AnonymBruker Skrevet 27. april 2018 #1 Skrevet 27. april 2018 Jeg er gravid og barnefar er helt ute av bildet og kommer aldri til å være i bildet. Jeg er i slutten av tjueårene og får vanligvis mye oppmerksomhet fra menn. Men gjør situasjonen min meg uaktuell for deg? Ikke så som jeg er gravid såklart, tenker på når barnet er et år eller to Anonymkode: 4cfb7...9c2
AnonymBruker Skrevet 27. april 2018 #2 Skrevet 27. april 2018 Virker litt desperat om du går rundt og tenker på forhold, mens du er gravid, er min første tanke. Når man først har blitt gravid håper jeg du tenker på barnet og at barnet aldri får følelsen av å være en "feil", slik det kan høres ut som. Nå er jeg 27 år (mann) og tenker nok at det for meg ville være uaktuelt nå, men om jeg hadde var et par og tredve og fremdeles barneløs selv ville jeg nok stilt meg mer positiv til at du hadde barn fra før. Anonymkode: 7b828...ff7 5
AnonymBruker Skrevet 27. april 2018 #3 Skrevet 27. april 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Virker litt desperat om du går rundt og tenker på forhold, mens du er gravid, er min første tanke. Når man først har blitt gravid håper jeg du tenker på barnet og at barnet aldri får følelsen av å være en "feil", slik det kan høres ut som. Nå er jeg 27 år (mann) og tenker nok at det for meg ville være uaktuelt nå, men om jeg hadde var et par og tredve og fremdeles barneløs selv ville jeg nok stilt meg mer positiv til at du hadde barn fra før. Anonymkode: 7b828...ff7 Virker det virkelig "desperat" at jeg har tanker om fremtiden og kjærlighet nå som livet mitt skal endres drastisk? Skjønte ikke helt den Anonymkode: 4cfb7...9c2 5
AnonymBruker Skrevet 27. april 2018 #4 Skrevet 27. april 2018 32 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er gravid og barnefar er helt ute av bildet og kommer aldri til å være i bildet. Jeg er i slutten av tjueårene og får vanligvis mye oppmerksomhet fra menn. Men gjør situasjonen min meg uaktuell for deg? Ikke så som jeg er gravid såklart, tenker på når barnet er et år eller to Anonymkode: 4cfb7...9c2 Nei Anonymkode: 46674...bc8 2
Duftavsommerregn Skrevet 27. april 2018 #5 Skrevet 27. april 2018 (endret) 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Virker det virkelig "desperat" at jeg har tanker om fremtiden og kjærlighet nå som livet mitt skal endres drastisk? Skjønte ikke helt den Det er vel ikke det vedkommende tenker, nå er du gravid. Det er vel første pri nå, ta de endringene i livet som nå kommer, så tenke på et eventuelt nytt forhold. Tror du skal slite med å finne menn som vil inn i livet ditt akkurat nå, mens du er i den situasjonen du er i. Ta vare på deg selv og ditt barn nå, så ta et eventuelt forhold når det kommer, for fremtiden er like lys for deg som for alle andre, barn og innlede forhold er det mange som gjør, og mange menn som kan godta. Så det håper er uansett lyst. Var du den rette kvinnen ville ikke et barn vært noe hindring om et år eller to. Det er mange menn som godtar dette. Husk bare en ting, aldri si til menn når du da dater at "barnet er det viktigste" i mitt liv. Det er jo en selvfølge uansett, men å si det til en eventuell partner er virkelig "turn off". Endret 27. april 2018 av Duftavsommerregn
AnonymBruker Skrevet 27. april 2018 #6 Skrevet 27. april 2018 Uinteressant! Anonymkode: 09d50...f43 1
waco Skrevet 27. april 2018 #7 Skrevet 27. april 2018 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Virker det virkelig "desperat" at jeg har tanker om fremtiden og kjærlighet nå som livet mitt skal endres drastisk? Skjønte ikke helt den Anonymkode: 4cfb7...9c2 Ja fortell litt om kjærligheten og fremtiden da. Han du leter etter nå, han skal fungere som en slags pappa for en unge som ikke er hans? Skal han også ha den økonomiske byrden også? Kan han ha egne barn fra før da?
