Depresjon og jobb

[AnonymBruker]

Det har fullstendig toppet seg, jeg er utslitt og deprimert. Skal på jobb i dag, i morgen.. ja osv. Har fått legetime i morgen. Orker ikke dra på jobb, vil helst grave meg ned i selvmedlidenhet(noe som er idiotisk,ja). Hva gjør man? Går på jobb? Blir man sykemeldt eller antidep? Hva sier man til arb.plass?

Anonymkode: 2c065...7a3

[AnonymBruker]

Jeg går gjennom det samme akkurat nå, for første gang. Da jeg kom hjem fra jobb på fredag sa det fullstendig stopp, jeg bare gråt og gråt og kjente jeg var helt oppbrukt. Dro til legen på mandag og hun sykmeldte meg. Skal inn og ta blodprøve i morgen for å sjekke at det ikke er noe jeg mangler...

Anonymkode: e090b...644

[AnonymBruker]

Jeg var forresten ærlig med jobben og fortalte at jeg ikke hadde det bra, og at jeg skulle til legen og måtte ta det videre derfra. Ærlighet varer lengst. Skal aldri begynne på noe antidep

Anonymkode: e090b...644

[AnonymBruker]

Jeg «møtte veggen» for noen år siden. Jeg fikk en sykmelding og beskjed om å gjøre ting som gjorde meg glad. 

Anonymkode: c3269...048

[TulleJenny]

Jeg var igjennom noe  lignende for noen uker siden, det sa bare helt stopp. Ble sykemeldt en uke og fikk hentet meg noenlunde inn igjen og det hjalp. Husk at det hjelper å komme seg ut også, prøv å gå tur  det hjelper ikke å grave seg ned men en liten periode for å hente seg inn er nok ikke dumt? God bedring TS 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg «møtte veggen» for noen år siden. Jeg fikk en sykmelding og beskjed om å gjøre ting som gjorde meg glad. 

Anonymkode: c3269...048

Jeg valgte også å være åpen om det på jobb. Det var veldig greit  

Anonymkode: c3269...048

[AnonymBruker]

Hvor lenge var dere andre sykmeldte før dere kom dere tilbake i jobb? 

Anonymkode: e090b...644

[AnonymBruker]

Vært sykemeldt siden desember,har det ikke bra og klarer ikke mer enn mine 3 barn. Ligger en del traumer bak fra barndommen som jeg nå går i terapi for. Aldri hatt det slik og vil snarest ut av dette,det er forferdelig! 

Møte med nav,lege og arbeidsplass neste uke og jeg gleder meg skikkelig..

Nekter å ta antidep pga alle bivirkningene jeg i mitt hodet garantert kommer til å få :/

 

 

Anonymkode: 05012...8be

[AnonymBruker]

Syns selv det er vanskelig å tenke at jeg skal tilbake på jobb neste uke... formen min går veldig opp og ned hver dag, og det skal ekstremt lite til før jeg bryter sammen og gråter  jeg er nok bare inni en vond periode, men jeg har aldri opplevd dette før, og syns det er vanskelig å takle. Syns også det er vanskelig å være ute blandt folk da jeg føler alle kan se at jeg ikke har det bra, og jeg takler dårlig å skuespille.

Anonymkode: e090b...644

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge var dere andre sykmeldte før dere kom dere tilbake i jobb? 

Anonymkode: e090b...644

Jeg var sykmeldt i to uker, og så fikk jeg en litt mindre viktig rolle i jobben en mnds tid etterpå. Jeg var på den tiden avdelingsleder med ansvar for ansatte. Jeg slapp det i en periode til jeg var klar til å ta ansvaret igjen. 

Mitt beste tips til deg er at du er åpen til legen om dette, og at du legger korta på bordet til arbeidsgiver. Jeg opplevde kun positiv respons fra begge parter, og det hjalp veldig at alle visste. Da slapp jeg å late som at alt var topp.

Anonymkode: c3269...048

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var sykmeldt i to uker, og så fikk jeg en litt mindre viktig rolle i jobben en mnds tid etterpå. Jeg var på den tiden avdelingsleder med ansvar for ansatte. Jeg slapp det i en periode til jeg var klar til å ta ansvaret igjen. 

