Svigermor fra helvete

[AnonymBruker]

Vet det finnes tusenvis av tråder her, med akkurat den overskriften, men jeg klarer ikke dy meg. Spørsmålet mitt er rett og slett om jeg skal agere på de følelsene jeg har, og om jeg bare skal sette svigermor skikkelig på plass. Eller om det i lengden er best for meg å bare fortsette den falske rollen jeg har følt at jeg har måtte ta. 

Kort fortalt: Svigermor har selv hatt elendige oppvekstvilkår, barndommen fra helvete vil jeg si, og har med bakgrunn i det (og sikkert gener) en psykisk lidelse. Sånn som jeg har forstått det har hun vært en egoistisk mor. Når barna kommer hjem fra skolen har det ikke vært mat i kjøleskapet, hun har selv vært på treningsstudio hver kveld, vært masse ut og festet osv. Mannen min har likevel hatt en trygg oppvekst, takket være andre familiemedlemmer han har hatt, men han er åpenbart også påvirket av at han har den moren han har. Han har de samme frekke holdningene, arrogante væremåten, og har også i en noe mindre grad arvet den paranoiaen moren hans har. 

Jeg er en annerledes mamma enn det svigermor var. Jeg har ikke behov for å feste eller selvrealisere meg på den måten at det går utover barna. Jeg vet ikke om det er grunnen til at hun har så mye mot meg, eller alltid har vært så slem mot meg.
Ting svigermoren min gjør: Hun har i to perioder vært psykotisk, da er hun helt utilregnelig. Sender absurde lange SMS, med store fortegn og setninger som "Brenne i helvete" og "skjødeløs" m. mer. Hvis hun kommer på besøk da så huker hun tak i meg, følger etter meg overalt og legger ut om det hun har oppheng i, uten at jeg får kommet til ordet. Da gråter hun plutselig, forteller meg de sykeste drømmer og historier og ja, alt er generelt veldig mørkt. Jeg har alltid lyttet, prøvd å realitetsorientere henne på en veldig myk måte. Prøvd å gi komplimenter og ros og alt i disse periodene. Kjøpt ting til henne, kjørt hjem til henne med en kurv full av deilig mat og drikke, invitert på middag, gått turer med henne. Har nesten vært som en behandler. 

Hun er heldigvis ikke psykotisk nå. Det hun gjør ellers, når hun er i sin normale form, er at hun alltid sier i mot meg. Hvis vi sitter ved middagsbordet og jeg for eksempel sier "Det var en god kylling". Så sier mannen min kanskje "Ikke like god som Stange", da vil svigermoren min - selv om hun ikke aner hva Stange kylling er - automatisk si seg enig at Stange kylling er mye bedre. Hun sier konstant "barna deres er så pappadalt", og da ser hun samtidig på meg med litt mørke øyne og sier "ikke sant?". Dette skjer hver gang jeg og mannen min snakker sammen, at hun bryter inn og bare må si seg enig med han, eller uenig med meg. 

Det er også sånn at hvis mannen min har laget mat så roser hun maten opp i skyene i mange minutter. Hvis jeg har laget mat, kan hun spørre om jeg har glemt pepper eller salt for eks. 

Andre ting hun gjør er at hun bak ryggen min kan spørre mannen min om andre helt absurde ting. For eksempel "Hvorfor lar du hennes navn stå først på postkassa?" 

Hver bidige gang jeg spør om mannen min kan hjelpe til med noe, alt fra kle på barn, rydde av bord, m. mer så bryter hun inn med en gang og skal ta over. Hvis jeg står med to barn og styrer og ordner, og mannen min ikke er der eller blir bedt om å hjelpe til, da hjelper hun heller ikke til. 

En gang vi spiste middag sammen, med svigermor og gjester, spurte jeg mannen min om ikke han kunne mate den miste ungen vår. (Jeg er ofte den som gjør det automatisk, men denne gangen var jeg ekstra sulten og ville gjerne spise litt selv), da roper hun ut over bordet på morsmålet sitt masse stygge gloser om meg. Hun har helt mørke øyne. Senere den dagen da vi stod på kjøkkenet var hun like før å slå meg. Hun fløy opp i ansiktet mitt og jeg opplevde det som veldig truende og følte det var like før jeg fikk et slag. 

