AnonymBruker Skrevet 23. april 2018 #1 Skrevet 23. april 2018 Nå har jeg holdt på i mange år med en livsstilsendring som det aldri blir noe av eller som varer i en periode. Jeg har i perioder vært veldig flink både med trening, og kosthold og har gått ned ganske mange titalls kilo i løpet av min slankekarriere, men så skjer det noe som gjør at jeg ender opp i gamle vaner. Nå er jeg så lei av å aldri få dette til. Med den sykdomshistorikken som er i min familie er det ikke et alternativ å la være. Jeg trives heller ikke i denne store kroppen og kommer ofte i situasjoner der jeg føler meg utilpass fordi jeg ikke har riktige klær osv. Jeg trenger hjelp, men vet ikke hva slags hjelp. Teorien sitter godt, og jeg vet hva som skal til, men klarer det bare ikke. Har noen ganger bare lyst til å sette meg ned og grine. Anonymkode: 31778...b7e
Pringle Skrevet 23. april 2018 #2 Skrevet 23. april 2018 Du må gjøre noe med innstillingen din. Slutt å være flink. En livsstilsendring er i utgangpunktet for resten av livet, og livet er en kontinuerlig rekke av hendelser som vi ikke kan styre. Men noe du kan bestemme helt selv, er hva og hvor mye du skal spise. Kanskje er det noe feil med teorien, også.
AnonymBruker Skrevet 23. april 2018 #3 Skrevet 23. april 2018 11 minutter siden, Pringle skrev: Du må gjøre noe med innstillingen din. Slutt å være flink. En livsstilsendring er i utgangpunktet for resten av livet, og livet er en kontinuerlig rekke av hendelser som vi ikke kan styre. Men noe du kan bestemme helt selv, er hva og hvor mye du skal spise. Kanskje er det noe feil med teorien, også. Jeg vet det. Jeg vet at jeg ikke trenger å være perfekt, jeg vet at jeg bare må komme i gang og ta det gradvis, jeg vet hva som er et normalt kosthold med hverdags- og festmat, jeg vet at jeg må bevege meg uten at jeg må løpe maraton... Jeg vet at jeg må endre innstilling, men det får jeg ikke til! Jeg blir utålmodig hvis ting tar for lang tid og jeg går på en smell hvis jeg prøver alt på en gang. Så da ender jeg opp med å bare gå rundt og være sint på meg selv fordi jeg ikke bare kan være normal. Anonymkode: 31778...b7e
Pringle Skrevet 23. april 2018 #4 Skrevet 23. april 2018 Ja, det tar lang tid. Det tar uendelig lang tid. Du kan ikke være utålmodig med et prosjekt du skal jobbe med hver dag for resten av livet. Ingen trenger å få til alt med en gang. Det er ikke engang sikkert at du trenger å gjøre alt på sikt, heller. Kanskje det er nok å få til det viktigste.
Titania Skrevet 23. april 2018 #5 Skrevet 23. april 2018 MIN erfaring med det å være flink over lengre perioder, er at når sprekken kommer, så blir det alltid "å faen, dette klarer jeg aldri". Også gir man opp. Men selv om det ikke er så lett, så er det bedre å tenke at "åkei, idag sprakk jeg. Fortsetter med riktige valg fra nå av". Og jo lenger du klarer å holde de gode vanene ved like, jo enklere er det å fortsette med de når sprekken kommer. For den kommer gjerne både en og 100 ganger til. Men man må ikke gi opp når den kommer.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå