AnonymBruker Skrevet 29. april 2018 #1 Skrevet 29. april 2018 Har en alvorlig depresjon og unnviker å ta i mot hjelp, fordi absolutt alt virker fullstendig meningsløst, håpløst og uten noen Glimt av lys. Den siste tiden har jeg blitt likegyldig, det har jeg ikke opplevd tidligere. Det er ingenting som påvirker meg.. hva kan og bør jeg gjøre? Jeg er helt sikker på at dersom jeg utfører planen min så lykkes jeg, men hva vet jeg om det kun er sykdommen som mener det eller meg som person... Anonymkode: 8bb35...848
AnonymBruker Skrevet 29. april 2018 #2 Skrevet 29. april 2018 3 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg er helt sikker på at dersom jeg utfører planen min så lykkes jeg, men hva vet jeg om det kun er sykdommen som mener det eller meg som person Selvmordstråder er ikke tillatt på KG. Anonymkode: 1832b...5ef
AnonymBruker Skrevet 29. april 2018 #3 Skrevet 29. april 2018 Er derfor jeg forsøker å spørre da, for jeg vet at det er egentlig ikke det verken jeg eller de rundt meg ønsker skal skje. Hvorfor i alle dager er ikke det lov å prate om? Man har i grunn ansvar selv for eget liv, til syvende og sist... Det må da redusere selvmord fremfor at det økes ved at det er lov å prate om... men meg om det Anonymkode: 8bb35...848
Spøkelseskladden Skrevet 29. april 2018 #4 Skrevet 29. april 2018 Du bør oppsøke hjelp. Jeg vet hvor vanskelig det er ettersom jeg har vært deprimert hele mitt voksne liv. I perioder har jeg vært så langt nede at ingenting har gitt noe mening. Hobbyer gir ingen glede lenger, bryr meg ikke om familie lenger osv.. Men depresjon er en kjemisk ubalanse i hjernen. Og med hjelp fra psykolog og evt medisiner så er det mulig å få det bra igjen! Og det sier jeg selv om jeg nå er i den verste nedturen jeg noengang har vært. PM meg om du trenger noen å prate med. <3 1
AnonymBruker Skrevet 29. april 2018 #5 Skrevet 29. april 2018 Anbefaler deg å ta i mot hjelp mens du selv innser at du trenger det. Merker du at du sliter med å ta vare på deg, så er innleggelse absolutt å anbefale. Det hjelper de fleste i din situasjon, med tanke på å få stabilitet og rutiner i hverdagen. Men, set er til syvende og sist ene og alene ditt liv og du som ta steget hvis du ønsker å få det bedre. Håper du tar gode valg for deg selv. Lykke til! Anonymkode: 78f1e...894 1
Kragebein Skrevet 29. april 2018 #6 Skrevet 29. april 2018 Kjære TS, Jeg må dessverre stenge tråden din fordi vi ikke tillater at man skriver om selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Kragebein, mod 1
Fremhevede innlegg