Hva gjelder barneoppdragelse er hun for at man slår barna sine, hun er svært religiøs og ønsker at barna våre skal oppdras autoritært. Hun fordømmer barnehager når de lærer bort til barn at barn skal si i fra hvis de blir slått av voksne. Hvis barna våre for eksempel tar seg til skrittet, kan hun rope ut at det ikke er lov, det er helt forbudt. 

Hun gjemmer bort ting hun ikke liker i hjemmet vårt. Hvis barna har klær hun ikke liker (dette er mest når hun har vrangforestillinger ifm klærne) så kaster hun de uten at jeg ser det. Hun har flere ganger kommentert at jeg er tykk, eller for eks "Ja du har jo så små pupper" (jeg er ikke tykk og har helt ganske størrelse på puppene, bare så det er sagt). 

Jeg kunne ramset opp så mye rart med svigermoren min, hun er veldig ekstrem på nesten alle mulige områder. Hvis hun skal kaste ting, uansett hva det er, så må hun alltid spørre meg om det kan kastes. Om det er greit at hun kaster det. Hvis hun bare skal en tur i butikken for å handle inn is til barnebarna sine, så kan man banne på at hun ikke er tilbake før alt fra 3 - 5 timer. Hun er glad i å gå, og veldig ofte har hun brukt så lang tid fordi hun bare har gått og gått og gått rett frem. En annen gang hun var på tur med vår minste, og de hadde vært borte så lenge at jeg følte jeg måtte gå og se om alt var bra. Da så jeg at hun gikk rett over en svært trafikkert og farlig motorvei med det lille barnet vårt. Selv om det var et gangfelt bare 10 meter fra henne! 

Hun er definitivt en perison som ikke passer inn i vår A4 verden. Og det er greit, det krever jeg heller ikke at hun skal være. Men blikkene jeg får, de mørke øynene hennes som borrer seg inn i meg, måten hun snakker til meg på og om meg på, det er ganske vanskelig å forholde seg til i lengden. Hun gjør så mye annet rart her i hjemmet vårt, med tingene våre, som jeg nesten ikke kan beskrive. Men jeg ønsker sterkt at barna våre skal ha et forhold til henne likevel, og jeg vil ikke ødelegge for mannen min heller. 


 

Anonymkode: 72d09...5e8

[AnonymBruker]

Er hun fra et land i Midtøsten? Dette hørtes ut som min svigerfamilie🙈 altså ikke så ekstremt , men jeg ser trekkene. Jeg bare overser det og biter meg i tunga. I begynnelsen av forholde sa jeg alltid i fra og det ble et drama uten like! Mannen min sto selvfølgelig på min side, men det ble et forferdelig styr.. nå bare holder jeg kjeft og gjør det jeg vil. Blir lei meg noen ganger, men da sender jeg mannen min et blikk også reiser vi eller jeg fjerner meg fra situasjonen. Min svigerfamilie mener det nok ikke vondt, men de har en annen være måte. 

Anonymkode: 8ef29...f2f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kort fortalt:

Anonymkode: 72d09...5e8

Anonymkode: bd500...7c9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er hun fra et land i Midtøsten? Dette hørtes ut som min svigerfamilie🙈 altså ikke så ekstremt , men jeg ser trekkene. Jeg bare overser det og biter meg i tunga. I begynnelsen av forholde sa jeg alltid i fra og det ble et drama uten like! Mannen min sto selvfølgelig på min side, men det ble et forferdelig styr.. nå bare holder jeg kjeft og gjør det jeg vil. Blir lei meg noen ganger, men da sender jeg mannen min et blikk også reiser vi eller jeg fjerner meg fra situasjonen. Min svigerfamilie mener det nok ikke vondt, men de har en annen være måte. 

Anonymkode: 8ef29...f2f

Ja! Er det vanlig kutyme i Midtøsten? Haha. 

Det er jo sånn som du holder på, jeg også har holdt på. Men siden hun har noe konkret mot meg, så begynner jeg å lure på om jeg skal "stå opp for meg selv"  

Anonymkode: 72d09...5e8

[SoWhat?]

Hun festet mye og er svært religis?

Av det du skriver ser hun ikke helt ut til å være god. Det er jo veldig trist at mannen din har blitt påvirket. Kan dere kutte litt kontakt, sånn at hun ikke er så tilstedeværende hele tiden?

Det ser forferdelig slitsomt ut! 

[AnonymBruker]

Men hvor er mannen i dette? 

Hadde svigermor kjeftet på meg, kritisert meg eller vært urimelig (har aldri skjedd..) ville mannen satt henne på plass umiddelbart. Kjenner meg igjen i at hun hoppet opp hver gang jeg ba mannen om noe. Men da tok mannen en prat med henne om at vi satt pris på hjelp, men at hun godt kunne avlaste meg og, ikke bare han. Da viste det seg at hun var redd for å "overkjøre", men når jeg ba han om hjelp tok hun det som en invitasjon. Så her hjalp det rett og slett å snakke ut. 

Så tips en er å sørge for at mannen handterer sin mor. Tips to er å redusere kontakten, det høres jo ut som om dere er veldig mye sammen? Man skal ta hensyn, og vise raushet, særlig når det er sykdom i bildet, men man må samtidig skjerme seg selv. Og man orker litt mer når det ikke er snakk om like mange timene i uka. 

Anonymkode: 31cd8...ac9

[AnonymBruker]

Hvorfor tar dere imot henne når hun er sånn? Barna deres trenger ikke en slik bestemor. Kutt alle tråder til henne, for barnas skyld

Anonymkode: af13b...8f9

[AnonymBruker]

Hvis mannen har sevet disse egenskapene, hvorfor er du med han og fikk barn med han da?

Anonymkode: 2fd30...877

[ViljaH]

At hun er pussig får du ikke gjort noe med og må akseptere. Men jeg synes du skal stå opp for deg selvnår hun er grenseløs. Det vil bli baluba i begynnelsen når hun innskrenkes fra fritt leide til mindre rom for crazy. Men hun vil venne seg på det over tid. Om du får mannen din til å sjekke henne, er nok det også bra. Men ikke vær en dørmatte.

I starten en gang ba jeg mannen min om hjelp til å gjøre noe konkret. Svigermor brøt inn og sa, ikke fortell sønnen min hva han skal gjøre! Da satte jeg øynene i henne, og sa at Jeg kan be mannen min om å gjøre ting hvis jeg vil. Da trakk hun seg, og har holdt seg der. Du må vise henne hvor skapet skal stå, at du har mot og albuer hvis det trengs. Litt sånn katteaktig å vise klørne uten å bruke dem.

[AnonymBruker]

Her syns jeg dere skal kutte kontakten, hun er jo en tikkende bombe. At du har latt dine barn være alene med henne, det må jeg bare få si at ikke er greit. Det må du ALDRI gjøre igjen! Hun kan drepe barna dine - enten av sinne eller ved omsorgssvikt- dersom hun havner i psykose når hun er alene med dem. Hun er heller ikke trygg når hun ikke er i psykose. Det kommer bare negative ting ut av å ha slike mennesker i livet sitt.

Anonymkode: 35af0...20f

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet det finnes tusenvis av tråder her, med akkurat den overskriften, men jeg klarer ikke dy meg. Spørsmålet mitt er rett og slett om jeg skal agere på de følelsene jeg har, og om jeg bare skal sette svigermor skikkelig på plass. Eller om det i lengden er best for meg å bare fortsette den falske rollen jeg har følt at jeg har måtte ta. 

Kort fortalt: Svigermor har selv hatt elendige oppvekstvilkår, barndommen fra helvete vil jeg si, og har med bakgrunn i det (og sikkert gener) en psykisk lidelse. Sånn som jeg har forstått det har hun vært en egoistisk mor. Når barna kommer hjem fra skolen har det ikke vært mat i kjøleskapet, hun har selv vært på treningsstudio hver kveld, vært masse ut og festet osv. Mannen min har likevel hatt en trygg oppvekst, takket være andre familiemedlemmer han har hatt, men han er åpenbart også påvirket av at han har den moren han har. Han har de samme frekke holdningene, arrogante væremåten, og har også i en noe mindre grad arvet den paranoiaen moren hans har. 