AnonymBruker Skrevet 27. april 2018 #8 Skrevet 27. april 2018 Uaktuell for meg (jevnaldrende mann), men det er fordi det ikke var uaktuelt før og det gikk skikkelig skeis da jeg ble sammen med en alenemor for noen få år siden. Ble glad i sønnen hennes og han i meg, og alt fungerte fint, men det ble rett i familierollen fra dag 1 og ikke noen tid eller anledning til å bli kjent med hverandre som et par. Det høres ut som en dårlig unnskyldning, det at man ikke "fikk tid til å være kjærester", og før den erfaringen hadde jeg flirt godt om noen påstod at et sånt utsagn kunne være annet enn nettopp en dust klisjé. Men det var akkurat sånn det ble. Det handlet hverken om at barnet ikke var mitt kjøtt og blod eller om at jeg ikke kom overens med den lille fyren, men om at hans eksistens og tilstedeværelse sperret for at mor og jeg fikk være kjærester før vi ble foreldre. De fleste synes det er meget problematisk å få barn helt i begynnelsen av et forhold, og dette var det samme, bare på steroider. Selvfølgelig skulle hun prioritere ham, og selvfølgelig skulle han være med på alt, det skulle virkelig bare mangle at hun tok så godt vare på sønnen sin som hun overhodet kunne. Og han og jeg kom som sagt godt overens, han likte meg og jeg han og jeg tok så godt vare på ham jeg kunne jeg også. Men han var jo i veien, på sett og vis, selv om det høres mye verre ut enn det er ment. Det er ikke hans feil, og det er sånn det både skal være og må være, men det var det at vi ble mamma og pappa fra dag 1 som ødela for forholdet mellom henne og meg. Det var selv hun helt enig i, det er ikke noe jeg i ettertid har kokt sammen for å forsvare eller forklare at det gikk galt.. Anonymkode: e954e...464 4
AnonymBruker Skrevet 27. april 2018 #9 Skrevet 27. april 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Ble glad i sønnen hennes og han i meg, og alt fungerte fint Anonymkode: e954e...464 Altså, det gjorde jo åpenbart ikke det, det ble kanskje et rart ordvalg i en historie om at det gikk galt. Det jeg mente var at forholdet mellom sønnen hennes og meg fungerte fint. Han kunne være med bare meg og tas med rundt av meg alene uten å rope på mamma, og han både klemte og klatret på meg. En bra guttunge jeg ble glad i. Men selv om dynamikken mellom han og meg fungerte bra førte hele den situasjonen med ham til at det gikk galt mellom moren og meg. Anonymkode: e954e...464
AnonymBruker Skrevet 27. april 2018 #10 Skrevet 27. april 2018 Nei. Det vitner jo om at du har særdeles dårlig vurderingsevner Umiddelbare dealbreakere for meg er om hun har unge, prater stygt om og klager over ex'er, eller at hun sier at hun har blitt voldtatt eller andre offerhistorier. Har hun unge har hun sannsynligvis veldig dårlige vurderingsevner. Og klager hun over ex'er så er nøyaktig det hva hun kommer til å gjøre med meg også til neste type, veninner, ol. Hvis man snakker stygt om forrige sjefen på et jobbintervju så får man ikke den jobben for å si det slik. Og har hun en offermentalitet kommer det til å slå tilbake på meg. Og jeg skal da heller ikke være noen terapaut i et forhold. Og hvis historiene mot formodning skulle være sanne så vitner det igjenn om veldig dårlige vurderingsevner hvis hun havner i trøbbel hele tiden. Anonymkode: 9eb8c...adf 1
AnonymBruker Skrevet 27. april 2018 #11 Skrevet 27. april 2018 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nei. Det vitner jo om at du har særdeles dårlig vurderingsevner Umiddelbare dealbreakere for meg er om hun har unge, prater stygt om og klager over ex'er, eller at hun sier at hun har blitt voldtatt eller andre offerhistorier. Har hun unge har hun sannsynligvis veldig dårlige vurderingsevner. Og klager hun over ex'er så er nøyaktig det hva hun kommer til å gjøre med meg også til neste type, veninner, ol. Hvis man snakker stygt om forrige sjefen på et jobbintervju så får man ikke den jobben for å si det slik. Og har hun en offermentalitet kommer det til å slå tilbake på meg. Og jeg skal da heller ikke være noen terapaut i et forhold. Og hvis historiene mot formodning skulle være sanne så vitner det igjenn om veldig dårlige vurderingsevner hvis hun havner i trøbbel hele tiden. Anonymkode: 9eb8c...adf Nå er jeg spent. Fortell meg hvorfor jeg har dårlig vurderingsevne Anonymkode: 4cfb7...9c2 3
AnonymBruker Skrevet 27. april 2018 #12 Skrevet 27. april 2018 36 minutter siden, waco skrev: Ja fortell litt om kjærligheten og fremtiden da. Han du leter etter nå, han skal fungere som en slags pappa for en unge som ikke er hans? Skal han også ha den økonomiske byrden også? Kan han ha egne barn fra før da? Jeg leter ikke etter noen nå. Kanskje du burde lese det første innlegget på nytt. Jeg har ingen tanker om hvorvidt han skal fungere som pappa eller ikke, det får være litt opp til den aktuelle mannen tenker jeg. Økonomien har jeg full kontroll på selv. Anonymkode: 4cfb7...9c2
AnonymBruker Skrevet 27. april 2018 #13 Skrevet 27. april 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Virker det virkelig "desperat" at jeg har tanker om fremtiden og kjærlighet nå som livet mitt skal endres drastisk? Skjønte ikke helt den Anonymkode: 4cfb7...9c2 Du spør jo hva vi menn tenker, og jeg kan bare svare for meg selv, at det å gå rundt å tenke på dating i den situasjonen du er i nå virker litt desperat ja. Det var min første tanke. Om jeg hadde møtt deg tilfeldig som småbarnsmor gjennom ett eller annet som i utgangspunktet ikke handler om dating hadde det likevel ikke vært ødeleggende om vi virkelig fant tonen tror jeg, men en alenemor med lite barn på en datingside eller som på annen måte oppsøker datingsituasjoner blir bare for meg litt feil. Jeg er nok litt motsatt fra andre menn på dette området muligens, da mange sikkert finner deg uaktuell fordi jeg måtte dele oppmerksomheten med barnet ditt, for meg lyser varsellampene i så fall fordi du bør fokusere på barnet ditt som det viktigste i livet ditt. Jeg har studert psykologi og vet hva det vil si for et barn og ha foreldre som ikke er "tilstede". Anonymkode: 7b828...ff7
AnonymBruker 42 Skrevet 27. april 2018 #14 Skrevet 27. april 2018 Kommer litt an på hvorfor barnefar er "helt ute av bildet", men mest sannsynlig -uaktuelt.