Mitt beste tips til deg er at du er åpen til legen om dette, og at du legger korta på bordet til arbeidsgiver. Jeg opplevde kun positiv respons fra begge parter, og det hjalp veldig at alle visste. Da slapp jeg å late som at alt var topp.

Anonymkode: c3269...048

Ja, jeg er enig med deg i at det er viktig å være ærlig. Det er det jeg har gjort til nå. Er vanskelig å late som om alt er bra, når du egentlig bare har lyst å låse deg inn på do for å gråte 😩

Anonymkode: e090b...644

[Skadeskutt]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge var dere andre sykmeldte før dere kom dere tilbake i jobb? 

Anonymkode: e090b...644

Jeg har vært ute av arbeidslivet i 1,5 år. Det meste av den tiden har jeg vært i behandling på institusjon. 

Er dessverre lenge til jeg vil takle å jobbe igjen. 

Håper det går fortere og bedre for deg. De fleste depresjoner varer ikke så lenge. Vet ikke nøyaktig statistikk, men majoriteten er bedre i løpet av seks måneder. For min del er det dessverre kronisk og knyttet opp mot flere psykiske sykdommer enn bare depresjon. 

[ajarRun]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har fullstendig toppet seg, jeg er utslitt og deprimert. Skal på jobb i dag, i morgen.. ja osv. Har fått legetime i morgen. Orker ikke dra på jobb, vil helst grave meg ned i selvmedlidenhet(noe som er idiotisk,ja). Hva gjør man? Går på jobb? Blir man sykemeldt eller antidep? Hva sier man til arb.plass?

Anonymkode: 2c065...7a3

Jeg elsker å jobbe når jeg er deprimert. Da slipper jeg å tenke. 

[AnonymBruker]

Jeg gikk på jobb, selv om det var jobb(situasjonen) som gjorde meg deprimert. Hvis jeg hadde latt være hadde jeg bare blitt liggende i senga, full av nervøsitet, og brukt masse energi på å grue meg til å gå på jobb igjen. Jeg blir nemlig litt unnvikende når jeg ikke har det så bra, og det er erfaringsmessig for meg mer slitsomt i lengden å unnvike/grue seg til det man må gjennom uansett enn å bare gjøre det.... Og hvis jeg unnviker lærer jeg jo aldri at det stort sett går bra! Når jeg først kom meg på jobb og igang merket jeg jo at det var bra for meg med noe å gjøre

Anonymkode: 8b19f...17c

[AnonymBruker]

Jeg skulle jo ønske jeg også kunne dra på jobb, men jeg har ikke energi eller noe som helst til å gjøre mye av jobben min. Jeg jobber med barn, så det er klart at jeg må være til stede og «på» hele tiden. Til slutt ble jeg bare likegyldig, da skjønte jeg at det hadde gått for langt

Anonymkode: e090b...644

[AnonymBruker]

Antidepressiva er noe drit. Styr unna. Man må rett og slett vente til det går over for denne gang. Se tv til øya blir firkantede, gråt, sov mye, les ukeblader, reflekter over det vanskelige og tenk på endringer, eller rett og slett ikke tenk i det hele tatt. 

Anonymkode: 56564...f6c

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle jo ønske jeg også kunne dra på jobb, men jeg har ikke energi eller noe som helst til å gjøre mye av jobben min. Jeg jobber med barn, så det er klart at jeg må være til stede og «på» hele tiden. Til slutt ble jeg bare likegyldig, da skjønte jeg at det hadde gått for langt

Anonymkode: e090b...644

#14 her. Jeg jobbet også med mennesker, hvor man må være veldig "på" hele tiden. Hadde heldigvis muligheter for 1-2 minutters pause innimellom, og det hjalp godt. Energi hadde jeg heller lite av, jeg tror jeg la meg ca kl 21 i hele den perioden og sov som en stein til neste morgen, men jobben hjalp for døgnrytme, komme meg ut, treffe folk, og ikke minst fokusere på noe annet enn meg selv!

Anonymkode: 8b19f...17c

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri blitt bedre uten antidepressiva, så ikke vær så redd for dette folkens. Er man dårlig nok bør man prøve det som anbefales av psykiater. Er man bare litt deppa noen uker, trenger man jo selvfølgelig ikke medisiner.

Anonymkode: 0e249...79a