Naboer som sender ungen til naboer konstant

[AnonymBruker]

Det er jo ikke unormalt for 4-5 åringer å bli sendt ut for å leke, det gjør jeg med mitt barn også. Naboene er inne hele tiden så når hun spør om de vil komme ut, blir hun invitert inn. Er absolutt ikke snakk om hele dagen, men må si det er rart de ikke ser noe problem med at barna er inne hele dagen (mest helger) i strålende pent vær. Er ikke som jeg sender henne på besøk, jeg sender jo henne ut for å leke med vennene sine. Trenger mer opplysninger for å si om jeg mener dette er feil eller ikke

Anonymkode: 275d0...e6c

[Gjest GoldenLioness]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ei datter på samme alder  Og hun har hele tiden som mål å komme seg bort i lekebesøk til ei nabojente, hver eneste dag etter barnehagen.. 

Det er nesten umulig å stoppe henne, og her bruker far og jeg mye krefter på å holde henne igjen. Vi ønsker jo ikke å "utnytte" eller "plage" naboen, ved å gi dem inntrykk av at vi bruker dem som avlastning. Men desverre ser datteren vår ut til å jobbe i mot oss, og oppsøker dem ulovlig fra vår side.. Nekter vi henne å besøke dem så ofte som hun vil, raser hun og blir amper. Middag vil hun ikke ha, da det eneste målet er å komme  seg ut til dette besøket.

For alt jeg vet, er det oss du skriver om, TS. Med litt vel mye anonymisering  

Jenten vår har alltid vært krevende, og med en vilje av stål. Hun prøver oss ut hver dag, om vi så er friske eller slått ut av sykdom.. Føler uansett at vi gjør en kjempejobb med henne, da hun ikke får gjennomslag for alt. Men hun er desverre ikke flink til å høre etter, og motarbeider oss..

Her i huset er reglene slik at etter barnehagen, så skal hun rett inn og spise middag. Aller helst ønsker vi ikke at hun skal fly etter nabohuset, før nabojenta eventuelt er ute og leker. Men nabojenta er for det meste innendørs. 

På helg synes vi det er greit at hun leker med nabobarnet, for da er de stort sett ute. Og er hun inne på kveld med henne, er vi nøye med å hente jenta vår hjem til kveldsmat og stell (datteren vår bruker laaaang tid på å spise, og er flink til å drøye ut tiden..). Så det hender flere ganger at hun sovner senere enn vi ønsker.. Men overraskende nok så greier hun å holde på dette "kjøret", uten å bli oversliten/trøtt. 

Jeg håper ikke det er meg det gjelder i denne tråden  For her gjør vi alt vi kan for å oppdra et viljesterk barn. Hun er veldig sosial, og vil leke med venner fra solen står opp og går ned igjen..

Vi er på ingen måte dårlige foreldre, og vurderer å ta henne med til utredning. Grunnen for dette er at vi opplever barnet som mindre modent. Hun stenger ørene og greier ikke alltid å få med seg det som blir sagt. Er vi ute å sykler, så sykler hun ifra oss, og bruker hele veien. Det er virkelig ingen frykt å spore..

Hun babler også hull i hodet på oss,  og sier mye feil. Språket er litt dårlig. Vi prøver å rette på dette ved å lære henne knep, lese osv. Men ting tar tid. Hun virker ufokusert ut og "detter" bort..

Vil uansett understreke at vi er glade i henne, som enhver forelder. Hun er krevende, men fungerer bra sosialt. Vi skjønner likevel at hun kan virke "for mye" ut, og lett sluke folk. Så vi forsøker å fylle ukedagene med aktiviteter sammen med henne. Hun kan nemlig finne på mye ugang, når set er litt dødtid her hjemme. Det forventes mye fra oss hva oppmerksomhet angår, og vi står på ekstra mye for å erstatte lek med venner.

Slik er altså barnet vårt

Beklager om det er vårt barn du sikter til. Vi har tenkt på saken, og er inne på å få henne utredet..

 

Anonymkode: 00413...cba

Som foreldre så er det dere som bestemmer og setter reglene. Har barnet en diagnose så blir det enda viktigere med faste rammer og rutiner. 

Får barnet grenser så vil det tilpasse seg at man skal spise middag og gjøre de tingene en skal hjemme før en evt får lov å leke ute etc. 

I tillegg så er det viktig å prate med foreldrene til barnet det gjelder slik at man faktisk får innblikk i om det er OK at barnet deres er der så pass mye. Dere sier barnet er utfordrende og prater hull i hodet på dere. Hvordan tror dere naboene føler om å ha et sånt barn hos seg konstant?

Og barnet mitt ER viljesterkt. Det er ikke noe vi oppdrar han til å være. Det er medfødt. Men vi prøver å oppdra han til å bli selvstendig. Oppi det så lærer han også at man må ta hensyn til omgivelsene, dele, vente på tur og at selv om man vil noe så er det ikke alltid det passer eller er greit. Han må respektere regler og hva vi sier. Og vårt barn utredes for autisme så jeg vet alt om at barn kan være utfordrende. 

Nå tok vi tak i det så og si fra fødsel av fordi jeg kjapt merket at det var noe som ikke stemte helt under utviklingen hans. Han hang etter på en del både motorisk og med språk. Så jeg leste meg opp om autisme og generell pegagogisk oppdragels av barn og har oppdratt han med faste rutiner, rammer og med mye positiv forsterkning på ønsket atferd med masse ros og oppmerksomhet og ved å ikke anerkjenne uønsket atferd.

Han får aldri gjennomslag når han gjør ting han ikke skal eller setter seg på bakbeina. Med det så har jeg nå en 2,5 åring som sjeldent trasser eller prøver å grine seg til noe, for han vet at det uansett ikke funker. Jeg avleder heller alltid med å veilede han til å gjøre det jeg ønsker og med det så har han også blitt flink å regulerer følelsene sine og får sjeldent meltdowns og skjer det så varer de under minuttet. Jeg bruker så og si aldri ordet nei, for det er så negativt ladet og ikke minst så er det ikke konstruktivt. Jeg sier stopp om han skulle slå, skrike eller kaste noe og er det en handling så forklarer jeg og viser han den riktige måten å gjøre det på.

Poenget er at det er dere som foreldre og omsorgspersoner som skal veilede og gjøre barnet trygt. Det gjøres ikke ved å la barnet ture frem og unnskylde med at barnet er viljesterkt. Barnet må lære seg å respektere at dere bestemmer at dere skal spise middag, gjøre plikter og at det av og til ikke passer å være hos naboene. At noen ganger må man være hjemme og så må dere jobbe og finne på ting med barnet som dere kan ha glede av sammen som en familie. 

Jeg hadde nok reagert om dere støtt og stadig sendte barnet deres hjem til oss uten å i det hele tatt spørre om det passer. Spesielt om barnet er hyper, babler hull i hodet folk og ikke hører etter når jeg snakker til det. Da tenker jeg at dere burde jobbe mer med barnet deres fremfor å sende det til naboen hver dag. Klarer dere ikke det alene så får dere hjelp slik at barnet kan utvikle seg på best mulig måte.

[AnonymBruker]

Og såklart mange ganger vil hun rett og slett ut selv, ser ikke helt problemet med dette. Det er et trygt område, jeg følger med gjennom vinduet med jevne mellomrom, passer på hun spiser og går på do... Er ikke som at vi nekter henne å være hjemme, vanligvis må vi si til henne at nå skal hun inn og slappe av litt

Anonymkode: 275d0...e6c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og såklart mange ganger vil hun rett og slett ut selv, ser ikke helt problemet med dette. Det er et trygt område, jeg følger med gjennom vinduet med jevne mellomrom, passer på hun spiser og går på do... Er ikke som at vi nekter henne å være hjemme, vanligvis må vi si til henne at nå skal hun inn og slappe av litt

Anonymkode: 275d0...e6c

Samme her

Barnet vårt ordner seg selv og vil ut. Og det er da vi ofte må sette ned foten, før det blir for mye reking rundt..

Vi registrerer at barna leker godt sammen de gangene de møtes. Men at vi også tenker på naboenes vilje. Vi ønsker jo ikke å belaste dem, og har vært gjensidige på dette med lekebesøk. Barnet deres har også noen ganger vært her på kveldsmat  

 

Anonymkode: 00413...cba

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme her

Barnet vårt ordner seg selv og vil ut. Og det er da vi ofte må sette ned foten, før det blir for mye reking rundt..

Vi registrerer at barna leker godt sammen de gangene de møtes. Men at vi også tenker på naboenes vilje. Vi ønsker jo ikke å belaste dem, og har vært gjensidige på dette med lekebesøk. Barnet deres har også noen ganger vært her på kveldsmat  

 

Anonymkode: 00413...cba

Jeg har snakket med de andre foreldrene, og sagt at meningen er å få luftet seg, og at de ikke trenger invitere henne hjem om det ikke passer. Må si jeg stusser mer på barn som er inne hele dagen i strålende sol, men det er nå så. Synes det blir litt vagt hva det vil si å sende barna for å få pass, kun fordi at man tenker barna kan leke ute et par timer med vennene sine 😂

Anonymkode: 275d0...e6c

[Outlander]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Dette barnet er for lite. Først så jeg ikke helt problemet. Det er jo veldig vanlig at barn leker ute, Og når jeg vokste opp var vi ute i gaten og hos hverandre fra tidlig til sent. Det virker nesten fremmed for mange i dag.

 

Anonymkode: 240f3...44b

Dette var ditt og oss som vokst opp på 70/80/90 tallet sitt valg til å være ut fra tidlig til seint da.  Men når en 4.5 åring har vært ute hele dagen uten kontakt fra foreldrene, og i tillegg når ts tar barnet hjem og barnet blir jaget ut igjen, herlighet dette er ikke voksne som burde ha ansvar for barn.  

[waco]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om Barnevernet er det riktige å kontakte her, men du er på kg. Her er  barnevernet løsningen på det meste som blir skrevet om noen lurer på noe med barn.

 

Anonymkode: 240f3...44b

Og ikke bare det! Ingen av de snille og gode foreldrene her som ville sendt bekymringsmelding til barnevernet ville tatt seg bryet med å fortelle foreldrene de anmelder dette her!

Da smiler de heller søtt til nabo-foreldrene. Sier så flott vær a gitt! Trøster naboene litt hvis dem forteller at noen har meldt dem til barnevernet.

[Hurrahei]

Hva med å snakke med helsesøster?

Dersom TS synes barnevernet høres dramatisk ut, er helsesøster rette person å drøfte dette med. 

Jeg hadde selv valgt dette.

[Bonusmammaen]

2 minutter siden, Hurrahei skrev:

Hva med å snakke med helsesøster?

Dersom TS synes barnevernet høres dramatisk ut, er helsesøster rette person å drøfte dette med. 

Jeg hadde selv valgt dette.

Barnet er 4 år. Bekymringsmelding er ikke dramatisk. Det er mange forestillinger om barnevernet og så klart noen har gjort feil her også. Psykiatrien er et av de som tar feil i blant og sender folk ut før tiden i pågående psykoser. Alt slikt blir så klart det man leser. Ikke om glansbilde historiene. Man har som regel samtaler å kartlegger situasjonen med oppfølging. I mange tilfeller skjer ingenting dramatisk. De kan få tilbud om foreldreveiledning, avlastning osv. 

[Hurrahei]

20 minutter siden, Bonusmammaen skrev:

Barnet er 4 år. Bekymringsmelding er ikke dramatisk. Det er mange forestillinger om barnevernet og så klart noen har gjort feil her også. Psykiatrien er et av de som tar feil i blant og sender folk ut før tiden i pågående psykoser. Alt slikt blir så klart det man leser. Ikke om glansbilde historiene. Man har som regel samtaler å kartlegger situasjonen med oppfølging. I mange tilfeller skjer ingenting dramatisk. De kan få tilbud om foreldreveiledning, avlastning osv. 

Jeg tenkte mer at helsesøster kan få «ballen til å rulle»

Jeg regner med at det hadde vært BV som hadde stått for veiledning og oppfølging, av foreldrene og barnet.

Men at helsesøster er den som fungere som bindeledd kanskje?  Helsesøster har jo allerede truffet barnet ved ulike anledninger, så der er jo forhåpentligvis en relasjon oppstått.

(forutsatt at forelder har fulgt vanlige helsekontroller/vaksiner osv)

[Bonusmammaen]

33 minutter siden, Hurrahei skrev:

Jeg tenkte mer at helsesøster kan få «ballen til å rulle»

Jeg regner med at det hadde vært BV som hadde stått for veiledning og oppfølging, av foreldrene og barnet.

Men at helsesøster er den som fungere som bindeledd kanskje?  Helsesøster har jo allerede truffet barnet ved ulike anledninger, så der er jo forhåpentligvis en relasjon oppstått.

(forutsatt at forelder har fulgt vanlige helsekontroller/vaksiner osv)

Absolutt.  Man kan også kontakte barnehagen. Av erfaring er det best å gå rett til kilden hvis man er bekymret. Jeg ser flere her tror at barnet nærmest blir fratatt bare man melder i fra og det ikke tilfelle så langt det ikke er grov synlig omsorgssvikt.

De som er så imot barnevernet bør lese de innleggene som er fra de som selv opplevde omsorgssvikt. De skulle ønske noen tok tak i det å reddet dem ut av situasjonen. 

 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ei datter på samme alder  Og hun har hele tiden som mål å komme seg bort i lekebesøk til ei nabojente, hver eneste dag etter barnehagen.. 

Det er nesten umulig å stoppe henne, og her bruker far og jeg mye krefter på å holde henne igjen. Vi ønsker jo ikke å "utnytte" eller "plage" naboen, ved å gi dem inntrykk av at vi bruker dem som avlastning. Men desverre ser datteren vår ut til å jobbe i mot oss, og oppsøker dem ulovlig fra vår side.. Nekter vi henne å besøke dem så ofte som hun vil, raser hun og blir amper. Middag vil hun ikke ha, da det eneste målet er å komme  seg ut til dette besøket.

 

(...)

 

Anonymkode: 00413...cba

Selv om barnet er viljesterkt er det opp tiø dere å sette grenser, og følge henne opp. En 4-åring skal ikke ha makt til å styre dette selv. Jeg forstår jo utifra resten du skriver at dere har utfordringer, men da bør dere oppsøke hjelp snarest. Bare det at hun kan besøke dem uten dere vet om det er urovekkende, hvem vet hvor hun langt hun går, hvem hun oppsøker og generelt blir utsatt for fare. Det ringer ett par varsellamper her.

Anonymkode: 31443...694

[Nuwanda2]

13 minutter siden, Bonusmammaen said:

Absolutt.  Man kan også kontakte barnehagen. Av erfaring er det best å gå rett til kilden hvis man er bekymret. Jeg ser flere her tror at barnet nærmest blir fratatt bare man melder i fra og det ikke tilfelle så langt det ikke er grov synlig omsorgssvikt.

De som er så imot barnevernet bør lese de innleggene som er fra de som selv opplevde omsorgssvikt. De skulle ønske noen tok tak i det å reddet dem ut av situasjonen. 

 

Barnehagen har taushetsplikt og med mindre du kjenner noen der veeeeldig godt, så tenker jeg det vil framstå merkelig å kontakte de om et spesifikt barn der, fordi man tenker noe er galt. Tror ikke de tar tak i ballen, med mindre de også opplever utfordringer med barnet. Jeg hadde kontaktet helsestasjonen og spurt de om råd om hvor du skal henvende deg, som IKKE er bv. Barnet har med stor sannsnylighet også 1 kontroll igjen på helsestasjonen før skolestart, så da er det jo også mulig for de å fange opp noe ( om de velger å ikke gjøre noe med en gang.) 

[Macillah]

Det er barnevernets jobb å undersøke. Man skal kun være beskymret for å sende en beskymringsmelding. At det blir meldt til barnevern betyr ikke at de henter barnet akutt ut av hjemmet, det skjer nemmelig kun ved mistanke om vold og seksuelle overgrep. Så se å meld din BESKYMRING nå, så får barnevernet undersøkt hva denne familien trenger hjelp til (mest sannsynlig litt foreldreveiledning og avlastning).

[tirben]

Det er ikke drastisk å melde en bekymringsmelding til Barnevernet. Man er bekymret for om barnet får god nok omsorg hjemme, og da er det opp til Barnevernet å vurdere det. Naboer kan ikke selv undersøke dette, og det er jo nettopp det vi har et barnevern til. 

Det er slett ikke slik at med en gang Barnevernet mottar en bekymringsmelding,  så rykker de iy for å hente barnet. Det er mye undersøkelser og hjelpetiltak som blir satt i gang før det eventuelt skjer. Det ser da virkelig ut som at dette barnet trenger hjelp og at foreldrene trenger veiledning.  Jeg synes at naboer bør varsle slik at dette barnet får hjelp, og ikke opplever det samme som andre brukere lenger opp i tråden.  Får vondt når jeg leser om barndommen til noen her, som ikke fikk komme inn og satt i kjelleren fordi det var så kaldt! 

Meld fra! 

[AnonymBruker]

1 time siden, Trikken skrev:

jeg ville ikke ha kontaktet barnevernet, men jeg ville snakket med mine barn og laget regler på hvordan besøksrutinene ville vært framover. 

Jeg ville sagt til barnet at det ikke passer nå og må heller komme tilbake en annen gang. Og da drar jo barnet hjem igjen. Du kan ikke svare for de andre naboene men for dere. 

Så alle naboene skal bare lukke dørene (og øynene og ørene) for denne stakkars vanskjøttede fireåringen, mener du?

Jaaaa, det er jo en genial ide, løser ts sitt problem! Naboungen får klare seg sjøl!

 

Herregud.....folk altså! 

Anonymkode: 31236...224

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ei datter på samme alder  Og hun har hele tiden som mål å komme seg bort i lekebesøk til ei nabojente, hver eneste dag etter barnehagen.. 

Det er nesten umulig å stoppe henne, og her bruker far og jeg mye krefter på å holde henne igjen. Vi ønsker jo ikke å "utnytte" eller "plage" naboen, ved å gi dem inntrykk av at vi bruker dem som avlastning. Men desverre ser datteren vår ut til å jobbe i mot oss, og oppsøker dem ulovlig fra vår side.. Nekter vi henne å besøke dem så ofte som hun vil, raser hun og blir amper. Middag vil hun ikke ha, da det eneste målet er å komme  seg ut til dette besøket.

For alt jeg vet, er det oss du skriver om, TS. Med litt vel mye anonymisering  

Jenten vår har alltid vært krevende, og med en vilje av stål. Hun prøver oss ut hver dag, om vi så er friske eller slått ut av sykdom.. Føler uansett at vi gjør en kjempejobb med henne, da hun ikke får gjennomslag for alt. Men hun er desverre ikke flink til å høre etter, og motarbeider oss..

Her i huset er reglene slik at etter barnehagen, så skal hun rett inn og spise middag. Aller helst ønsker vi ikke at hun skal fly etter nabohuset, før nabojenta eventuelt er ute og leker. Men nabojenta er for det meste innendørs. 

På helg synes vi det er greit at hun leker med nabobarnet, for da er de stort sett ute. Og er hun inne på kveld med henne, er vi nøye med å hente jenta vår hjem til kveldsmat og stell (datteren vår bruker laaaang tid på å spise, og er flink til å drøye ut tiden..). Så det hender flere ganger at hun sovner senere enn vi ønsker.. Men overraskende nok så greier hun å holde på dette "kjøret", uten å bli oversliten/trøtt. 

Jeg håper ikke det er meg det gjelder i denne tråden  For her gjør vi alt vi kan for å oppdra et viljesterk barn. Hun er veldig sosial, og vil leke med venner fra solen står opp og går ned igjen..

Vi er på ingen måte dårlige foreldre, og vurderer å ta henne med til utredning. Grunnen for dette er at vi opplever barnet som mindre modent. Hun stenger ørene og greier ikke alltid å få med seg det som blir sagt. Er vi ute å sykler, så sykler hun ifra oss, og bruker hele veien. Det er virkelig ingen frykt å spore..

Hun babler også hull i hodet på oss,  og sier mye feil. Språket er litt dårlig. Vi prøver å rette på dette ved å lære henne knep, lese osv. Men ting tar tid. Hun virker ufokusert ut og "detter" bort..

Vil uansett understreke at vi er glade i henne, som enhver forelder. Hun er krevende, men fungerer bra sosialt. Vi skjønner likevel at hun kan virke "for mye" ut, og lett sluke folk. Så vi forsøker å fylle ukedagene med aktiviteter sammen med henne. Hun kan nemlig finne på mye ugang, når set er litt dødtid her hjemme. Det forventes mye fra oss hva oppmerksomhet angår, og vi står på ekstra mye for å erstatte lek med venner.

Slik er altså barnet vårt

Beklager om det er vårt barn du sikter til. Vi har tenkt på saken, og er inne på å få henne utredet..

 

Anonymkode: 00413...cba

Hvis barnet deres er så på det å besøke naboen hele tiden, hvorfor inviterer dere ikke nabobarnet over til deres hus/hage? Du gir jo her uttrykk for at de hyppige besøkene fra barnet deres muligens er en plage for naboen. *Oppgitt*.

Anonymkode: a530a...6d4

[Trikken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så alle naboene skal bare lukke dørene (og øynene og ørene) for denne stakkars vanskjøttede fireåringen, mener du?

Jaaaa, det er jo en genial ide, løser ts sitt problem! Naboungen får klare seg sjøl!

 

Herregud.....folk altså! 

Anonymkode: 31236...224

Ts sier jo selv hun ikke har grunnlag melde det inn til barnevernet. Og at foreldrene følger og er i nærheten til barnet har fått kontakt og blir "passet" på av en av naboene. 

 

[Edie]

Ryddet for avsporinger.

Edie, mod.