AnonymBruker Skrevet 27. april 2018 #15 Skrevet 27. april 2018 Du kommer garantert til å finne noen igjen. Bare vær forsiktig med hvem du bringer inn i livene deres når den tid kommer. Selv om menn gir deg mye oppmerksomhet, så er det ikke alltid den type oppmerksomhet og interesse du er ute etter i en mann og stefar for barnet ditt. Anonymkode: eda77...9f6 1
AnonymBruker Skrevet 27. april 2018 #16 Skrevet 27. april 2018 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nå er jeg spent. Fortell meg hvorfor jeg har dårlig vurderingsevne Anonymkode: 4cfb7...9c2 Det er da rimelig åpenbart. Du skal få unge uten noen far som stiller opp i blidet. Alenemødre er en ganske sikker indikator på at både du vil bli fattigere og ungen vil få det dårligere. Det finnes ingen større faktor når det gjelder alle mulige dårlige statistikker for unger enn at de er vokst opp med en alenemor. Anonymkode: 9eb8c...adf
AnonymBruker Skrevet 27. april 2018 #17 Skrevet 27. april 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er gravid og barnefar er helt ute av bildet og kommer aldri til å være i bildet. Jeg er i slutten av tjueårene og får vanligvis mye oppmerksomhet fra menn. Men gjør situasjonen min meg uaktuell for deg? Ikke så som jeg er gravid såklart, tenker på når barnet er et år eller to Anonymkode: 4cfb7...9c2 Jeg ville kjørt deg helt til stjernene måtte holde for øynene 🙂 Anonymkode: b7a04...69b 1
AnonymBruker Skrevet 27. april 2018 #18 Skrevet 27. april 2018 52 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er da rimelig åpenbart. Du skal få unge uten noen far som stiller opp i blidet. Alenemødre er en ganske sikker indikator på at både du vil bli fattigere og ungen vil få det dårligere. Det finnes ingen større faktor når det gjelder alle mulige dårlige statistikker for unger enn at de er vokst opp med en alenemor. Anonymkode: 9eb8c...adf Jøss her var vi bra fordomsfulle. Til orientering har jeg akkurat bikket 1mill i årslønn. Fattige blir vi altså ikke. Dette barnet vil aldri mangle noe. Faren kan ikke fysisk på noen måte være i bildet da han ikke finnes lengre. Anonymkode: 4cfb7...9c2 2
AnonymBruker Skrevet 27. april 2018 #19 Skrevet 27. april 2018 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er gravid og barnefar er helt ute av bildet og kommer aldri til å være i bildet. Jeg er i slutten av tjueårene og får vanligvis mye oppmerksomhet fra menn. Men gjør situasjonen min meg uaktuell for deg? Ikke så som jeg er gravid såklart, tenker på når barnet er et år eller to Anonymkode: 4cfb7...9c2 Ja, hvis du finner en som er ekte, god og trofast, så vil han flytte fjell for deg ☺️ men de er vanskelige å finne, merker det selv 😭 vi lever i et forferdelig bruk og kast samfunn. Er selv i tjueårene, har personlighet, utseende og er selvstendig med orden på sakene, men opplever ofte at menn er ufine, avvisende, dumper meg og bare er enkle og kåte. Det er få som i det hele tatt ser ut i måneskinn og man må alltid ta seg til takke med en slitsom personlighet, og til slutt ender man opp såret av en mann man egentlig var for bra for og han behandler deg som om du skulle vært stygg, jævlig og verdiløs og at hvem som helst kan erstatte deg. Hvorfor er ikke barnefar i bildet? burde vært straffbart å ha sex med noen for så å stikke av fra ansvaret det medfølger. Anonymkode: 3e6a6...95c
Perle Skrevet 27. april 2018 #20 Skrevet 27. april 2018 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Virker det virkelig "desperat" at jeg har tanker om fremtiden og kjærlighet nå som livet mitt skal endres drastisk? Skjønte ikke helt den Anonymkode: 4cfb7...9c2 Ja. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå