Hvordan forholde seg til lunefulle foreldre?

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du, og hvor gamle er de? Er de pensjonister eller har mye tid til overs?

Mine er ikke like, men har sine sider. Har etterhvert innsett at de har blitt eldre og særere, og har for mye tid til å sitte hjemme og lage "storm i vannglass". Vi kan ha vært på besøk og hatt det kjempehyggelig, de er i like godt humør et-par dager. Så har de plutselig funnet ut at barnebarna ikke takket fint nok for seg, at jeg ikke hjalp nok med oppvask, eller at mannen er mer opptatt av å sove middagslur enn å være med dem. 

Jeg og mine søsken har bare måttet innse at vi plutselig er den voksne i relasjonen, og at innimellom må jatte med og la dem holde på (da gir det seg ofte raskt), eller si klart i fra at dette ikke er greit (da er det litt surmuling, så snur de, akkurat som barn virker "strengestemmen"...). Og jeg og søsken er alltid en felles front, vi er enige oss i mellom, og slår hardt ned på klaging/baksnakking av de andre.  

Nå er dette ikke ekstremt, vi har det stort sett veldig bra sammen. Men som allerede påpekt - enhver relasjon er unik, og man må finne sin vei. Men jeg vil nok alltid være en talsperson for å ha litt mer tålmodighet i nære relasjoner, man blir veldig ensom på sikt om løsningen alltid er "kutt ut personen". Å trekke seg ut av situasjonen er en veldig god løsning, som jeg også har brukt et-par ganger. 

Anonymkode: 79dbf...abe

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er du, og hvor gamle er de? Er de pensjonister eller har mye tid til overs?

 

Anonymkode: 79dbf...abe

Hva har det med saken å gjøre?

Hvis du skulle ha stilt et spørsmål, burde det heller være:

har det alltid vært sånn?

Anonymkode: b5817...149

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt dere ikke bor sammen!

Lykke til.

Anonymkode: 1d1f2...33b

Ja, men vi er (dessverre?) naboer, da.

Anonymkode: a89e8...961

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, men vi er (dessverre?) naboer, da.

Anonymkode: a89e8...961

Huff da

Flytte?

Anonymkode: b5817...149

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er du, og hvor gamle er de? Er de pensjonister eller har mye tid til overs?

Mine er ikke like, men har sine sider. Har etterhvert innsett at de har blitt eldre og særere, og har for mye tid til å sitte hjemme og lage "storm i vannglass". Vi kan ha vært på besøk og hatt det kjempehyggelig, de er i like godt humør et-par dager. Så har de plutselig funnet ut at barnebarna ikke takket fint nok for seg, at jeg ikke hjalp nok med oppvask, eller at mannen er mer opptatt av å sove middagslur enn å være med dem. 

Jeg og mine søsken har bare måttet innse at vi plutselig er den voksne i relasjonen, og at innimellom må jatte med og la dem holde på (da gir det seg ofte raskt), eller si klart i fra at dette ikke er greit (da er det litt surmuling, så snur de, akkurat som barn virker "strengestemmen"...). Og jeg og søsken er alltid en felles front, vi er enige oss i mellom, og slår hardt ned på klaging/baksnakking av de andre.  

Nå er dette ikke ekstremt, vi har det stort sett veldig bra sammen. Men som allerede påpekt - enhver relasjon er unik, og man må finne sin vei. Men jeg vil nok alltid være en talsperson for å ha litt mer tålmodighet i nære relasjoner, man blir veldig ensom på sikt om løsningen alltid er "kutt ut personen". Å trekke seg ut av situasjonen er en veldig god løsning, som jeg også har brukt et-par ganger. 

Anonymkode: 79dbf...abe

HHV 20-30 og 50-60. Ikke pensjonister, jobber fullt.

 

Anonymkode: a89e8...961

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Huff da

Flytte?

Anonymkode: b5817...149

Ja, har tenkt tanken, men sitter dessverre ganske fast her. Vi sees dog ikke så ofte, som regel 1 dag i uken. Og da noen timer.

Anonymkode: a89e8...961

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

HHV 20-30 og 50-60. Ikke pensjonister, jobber fullt.

Anonymkode: a89e8...961

Ikke helt sammenlignbart med min "situasjon" da. Jeg merket et klart skille da de gikk av med pensjon og fikk bedre tid, som om personlighetstrekk som allerede var der ble forsterket. 

Hva skjer når du er direkte, og på en rolig måte sier at de er urimelige? Om det da ekskalerer ville jeg klart fjernet meg hver gang dette skjedde, noe du har bedre mulighet til enn meg, da vi ikke bor i nærheten. 

Anonymkode: 79dbf...abe

[AnonymBruker]

Tenk på deg selv først og ikke få dårlig samvittighet for å takke nei til møter eller gå tidligere om de er på den dårlige siden den dagen. Jeg skjønner at det er vanskelig, men prøv så godt du kan å ikke la de påvirke deg negativt. 

Anonymkode: d1fc2...a19

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

HHV 20-30 og 50-60. Ikke pensjonister, jobber fullt.

 

Anonymkode: a89e8...961

Broren er 50 år (11 år eldre enn meg), og.han vært slik som dine foreldre, så lenge jeg kan huske\.

Anonymkode: b5817...149

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Broren er 50 år (11 år eldre enn meg), og.han vært slik som dine foreldre, så lenge jeg kan huske\.

Anonymkode: b5817...149

"min

Anonymkode: b5817...149

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke helt sammenlignbart med min "situasjon" da. Jeg merket et klart skille da de gikk av med pensjon og fikk bedre tid, som om personlighetstrekk som allerede var der ble forsterket. 

Hva skjer når du er direkte, og på en rolig måte sier at de er urimelige? Om det da ekskalerer ville jeg klart fjernet meg hver gang dette skjedde, noe du har bedre mulighet til enn meg, da vi ikke bor i nærheten. 

Anonymkode: 79dbf...abe

De har alltid vært sånn, så lenge jeg kan huske. Bare at da jeg var liten var de "alltid sure", bortsett fra hvis de drakk øl. Da var de blide (les: skumle).

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk på deg selv først og ikke få dårlig samvittighet for å takke nei til møter eller gå tidligere om de er på den dårlige siden den dagen. Jeg skjønner at det er vanskelig, men prøv så godt du kan å ikke la de påvirke deg negativt. 

Anonymkode: d1fc2...a19

Det verste er at jeg skulle ønske de ikke var sånn, og hvis jeg kommer i fare for å åpne meg om noe når de er på en sånn dag føler jeg meg skikkelig ille etterpå.

Anonymkode: a89e8...961

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De har alltid vært sånn, så lenge jeg kan huske. Bare at da jeg var liten var de "alltid sure", bortsett fra hvis de drakk øl. Da var de blide (les: skumle).

Det verste er at jeg skulle ønske de ikke var sånn, og hvis jeg kommer i fare for å åpne meg om noe når de er på en sånn dag føler jeg meg skikkelig ille etterpå.

Anonymkode: a89e8...961

Kjenner meg igjen, start med å jobbe med å flytte derifra. Det skjer ikke idag, men kanskje neste år.

Gjør alt du kan for å komme deg unna deg, broren har bare blitt verre og verre hvor eldre han blir..

Anonymkode: b5817...149