Jeg er en annerledes mamma enn det svigermor var. Jeg har ikke behov for å feste eller selvrealisere meg på den måten at det går utover barna. Jeg vet ikke om det er grunnen til at hun har så mye mot meg, eller alltid har vært så slem mot meg.
Ting svigermoren min gjør: Hun har i to perioder vært psykotisk, da er hun helt utilregnelig. Sender absurde lange SMS, med store fortegn og setninger som "Brenne i helvete" og "skjødeløs" m. mer. Hvis hun kommer på besøk da så huker hun tak i meg, følger etter meg overalt og legger ut om det hun har oppheng i, uten at jeg får kommet til ordet. Da gråter hun plutselig, forteller meg de sykeste drømmer og historier og ja, alt er generelt veldig mørkt. Jeg har alltid lyttet, prøvd å realitetsorientere henne på en veldig myk måte. Prøvd å gi komplimenter og ros og alt i disse periodene. Kjøpt ting til henne, kjørt hjem til henne med en kurv full av deilig mat og drikke, invitert på middag, gått turer med henne. Har nesten vært som en behandler. 

Hun er heldigvis ikke psykotisk nå. Det hun gjør ellers, når hun er i sin normale form, er at hun alltid sier i mot meg. Hvis vi sitter ved middagsbordet og jeg for eksempel sier "Det var en god kylling". Så sier mannen min kanskje "Ikke like god som Stange", da vil svigermoren min - selv om hun ikke aner hva Stange kylling er - automatisk si seg enig at Stange kylling er mye bedre. Hun sier konstant "barna deres er så pappadalt", og da ser hun samtidig på meg med litt mørke øyne og sier "ikke sant?". Dette skjer hver gang jeg og mannen min snakker sammen, at hun bryter inn og bare må si seg enig med han, eller uenig med meg. 

Det er også sånn at hvis mannen min har laget mat så roser hun maten opp i skyene i mange minutter. Hvis jeg har laget mat, kan hun spørre om jeg har glemt pepper eller salt for eks. 

Andre ting hun gjør er at hun bak ryggen min kan spørre mannen min om andre helt absurde ting. For eksempel "Hvorfor lar du hennes navn stå først på postkassa?" 

Hver bidige gang jeg spør om mannen min kan hjelpe til med noe, alt fra kle på barn, rydde av bord, m. mer så bryter hun inn med en gang og skal ta over. Hvis jeg står med to barn og styrer og ordner, og mannen min ikke er der eller blir bedt om å hjelpe til, da hjelper hun heller ikke til. 

En gang vi spiste middag sammen, med svigermor og gjester, spurte jeg mannen min om ikke han kunne mate den miste ungen vår. (Jeg er ofte den som gjør det automatisk, men denne gangen var jeg ekstra sulten og ville gjerne spise litt selv), da roper hun ut over bordet på morsmålet sitt masse stygge gloser om meg. Hun har helt mørke øyne. Senere den dagen da vi stod på kjøkkenet var hun like før å slå meg. Hun fløy opp i ansiktet mitt og jeg opplevde det som veldig truende og følte det var like før jeg fikk et slag. 

Hva gjelder barneoppdragelse er hun for at man slår barna sine, hun er svært religiøs og ønsker at barna våre skal oppdras autoritært. Hun fordømmer barnehager når de lærer bort til barn at barn skal si i fra hvis de blir slått av voksne. Hvis barna våre for eksempel tar seg til skrittet, kan hun rope ut at det ikke er lov, det er helt forbudt. 

Hun gjemmer bort ting hun ikke liker i hjemmet vårt. Hvis barna har klær hun ikke liker (dette er mest når hun har vrangforestillinger ifm klærne) så kaster hun de uten at jeg ser det. Hun har flere ganger kommentert at jeg er tykk, eller for eks "Ja du har jo så små pupper" (jeg er ikke tykk og har helt ganske størrelse på puppene, bare så det er sagt). 

