både sint, trist og lei meg. 

 

Anonymkode: abec9...247

[Ichiko]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

@Ichiko Tusen takk for tipset. Jeg skal lese så mye jeg orker i den dagboken. 

Tusen takk til dere andre som har gitt støtte og gode ord, også! Det går ganske bra med meg akkurat nå. De fleste dager er gode og meningsfylte, men av og til blir jeg både sint, trist og lei meg.

Anonymkode: abec9...247

Hei, TS, bare hyggelig å gi tips - klarer bare å lese litt om gangen selv, gjør sånn inntrykk, men den gir også trøst.

Har du noen hos deg, som du kan vise hvordan du har det? Både de gode og vonde stundene, å få delt dem med noen. Alt blir så viktig å få delt. Du fortjener det. Forumet kan også brukes til det.

Jeg ønsker deg mange, mange flere dager med glede og mening, og at denne  verden vi bor i, gir deg alt godt du måtte trenge.

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg? 

Anonymkode: 37dd9...a1c

[AnonymBruker]

Hei ts, dette var trist og lese. Hvor gammel er du? 
Ble du mobbet og denne personen er frisk? For å snu det litt, og komme med litt erfaringer selv, jeg lever med depresjon i perioder, og da skulle jeg nesten ønske at livet ikke skal vare stort lenger. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er til og er ikke takknemmelig for livet da. Jeg får nesten dårlig samvittighet av å ikke være det, når jeg leser om folk som deg, som faktisk har lov til og sørge, mens jeg har en frisk kropp men bare har denne mentale dritten som ikke helt fungerer!
Livet mitt føles noen ganger veldig langt. En annen mager trøst: Jeg vet om folk som utad har virket perfekte, med masse penger, kjæreste/samboer, fint hus, fin bil og reiser på dyre ferier, helt til ene parten blir utsatt for en ulykke som gir utfall i handicap eller død..snakk om å få livet snudd brått! man vet altså ikke fremtiden til de "perfekte" heller.

 

Anonymkode: ae40c...c7e

[wintergirl]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei ts, dette var trist og lese. Hvor gammel er du? 
Ble du mobbet og denne personen er frisk? For å snu det litt, og komme med litt erfaringer selv, jeg lever med depresjon i perioder, og da skulle jeg nesten ønske at livet ikke skal vare stort lenger. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er til og er ikke takknemmelig for livet da. Jeg får nesten dårlig samvittighet av å ikke være det, når jeg leser om folk som deg, som faktisk har lov til og sørge, mens jeg har en frisk kropp men bare har denne mentale dritten som ikke helt fungerer!
Livet mitt føles noen ganger veldig langt. En annen mager trøst: Jeg vet om folk som utad har virket perfekte, med masse penger, kjæreste/samboer, fint hus, fin bil og reiser på dyre ferier, helt til ene parten blir utsatt for en ulykke som gir utfall i handicap eller død..snakk om å få livet snudd brått! man vet altså ikke fremtiden til de "perfekte" heller.

 

Anonymkode: ae40c...c7e

Kjære deg. Har du noen og støtte deg til i de mørke stundene? ❤

[Gjest Winza]

På 6.5.2018 den 13.52, Ichiko skrev:

Takk skal du ha for vennlige ord, @wintergirl Godt å høre at søsteren din ble frisk! Det har skjedd mye framgang innenfor kreftforskning og -behandling, men likevel er det triste faktum at mange som opplever å bli uhelbredelig syke. En kvinne jeg kjente, kjempet i mange år; den ene gledelige friskmeldingen ble avløst av det neste nedslående tilbakefallet. Man blir så maktesløs stilt overfor noe sånt, jeg tror det gjelder for alle parter, både pasienter, pårørende og behandlere.

Min sykdom er av kategorien "uflaks", jeg opplever det selv som verre enn hvis det var en påviselig årsak. Har hatt, og har fortsatt mye uflaks; det er visst et livstema. Tross galgenhumor, har jeg nok blitt både kynisk og sarkastisk på egne vegne, men unner ikke andre å ha det slik. I hvertfall ikke snille og gode mennesker; ønsker egentlig at alle skal ha det så bra og fint i livet som det bare går an!

TS, din historie treffer grundig: her er et menneske som har kjempet seg gjennom alvorlig sykdom og lyktes å få til en ny tilværelse, og så får du den verste beskjeden. Det er urettferdig som bare f...  Kjenner sinne over din og andres motgang, og et ønske om at dere likevel skal kunne leve mange år til. Jeg ønsker at livet har mange, og rike gaver å gi dere i løpet av de årene framover.

Heier på deg, TS, og andre som lever med uhelbredelig sykdom

Trist å høre at du har slitt med sykdom  Du virker som en herlig person, både morsom og hyggelig  

Til dere andre som sliter med sykdom og noen dødssykdom. Jeg sender mange varme tanker til dere alle