Naboer som sender ungen til naboer konstant

[Alice123]

Jeg ville ringt BV og hørt om dette er grunn til å melde fra.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til alle dere som skriver om barnevernsmat. Nå har dette vært sånn siden barnet var 3 år og bleieløs. Det er ikke snakk om å vandre rundt over noe motorvei. Barnet går via fellesområde blant rekkehusene og foreldrene kan se/og følger vanligvis med til kontakt er oppnådd.

Barnet går ikke langs veien til langt på kveld eller noe sånt. Det er kanskje oppe litt senere enn barn på sin egen alder, men jeg opplever ikke at det er ute på vei eller utenfor områder hvor det er lukket og foreldrene kan se.

Jeg skal ikke si at jeg ikke har vært innom tanken, men fra hva jeg ser så er foreldrene irriterende og ønsker mest mulig "avlastning" og kanskje litt oppfarende når de ikke får den "avlastningen" de hadde håpet på og på ingen måte ellers slik at jeg tenker at jeg skulle innvolvert barnevernet.

TS.

Anonymkode: 96b8b...fb6

Ut ifra det du skriver i denne tråden er dette barnet utsatt for omsorgssvikt, og dere er flere naboer som ser det, men ikke gjør noe med det... 

Har vi ikke lært noe av Christoffer-saken? 

Anonymkode: d8641...c3b

[Bonusmammaen]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

ist helg fulgte jeg ungen hjem etter noen timer da vår skulle legge seg. Jeg banket på og fikk levert gutten tilbake til en noe motvillig mor. I det jeg går hjem til meg selv ser jeg gutten stå å ringe på hos naboen som ungen har blitt sendt over til...

Dette er nok til å kontakte barnevernet. Dette er omsorgssvikt. Barnet må føle seg uønsket i egen familie og de er attpå til ufine.

Husk man bare ser noen få prosenter av hva som faktisk foregår hjemme. 

Jeg får vondt i hjertet av slike barn. Ringte for noen år siden ang et tilsvarende barn som bare ble sendt ut hele tiden. Foreldrene ante ikke hvor barnet var en gang. Dette var et barn på 6. Det viste seg også være vold i bildet. En nydelig kontaktsøkende jente. Hun er omplassert til et trygt hjem. I mange tilfeller får familiene foreldreveiledning og gjentatte møter, som er nok til å endre en dårlig trend. 

[Miss moneypenny]

Er barnet 4,5 år? Da er ikke dette greit i det hele tatt 🤤

Samme situasjon her, med større barn, bare at ungene ikke kommer overens og mine føler seg som fanger i eget hjem hele sommeren. Vi prøver alltid å reise bort de helgene nabobarna er hjemme. Å ha det sånn... jeg har ikke ord.

Endret 30. april 2018 av Miss moneypenny

[AnonymBruker]

Ville uten tvil kontaktet barnevernet i denne situasjonen. Stakkars barn. Hjemmet skal liksom være en trygg base hvor de - med den største selvfølge - alltid skal være velkomne. Men dette barnet blir tilsynelatende sendt vekk til mennesker som foreldrene ikke engang kjenner ordentlig. Får vondt inni meg på vegne av barnet  

Det virker som du kvier deg for å kontakte barnevernet, TS. Hvor langt må det gå før du ser at det er nødvendig?

Anonymkode: bdde8...dae

[Gjest GoldenLioness]

Bare for å nevne det.

Jeg var en slik 4 åring og jeg ble utsatt for omsorgssvikt og mishandling(ble slått og utsatt for psykisk terror)

Ingen hjalp meg.

Ring BV i dag!