Jeg kunne ramset opp så mye rart med svigermoren min, hun er veldig ekstrem på nesten alle mulige områder. Hvis hun skal kaste ting, uansett hva det er, så må hun alltid spørre meg om det kan kastes. Om det er greit at hun kaster det. Hvis hun bare skal en tur i butikken for å handle inn is til barnebarna sine, så kan man banne på at hun ikke er tilbake før alt fra 3 - 5 timer. Hun er glad i å gå, og veldig ofte har hun brukt så lang tid fordi hun bare har gått og gått og gått rett frem. En annen gang hun var på tur med vår minste, og de hadde vært borte så lenge at jeg følte jeg måtte gå og se om alt var bra. Da så jeg at hun gikk rett over en svært trafikkert og farlig motorvei med det lille barnet vårt. Selv om det var et gangfelt bare 10 meter fra henne! 

Hun er definitivt en perison som ikke passer inn i vår A4 verden. Og det er greit, det krever jeg heller ikke at hun skal være. Men blikkene jeg får, de mørke øynene hennes som borrer seg inn i meg, måten hun snakker til meg på og om meg på, det er ganske vanskelig å forholde seg til i lengden. Hun gjør så mye annet rart her i hjemmet vårt, med tingene våre, som jeg nesten ikke kan beskrive. Men jeg ønsker sterkt at barna våre skal ha et forhold til henne likevel, og jeg vil ikke ødelegge for mannen min heller. 


 

Anonymkode: 72d09...5e8

Nei det syns jeg ikke, hun er psykisk syk, og man kan ikke kontrollere det man sier, skriver eller har oppheng i i psykoser.
Det du nevner skjer når hun ikke har psykoser ville jeg ikke tatt så ille, tror heller det er du som bare lar deg irritere veldig lett av hun og tar det som en kamp mot deg det hun sier. For det er ikke noe direkte angripende.

F eks. hvordan vet du om hun vet hva Stange kylling er eller ikke? Selvom hun kanskje ikke ville husket navnet til vanlig så kanskje hun forbindet det når sønnen sier det med en god kylling de pleide å kjøpe?

At hun sier seg enig i han, eller spør om du har glemt salt eller pepper er ikke ondskap, det er sånn bare noen mødre er, de skal ha ting på sin måte og sier fra uten å mene noe slemt med det.

Og det har alltid vært tradisjon å ha mannens navn først i både brev og på postkasser og andre sammenhenger, så hun er vel gammeldags av seg og oppriktig lurer på hvorfor ditt står først, fordi hun ikke er vant til det, ikke fordi hun hater deg.

Nårdu spør mannen din om hjelp med noe eller barna så viser du at du trenger hjelp, og da hjelper hun til naturligvis.
Når du ikke ber etter hjelp tenker hun vel at du har styr på det og ikke trenger hjelp og holder seg unna.

Gjemme bort eller hive klæer hun tror ikke er i bruk er heller ikke en slem agenda mot deg, men noe hun  gjør i bete mening . Min mor er også sånn, døds plagsomt, og de kan jo spørre først, men noen er sånn at alt i familien tilhører hele familien og alle har noe å si om de ikke liker noe osv og kan oppføre seg som om ditt er mitt.

Jeg tenker at det bare er fint at hun går til butikken, hun har kanskje ikke så mye å bruke dagen på og prøver å slå ihjel tid hos dere og med gåing for å få input i dagen sin.

Episoden med stygge gloser og truende atferd er ikke ok, men må innrømme jeg tviler litt på at det er så truende fordi for meg virker det som at du oppfatter helt vanlige ting eller litt uheldige personligheter som trussel og hat mot deg, og overdriver i din oppfatning av ting. Blikket når hun sier at barna er pappadalt kan være mistolka av deg.

Irriterende svigermor når man kræsjer så mye i personlighet og væremåte, men absolutt ikke noe å skjelle hun ut for eller kritisere hun for , syntes jeg. Dere er bare svært forskjellige.  Opplever du hun virkelig som  direkte ufin eller truende, så tar du opp den gjeldende hendelsen/setningen /blikket med hun der og da på en rolig og voksen måte.
 

Anonymkode: a44f2...a3f

[Shery]

Det første du må gjøre er å få klarhet i hvor mannen din står. Støtter han deg eller moren sin? Føyer han seg etter alt hun mener, kan du glemme å ta kampen. Jeg har en veldig enkel filosofi. Livet består kun av valg. Hva velger du? Å ha det slik, eller gjøre noe med saken? Livet er alt for kort til å ha det bare greit. Livet skal være fantastisk😊 Kommer du til at ditt forrige valg om å være  sammen med denne mannen og moren som følger med, ja da må du velge noe annet.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det syns jeg ikke, hun er psykisk syk, og man kan ikke kontrollere det man sier, skriver eller har oppheng i i psykoser.
Det du nevner skjer når hun ikke har psykoser ville jeg ikke tatt så ille, tror heller det er du som bare lar deg irritere veldig lett av hun og tar det som en kamp mot deg det hun sier. For det er ikke noe direkte angripende.

F eks. hvordan vet du om hun vet hva Stange kylling er eller ikke? Selvom hun kanskje ikke ville husket navnet til vanlig så kanskje hun forbindet det når sønnen sier det med en god kylling de pleide å kjøpe?

At hun sier seg enig i han, eller spør om du har glemt salt eller pepper er ikke ondskap, det er sånn bare noen mødre er, de skal ha ting på sin måte og sier fra uten å mene noe slemt med det.

Og det har alltid vært tradisjon å ha mannens navn først i både brev og på postkasser og andre sammenhenger, så hun er vel gammeldags av seg og oppriktig lurer på hvorfor ditt står først, fordi hun ikke er vant til det, ikke fordi hun hater deg.

Nårdu spør mannen din om hjelp med noe eller barna så viser du at du trenger hjelp, og da hjelper hun til naturligvis.
Når du ikke ber etter hjelp tenker hun vel at du har styr på det og ikke trenger hjelp og holder seg unna.

Gjemme bort eller hive klæer hun tror ikke er i bruk er heller ikke en slem agenda mot deg, men noe hun  gjør i bete mening . Min mor er også sånn, døds plagsomt, og de kan jo spørre først, men noen er sånn at alt i familien tilhører hele familien og alle har noe å si om de ikke liker noe osv og kan oppføre seg som om ditt er mitt.

Jeg tenker at det bare er fint at hun går til butikken, hun har kanskje ikke så mye å bruke dagen på og prøver å slå ihjel tid hos dere og med gåing for å få input i dagen sin.

Episoden med stygge gloser og truende atferd er ikke ok, men må innrømme jeg tviler litt på at det er så truende fordi for meg virker det som at du oppfatter helt vanlige ting eller litt uheldige personligheter som trussel og hat mot deg, og overdriver i din oppfatning av ting. Blikket når hun sier at barna er pappadalt kan være mistolka av deg.

Irriterende svigermor når man kræsjer så mye i personlighet og væremåte, men absolutt ikke noe å skjelle hun ut for eller kritisere hun for , syntes jeg. Dere er bare svært forskjellige.  Opplever du hun virkelig som  direkte ufin eller truende, så tar du opp den gjeldende hendelsen/setningen /blikket med hun der og da på en rolig og voksen måte.
 

Anonymkode: a44f2...a3f

TS her. 

Her synes jeg du resonnerer veldig feil. Tro meg, både jeg og mannen min vet at svigermor aldri har hørt om Stange kylling. Mannen min sier rett ut når moren hans ikke er der at hun er sprø og anerkjenner det jeg ser. 

Du kan ha rett i at jeg irriterer meg lett over ting hun gjør. 

Det er heller ikke sånn at hun kaster klær fordi de ikke er i bruk. Hun henger seg opp helt konkret i klær med symboler som hun mener er demoner. Eksempelvis kan hun ha sett lego-filmen på TV hvor to lego-figurer «slåss». Da kan hun kaste de klærne med lego-motiv.

Skjønner at du prøver å komme med et alternativt input her. 

Anonymkode: 72d09...5e8

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: bd500...7c9

ja, det var "sjempemorsomt" tihi....dah...Er så mange enkle brukere her, som jakter likes på å være morsom på andres bekostning. 

Anonymkode: 23f25...4c8

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Shery skrev:

Det første du må gjøre er å få klarhet i hvor mannen din står. Støtter han deg eller moren sin? Føyer han seg etter alt hun mener, kan du glemme å ta kampen. Jeg har en veldig enkel filosofi. Livet består kun av valg. Hva velger du? Å ha det slik, eller gjøre noe med saken? Livet er alt for kort til å ha det bare greit. Livet skal være fantastisk😊 Kommer du til at ditt forrige valg om å være  sammen med denne mannen og moren som følger med, ja da må du velge noe annet.

TS her. 

Takk for svar, både deg og de andre i tråden. 

 

Nå skjedde det tilfeldigvis noe som gjorde at jeg fikk muligheten til å konfrontere svigermor. 

Mannen min sa tidligere i dag at han hadde blitt bombardert med linker på SMS til mye forskjellige fake-news, og drøye ting. Så sa han at han hadde skrevet st han ikke ønsket det, og da hadde hun (i følge mannen min) hintet til at det var en som hadde en negativ inflytelse på han sånn at han svarte frekt mot moren sin. Og han mente at det var meg hun snakket om (siden hun har et sånt oppheng på meg, uansett hvor grei jeg prøver å være) så tenkte også jeg automatisk det samme - at hun hintet til at jeg var den med negativ inflytelse.

 

Så da tok jeg kontakt med svigermor for noen timer siden og sa (fornenklet forklart) at nå har hun i over 7 år snakket negativt til meg og om meg. Gitt meg mørke blikk og gjort mye stygge ting. Og at jeg fra nå av ikke vil tolerere noe mer av det, og at jeg vil begynne å si ifra hvis hun gjør det igjen. At nå er det nok, men at jeg likevel ikke er sint eller vil krangle. Og at jeg ønsker henne alt godt. 

Anonymkode: 72d09...5e8

[Shery]

Bra!!!👏🏻 Stå opp for deg selv. Og godt å høre at mannen din også støtter deg.

 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. 

Her synes jeg du resonnerer veldig feil. Tro meg, både jeg og mannen min vet at svigermor aldri har hørt om Stange kylling. Mannen min sier rett ut når moren hans ikke er der at hun er sprø og anerkjenner det jeg ser. 

Du kan ha rett i at jeg irriterer meg lett over ting hun gjør. 

Det er heller ikke sånn at hun kaster klær fordi de ikke er i bruk. Hun henger seg opp helt konkret i klær med symboler som hun mener er demoner. Eksempelvis kan hun ha sett lego-filmen på TV hvor to lego-figurer «slåss». Da kan hun kaste de klærne med lego-motiv.

Skjønner at du prøver å komme med et alternativt input her. 

Anonymkode: 72d09...5e8

Skjønner, det må være fryktelig slitsomt mye av dette her, det forstår jeg godt, men jeg tror ikke hun mener noe slemt med det eller har noe misnøye eller agenda mot deg. Dere er bare veldig veldig forskjellige, og din mann har nok lært seg at det er sånn hun er, mens du som ikke har kjent hun hele livet tenker jo hun er en dame fra helvete, men jeg kjenner igjen typen litt, min mor er også sånn, fryktelig irriterende og både jeg og min søster flytta ut i sinne som 17 og 19 åringer for vi orka ikke mer av det, og det er slitsomt å omgås og besøke nå også så gjør det veldig begrenset, men det er bare sånn hun er og vi har skjønt at hun ikke mener noe vondt med det selvom det kan oppfattes sånn noen ganger.

Men ja, hun høres jo litt "sprø" ut mtp forvrengt verdenssyn (om demoner og lego) men det andre hun gjør er nok ikke ondt ment. Og siden hun er tilbakevennende psykotisk så vil det nok gjøre vondt værre å ta en oppvask med hun og kjefte på hun.
Hun skal jo ikke få ture frem som hun vil, og det er lov å kommentere ting du syntes er spydig når hun gjør dem, men jeg ville hvertfall prøvd å irritere meg minst mulig "hun er som hun er" og ikke ta det så personlig, og ikke lagd noe krangling ut av det. Det er jo lett å si fra utsiden, så hva du velger er jo helt opp til deg tilsyvende og sist.

 

Anonymkode: a44f2...a3f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. 

Takk for svar, både deg og de andre i tråden. 

 

Nå skjedde det tilfeldigvis noe som gjorde at jeg fikk muligheten til å konfrontere svigermor. 

Mannen min sa tidligere i dag at han hadde blitt bombardert med linker på SMS til mye forskjellige fake-news, og drøye ting. Så sa han at han hadde skrevet st han ikke ønsket det, og da hadde hun (i følge mannen min) hintet til at det var en som hadde en negativ inflytelse på han sånn at han svarte frekt mot moren sin. Og han mente at det var meg hun snakket om (siden hun har et sånt oppheng på meg, uansett hvor grei jeg prøver å være) så tenkte også jeg automatisk det samme - at hun hintet til at jeg var den med negativ inflytelse.

 

Så da tok jeg kontakt med svigermor for noen timer siden og sa (fornenklet forklart) at nå har hun i over 7 år snakket negativt til meg og om meg. Gitt meg mørke blikk og gjort mye stygge ting. Og at jeg fra nå av ikke vil tolerere noe mer av det, og at jeg vil begynne å si ifra hvis hun gjør det igjen. At nå er det nok, men at jeg likevel ikke er sint eller vil krangle. Og at jeg ønsker henne alt godt. 

Anonymkode: 72d09...5e8

Så pussig at anledningen skulle komme nå! Ja da var det nok nesten "meningen"! Bra at du fikk satt skapet på plass uten å nødvendigvis lage noe krangel og kok ut av det. Får håpe hun bedrer seg nå, ellers så får dere nesten prøve å fase ut kontakten litt med hun rett og slett.

Anonymkode: a44f2...a3f

[AnonymBruker]

Uff.. nesten som lik min situasjon. Men her er der svigerfar.. 

Jeg har så mye negative tanker på grunn av han i det siste, biter i tunga hver gang, og klarer ikke si noe. Kanskje jeg tørr ikke rett og slett. 

Anonymkode: 52aaf...ef1

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Episoden med stygge gloser og truende atferd er ikke ok, men må innrømme jeg tviler litt på at det er så truende fordi for meg virker det som at du oppfatter helt vanlige ting eller litt uheldige personligheter som trussel og hat mot deg, og overdriver i din oppfatning av ting. Blikket når hun sier at barna er pappadalt kan være mistolka av de

TS, igjen. 

 

Jeg må bare kommentere på dette avsnittet og. Jeg skjønner at det kan virke som jeg overdriver oppfatningen min av ting. Og det gjør jeg sikkert i noen situasjoner. Men i akkurat denne situasjonen stod hun ca 8-10 meter unna meg, mens jeg tok ut av oppvaskmaskinen. Så sa hun noe med at hun måtte beskytte sin sønn mot meg. Så svarte jeg «Fordi jeg spør om han kan hjelpe meg og mate *****?» og da løp hun rett mot meg og hele kroppsspråket hennes  var i modus til å fly på meg. Så jeg stod bare der og ble dritrett, mannen min kom inn og tok hun vekk og sa sa at hub så helt gæren ut og hadde mørke øyne. 

 

Hun har også flydd på meg sånn ved en annen anledning. Det var en morgen vi gjorde oss i stand til dåpen til bårt eldste barn, hvor hun hadde en forestilling om at det var noe demonisk med den kirken, så hun lagde masse uro og ville nekte å være med. Mannen min stod og snakket med henne, og det var flere andre veldig sårende faktorer i denne situasjonen men jeg sa noe ganske frekt mens jeg stod i et annet rom. Noe sånt som «Men da blir du bare ikke med. Det er greit» og da løp hun mot meg, inn på rommet jeg stod info rett opp i ansiktet mitt og begynte «hva sa du? Hva sa du?» 

haha det ble en lang skildring. Poenget mitt var vel bare at jeg ikke overreagerer i disse situasjonene, og at det er flaks hun ikke har slått. Jeg kjenner til andre hun har flydd på, eller klappet til, men det er mange herrens år siden 

Anonymkode: 72d09...5e8