[AnonymBruker]

Jeg tør påstå det ikke er normalt å sende en 3-4 åring ut hele tiden til naboer slik det høres ut som her. Det i seg selv hadde vært grunn til bekymring for min del. Det betyr ikke nødvendigvis at det skjer noe fælt innenfor husets fire vegger, men foreldrene i dette tilfelle trenger å innse at det de holder på med ikke er bra. At foreldrene ikke tar til seg beskjeder fra naboer og attpåtil bruker barnet i kommunikasjonen på den måten (en 4,5 åring!) er jo enda mer spesielt. Da tenker jeg de må få innspill fra en annen instans med mer tyngde enn dere naboer. 

Anonymkode: a1de3...3c6

[AnonymBruker]

Jeg er i utgangspunktet delvis skeptisk til barnevernet, men i dette tilfellet hadde jeg ikke nølt med å melde ifra! Både pga barnets alder og foreldrenes dårlige evne til å kommunisere og samarbeide med dere som sier ifra!

Anonymkode: a530a...6d4

[Bonusmammaen]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg tør påstå det ikke er normalt å sende en 3-4 åring ut hele tiden til naboer slik det høres ut som her. Det i seg selv hadde vært grunn til bekymring for min del. Det betyr ikke nødvendigvis at det skjer noe fælt innenfor husets fire vegger, men foreldrene i dette tilfelle trenger å innse at det de holder på med ikke er bra. At foreldrene ikke tar til seg beskjeder fra naboer og attpåtil bruker barnet i kommunikasjonen på den måten (en 4,5 åring!) er jo enda mer spesielt. Da tenker jeg de må få innspill fra en annen instans med mer tyngde enn dere naboer. 

Anonymkode: a1de3...3c6

Helt enig, men man vet ikke. Et symptom utenfra KAN være toppen av kransekaka. Det er ingen fare å få veiledning og hjelp utenfra. Det er så mange som ikke tør å ta steget med bekymringsmelding. De er redd for involvering.

Jeg har blant annet jobbet med barn på barnehjem. I Mange urolige hjem var det få symptomer å se utenfra, spesielt i startfasen. Barn beskytter som oftest sine foreldre og prøver i mange tilfeller å opprette en fasade. Slike barn er også utsatt mer enn andre barn for overgrep fordi de ikke blir tatt vare på og blir utsatt for større risiko. 

 Disse foreldrene kan kanskje føle seg overveldet av foreldrerollen og trenge et avlastningshjem på helgebasis. 

Det kan være mange ulike årsaker, men når man ser en trend som er usunn for barnet må man kontakte andre som har kompetanse for å kartlegge situasjonen. 

[AnonymBruker]

Jeg har en 4,5 åring selv og dette er jo langt ifra normalt. Han kan gå til kompisen fra barnehagen som bor 2 hus nedenfor, men der stopper det også. Da har vi foreldre alt snakket sammen om at det er greit at vi gjør det på denne måten og at det er helt greit å si at det ikke passer. 

Å springe slik fra dør til dør fordi mamma og pappa ikke orker å ha deg hjemme må være en helt forferdelig følelse for et barn, lite som stort. Jeg synes det er fælt at du normaliserer dette, når det mest sannsynlig er et lite barn som ikke har det greit hjemme. Skulle vi ta helt feil her så vil jo bv henlegge saken etter undersøkelsen, så det er ingen gode grunner for å droppe en melding.

Anonymkode: 6419b...255

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kontakter du barnevernet er det jo klart hvem som har meldt fra.

Anonymkode: ecec5...61b

Så det er bedre at barnet ikke har det greit hjemme, enn at noen kanskje blir irriterte ? 

 

En venn av meg bor i et nabolag hvor en elv renner like i nærheten. Ofte så han de samme barna på 7-8 år leke rett ved elva. Han sa ifra flere ganger til både barna og foreldrene. En dag så han leke der, men tenkte han hadde gjort sitt. Et par timer senere drukna den ene ungen. 

Anonymkode: 90097...bf7

[AnonymBruker]

Med og ikke foreta seg noe når man så tydelig ser ting som får varsellampene til å lyse, er uansvarlig.

Et lite barn på 4,5 år trenger ikke sosialisering fra 07-19. Det trenger tid sammen med sine primære omsorgspersoner for å utvikle god og trygg tilknytning, sosial kompetanse, trygg base og trygge gode relasjoner på hjemmebane først, FØR verden rundt skal utforskes. Disse foreldrene trenger faktisk hjelp. Og din hjelp består av å ta en telefon til bv, fortelle hva du opplever og la bv gjøre sine vurderinger. 

Ikke alle henvendelser til bv ender med omsorgsovertakelse heldigvis, de har mange gode tiltak de kan sette inn i en familie. Og denne familien trenger tydeligvis både veiledning og oppfølging for å kunne være trygge og tydelige gode foreldre til dette barnet.

Og jeg håper du både har vett og mot nok til å gjøre det nå, mens det enda er håp for dette barnet. Dette barnet er prisgitt dere voksne rundt. Dere som ser så tydelig mønsteret i det som foregår, men som tydeligvis bagatelliserer det litt for dere selv når det blir snakk om å faktisk måtte bidra selv til å gjøre noe. 

Dette barnet trenger din hjelp!

Greit å ha dette barnet på døra nå, som søt, men litt uoppdragen unge på 4,5 år, men tenk noen år frem, hvis dette får fortsette... Da kommer ikke dette barnet til å ha det særlig greit, det er viktig med tidlige tiltak for å forebygge problemer i både skole og sosiale relasjoner. 

Du har faktisk en plikt og melde fra. Det er bv sin jobb og gjøre undersøkelser og vurdere om det faktisk er grunn til bekymring.

Anonymkode: da42c...080

[AnonymBruker]

Ts, kontakt bv vær så snill. Det skader ingen å be dem om råd. Ungen er 4 år. Vær så snill å bry deg 

Anonymkode: ab3b2...68c

[AnonymBruker]

Vi har en slik familie vegg i vegg i rekkehusboligen vår. Nå som det er blitt bart, har barnet begynt å komme over. Ringer på hos oss to-tre ganger HVER dag når det er helg. Kanskje en gang om dagen når det er ukedag. I fjor var barnet mindre (4 år), da var det ofte mor som kom med ham og spurte om han kunne leke med vår jevnaldrende sønn. Og selv om vi sa det ikke passet (jeg sier dette ofte, er så lei av maset fra dem at jeg er blitt ganske avvisende), sender hun gutten sin på nytt for et nytt forsøk etter en halv time.

En gang da vi hadde familie på besøk, og faren kom og ringte på og spurte om sønnen fikk komme inn, sa jeg at det dessverre ikke passet for vi har besøk. "Ja? Han kan da komme inn likevel?". Hele familien er helt blåst for sosiale antenner, både når det gjelder dette og andre ting (som felles søppelkasse, hagearbeid, ...) Jeg har også ofte vurdert å flytte pga dem.

Nå er gutten blitt 5, og kommer alene. Han kan være frekk, gå i kjøleskapet vårt og snoke og be om brus, manipulerer sønnen min trill rundt og skal bestemme i alle leker de leker. Jeg pleier å holde et øye med dem, og når det blir for ille sender jeg ham hjem. Eller jeg sier at han ikke får lov til ditt og datt, og da blir han så fornærmet at han går hjem selv. En gang sa jeg at han ikke fikk lov til ettellerannet, da løp han ut av huset og ropte" Mammaen til XXX er SLEM!". Likevel var han der igjen, på døra, dagen etter.

Her er det ikke snakk om et barnevernstilfelle, men en familie der både mor og far ikke har sosiale antenner eller folkeskikk.

Anonymkode: 044f3...2dc

[AnonymBruker]

Har ei datter på samme alder  Og hun har hele tiden som mål å komme seg bort i lekebesøk til ei nabojente, hver eneste dag etter barnehagen.. 

Det er nesten umulig å stoppe henne, og her bruker far og jeg mye krefter på å holde henne igjen. Vi ønsker jo ikke å "utnytte" eller "plage" naboen, ved å gi dem inntrykk av at vi bruker dem som avlastning. Men desverre ser datteren vår ut til å jobbe i mot oss, og oppsøker dem ulovlig fra vår side.. Nekter vi henne å besøke dem så ofte som hun vil, raser hun og blir amper. Middag vil hun ikke ha, da det eneste målet er å komme  seg ut til dette besøket.

For alt jeg vet, er det oss du skriver om, TS. Med litt vel mye anonymisering  

Jenten vår har alltid vært krevende, og med en vilje av stål. Hun prøver oss ut hver dag, om vi så er friske eller slått ut av sykdom.. Føler uansett at vi gjør en kjempejobb med henne, da hun ikke får gjennomslag for alt. Men hun er desverre ikke flink til å høre etter, og motarbeider oss..

Her i huset er reglene slik at etter barnehagen, så skal hun rett inn og spise middag. Aller helst ønsker vi ikke at hun skal fly etter nabohuset, før nabojenta eventuelt er ute og leker. Men nabojenta er for det meste innendørs. 

På helg synes vi det er greit at hun leker med nabobarnet, for da er de stort sett ute. Og er hun inne på kveld med henne, er vi nøye med å hente jenta vår hjem til kveldsmat og stell (datteren vår bruker laaaang tid på å spise, og er flink til å drøye ut tiden..). Så det hender flere ganger at hun sovner senere enn vi ønsker.. Men overraskende nok så greier hun å holde på dette "kjøret", uten å bli oversliten/trøtt. 

Jeg håper ikke det er meg det gjelder i denne tråden  For her gjør vi alt vi kan for å oppdra et viljesterk barn. Hun er veldig sosial, og vil leke med venner fra solen står opp og går ned igjen..

Vi er på ingen måte dårlige foreldre, og vurderer å ta henne med til utredning. Grunnen for dette er at vi opplever barnet som mindre modent. Hun stenger ørene og greier ikke alltid å få med seg det som blir sagt. Er vi ute å sykler, så sykler hun ifra oss, og bruker hele veien. Det er virkelig ingen frykt å spore..

Hun babler også hull i hodet på oss,  og sier mye feil. Språket er litt dårlig. Vi prøver å rette på dette ved å lære henne knep, lese osv. Men ting tar tid. Hun virker ufokusert ut og "detter" bort..

Vil uansett understreke at vi er glade i henne, som enhver forelder. Hun er krevende, men fungerer bra sosialt. Vi skjønner likevel at hun kan virke "for mye" ut, og lett sluke folk. Så vi forsøker å fylle ukedagene med aktiviteter sammen med henne. Hun kan nemlig finne på mye ugang, når set er litt dødtid her hjemme. Det forventes mye fra oss hva oppmerksomhet angår, og vi står på ekstra mye for å erstatte lek med venner.

Slik er altså barnet vårt

Beklager om det er vårt barn du sikter til. Vi har tenkt på saken, og er inne på å få henne utredet..

 

Anonymkode: 00413...cba

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ei datter på samme alder  Og hun har hele tiden som mål å komme seg bort i lekebesøk til ei nabojente, hver eneste dag etter barnehagen.. 

Det er nesten umulig å stoppe henne, og her bruker far og jeg mye krefter på å holde henne igjen. Vi ønsker jo ikke å "utnytte" eller "plage" naboen, ved å gi dem inntrykk av at vi bruker dem som avlastning. Men desverre ser datteren vår ut til å jobbe i mot oss, og oppsøker dem ulovlig fra vår side.. Nekter vi henne å besøke dem så ofte som hun vil, raser hun og blir amper. Middag vil hun ikke ha, da det eneste målet er å komme  seg ut til dette besøket.

For alt jeg vet, er det oss du skriver om, TS. Med litt vel mye anonymisering  

Jenten vår har alltid vært krevende, og med en vilje av stål. Hun prøver oss ut hver dag, om vi så er friske eller slått ut av sykdom.. Føler uansett at vi gjør en kjempejobb med henne, da hun ikke får gjennomslag for alt. Men hun er desverre ikke flink til å høre etter, og motarbeider oss..

Her i huset er reglene slik at etter barnehagen, så skal hun rett inn og spise middag. Aller helst ønsker vi ikke at hun skal fly etter nabohuset, før nabojenta eventuelt er ute og leker. Men nabojenta er for det meste innendørs. 

På helg synes vi det er greit at hun leker med nabobarnet, for da er de stort sett ute. Og er hun inne på kveld med henne, er vi nøye med å hente jenta vår hjem til kveldsmat og stell (datteren vår bruker laaaang tid på å spise, og er flink til å drøye ut tiden..). Så det hender flere ganger at hun sovner senere enn vi ønsker.. Men overraskende nok så greier hun å holde på dette "kjøret", uten å bli oversliten/trøtt. 

Jeg håper ikke det er meg det gjelder i denne tråden  For her gjør vi alt vi kan for å oppdra et viljesterk barn. Hun er veldig sosial, og vil leke med venner fra solen står opp og går ned igjen..

Vi er på ingen måte dårlige foreldre, og vurderer å ta henne med til utredning. Grunnen for dette er at vi opplever barnet som mindre modent. Hun stenger ørene og greier ikke alltid å få med seg det som blir sagt. Er vi ute å sykler, så sykler hun ifra oss, og bruker hele veien. Det er virkelig ingen frykt å spore..

Hun babler også hull i hodet på oss,  og sier mye feil. Språket er litt dårlig. Vi prøver å rette på dette ved å lære henne knep, lese osv. Men ting tar tid. Hun virker ufokusert ut og "detter" bort..

Vil uansett understreke at vi er glade i henne, som enhver forelder. Hun er krevende, men fungerer bra sosialt. Vi skjønner likevel at hun kan virke "for mye" ut, og lett sluke folk. Så vi forsøker å fylle ukedagene med aktiviteter sammen med henne. Hun kan nemlig finne på mye ugang, når set er litt dødtid her hjemme. Det forventes mye fra oss hva oppmerksomhet angår, og vi står på ekstra mye for å erstatte lek med venner.

Slik er altså barnet vårt

Beklager om det er vårt barn du sikter til. Vi har tenkt på saken, og er inne på å få henne utredet..

 

Anonymkode: 00413...cba

Hva er det dere vil ha barnet deres utredet for? Hun er 4,5 år? Det er normalt at barn har sterk vilje i den alderen. 

Jeg får litt inntrykk av at du bruker det at dere tror hun har "ett eller annet som hun må utredes for" som unnskyldning for sterk vilje og vansker med grensesetting..? Husk at det er dere som voksne som skal ha kontrollen og sette grensene. Jeg blir litt skeptisk av utsagnet om at "dere føler at dere gjør en kjempejobb siden hun ikke får gjennomslag for alt". Betyr det at hun "får gjennomslag" for ganske mye? 

Uansett, hvis du føler deg truffet av innholdet her, som handler om å sende barnet sitt rundt til naboene hele tiden, så bør dere ta en runde med dere selv. Den situasjonen som Ts beskriver er faktisk ikke ok, verken for barnet eller for naboene. 

Anonymkode: 7331d...93d

[Biloba]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til alle dere som skriver om barnevernsmat. Nå har dette vært sånn siden barnet var 3 år og bleieløs. Det er ikke snakk om å vandre rundt over noe motorvei. Barnet går via fellesområde blant rekkehusene og foreldrene kan se/og følger vanligvis med til kontakt er oppnådd.

Barnet går ikke langs veien til langt på kveld eller noe sånt. Det er kanskje oppe litt senere enn barn på sin egen alder, men jeg opplever ikke at det er ute på vei eller utenfor områder hvor det er lukket og foreldrene kan se.

Jeg skal ikke si at jeg ikke har vært innom tanken, men fra hva jeg ser så er foreldrene irriterende og ønsker mest mulig "avlastning" og kanskje litt oppfarende når de ikke får den "avlastningen" de hadde håpet på og på ingen måte ellers slik at jeg tenker at jeg skulle innvolvert barnevernet.

TS.

Anonymkode: 96b8b...fb6

Men når får det lille barnet omsorg og kontakt hos sine egne foreldre, egentlig?

Dette er en barnevernssak. Ikke at foreldrene må bli fratatt ungen, men at de må få veiledning i hva små barn har behov for og en autoritet som stiller krav om at de tar bedre vare på barnet og sjekker at de følger opp.

[Gjest Sirah]

Ring barnevernet og snakk med dem TS. Det er ikke sånn at BV automatisk tropper opp på trappen i ettermiddag og henter ungen  Kanskje foreldrene kan få råd og veiledning og det er jo både foreldrene og barnet (og naboene) tjent med  

[Occulta]

2 timer siden, GoldenLioness skrev:

Bare for å nevne det.

Jeg var en slik 4 åring og jeg ble utsatt for omsorgssvikt og mishandling(ble slått og utsatt for psykisk terror)

Ingen hjalp meg.

Ring BV i dag!

Jeg ble også sendt ut fra jeg var bitteliten. Heldigvis sammen med eldre søsken. Men ofte så ville ikke de større barna være med meg lenger og jeg vandret rundt i nabolaget alene og fikk ikke lov til å komme inn hjemme. Etter hvert flyttet vi ut på landet og jeg hadde ingen naboer å gå til, så da var jeg ute hele dagen alene eller med mitt søsken. Jeg fikk aldri lov til å komme inn før på kvelden når det var leggetid. Noen ganger så snek jeg meg inn i kjelleren bare for å ikke fryse ute om vinteren. 

Det var ikke snakk om vold i mitt tilfelle men absolutt omsorgssvikt. Jeg blir ennå trist når jeg tenker på at jeg fikk kjeft av naboforeldre fordi jeg kom til dem og trengte meg på, mens jeg samtidig ikke fikk komme inn hjemme. Jeg fikk heller ingen hjelp og hadde en veldig ulykkelig barndom.

Å være så liten og ikke føle seg velkommen eller elsket er veldig vondt og slik skal ikke barn ha det. Du bør absolutt kontakte BV. Enten så får foreldrene veiledning og oppfølging, også blir situasjonen bedre for barnet. Eller så oppdager de at dette bare er én av flere ting som skurrer og at barnet ikke bør bo sammen med foreldrene. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det dere vil ha barnet deres utredet for? Hun er 4,5 år? Det er normalt at barn har sterk vilje i den alderen. 

Jeg får litt inntrykk av at du bruker det at dere tror hun har "ett eller annet som hun må utredes for" som unnskyldning for sterk vilje og vansker med grensesetting..? Husk at det er dere som voksne som skal ha kontrollen og sette grensene. Jeg blir litt skeptisk av utsagnet om at "dere føler at dere gjør en kjempejobb siden hun ikke får gjennomslag for alt". Betyr det at hun "får gjennomslag" for ganske mye? 

Uansett, hvis du føler deg truffet av innholdet her, som handler om å sende barnet sitt rundt til naboene hele tiden, så bør dere ta en runde med dere selv. Den situasjonen som Ts beskriver er faktisk ikke ok, verken for barnet eller for naboene. 

Anonymkode: 7331d...93d

Vi driver ikke å "sender" barnet vårt rundt nei. Hun vandrer heller ikke alene, da vi er redde for at hun kan gå på veien. Så her følger vi med, og får henne inn fort..

Føler meg ikke truffet sånn sett

Tror TS må finne ut mer, eller bare kontakte barnevernet. Så får foreldrene bare rydde opp..

 

Anonymkode: 00413...cba