Er noen studier vanskeligere enn andre?

[nyibyen]

Jeg mener også at det er stor forskjell.

Jeg har studert to studier som var ganske ulike, og det var omtrent som dag og natt. Historisk-sammenlignende språkvitenskap besto mest av grammatikk og ordlære og rekonstruksjon av eldre utdødde språk, og der var det mye grubling og abstrakt tenkning. Og det er en streng lære, hvor det bare finnes ETT riktig svar, som i matematikk.

Så studerte jeg arkeologi i tillegg, og det var som en lek i forhold. man leste noen interessante bøker som var pensum, og svarte på spørsmål om dette på eksamen. Man kunne til og med sette seg på kafe og lese, for man trengte ikke konsentrere seg så mye.

her er det tolkningsalternativer og rom for individuell tolkning. Det gjorde alt så mye mer behaglig.

Jeg brukte kanskje like mye tid på hvert studium, men konsentrerte meg MYE mer (mer hodepine og slit) på grammatikken. Arkeologi var mer gøy, med ekskursjoner og foredrag.

Men jeg ble språkvitenskaper til slutt, for selv om det var tøffest, så var det mest interessant likevel

[Gjest Anonymous]

Jeg og flere av mine venner har enten studert jus eller /og statsvitenskap. En annen jeg kjenner har studert jus/statsvitenskap/økonomi på BI.

Jeg synes da disse studiene krever mye strukturert lesing, analyse og tenkning. Samtidig er de nyttige og interessante.

Det beste er vel at de kan gi ganske gode og interessante jobber etterpå

[Gjest Anonymous]

Nei, det der er jeg ikke enig i! Klart det kan variere fra studie til studie hvor krevende det er.

En ting er at noen fag i utgangspunktet er vanskeligere enn andre. Jeg vil vel påstå at f.eks en medisiner- eller juss student har et langt tyngre pensum enn en som tar f.eks kunsthistorie.

Videre er det veldig mange fag på universitetet hvor det utelukkende er lesefag, mens andre fag krever at en gjør en mengde med oppgaver og øvelser for at en kan forstå faget.

Mange fag har også veldig mye undervisning og innleveringer, noe som gjør at en må bruke ettermiddagene til å lese.

Jeg har studert litt forskjellig, og arbeidsmengden har variert veldig. Selv om antall sider pensum er den samme sier ikke det nødvendigvis så mye. En 500 siders historiebok kommer en seg mye fortere gjennom en en tilsvarende stor statistikk bok.

Selvsagt, er med på at det har med sturkturering av hverdagen å gjøre. Hvis en kommer seg opp tidlig og bruker skoledagen til noe mer enn å sitte i kantinen å drikke kaffe kan en få gjort mye hver dag.

Noen tar også ting raskere enn andre og trenger ikke like mye tid på lesesalen.

En annen ting er jo ambisjonsnivået en har. Innen mange bransjer er en avhengig av å få et godt resultat for å få seg jobb - ikke bare å ha fullført.

Har du selv studert medisin, jus og kunsthistorie?

Jeg synes det var flåsete sagt av deg, at medisin og jus er mer vanskelig enn historie.

For det første: evner og interesser gjør at vi synes at studie X appellerer mer til oss enn studie Y.

For det andre: studie X pg studie Y har ulike krav til hvordan man får en god karakter og hva en god karakter er!

Em medisinerstudent ville kanskje ha syntes det var vanskelig å få en god karakter på kunsthistorie- fordi måten å tenke på og kravene til abstarkt analyse er på et annet plan enn på medisin.

Har du tenkt på det?

En venninne av meg har studert medisin i Oslo. Hun strøk to ganger til Ex.phil. om filosofene og logisk tankegang....og sto såvidt på den tredje gangen! Hun er lege i dag. Antakelig en god en også.

Flåsete sagt av deg, synes jeg.

En jusstudent ville kanskje ikke ha klart et medisin-studieum (og vice-verse andre veien).

Det samme gjelder kunsthistorie hovedfag: det består i ganske mye og omfattende lesing med strenge krav til analyse, pugging og refleksjon: en jusstudent eller medisin student ville kanskje ikke ha klart å gjennomføre et hovedfag (humanetisk eller samfunnsvitenskapelig).

Jeg vet om en som først utdannet seg til lege. Så tok han 6 år ved Musikkhøyskolen etterpå! I dag er han fiolinist.

En diskusjon om dette tema er nokså komplekst og jeg tror man bør være varsom med sine ville påstander.

[Gjest Anonymous]

Klart det er forskjell på studier.

For min egen del merker jeg himmelvid forskjell på høyskole- og universitetsstudier, i alle fall. Går på høyskole nå, og har så enorme puter under armene at jeg beveger meg som en liten unge i bobledress. På universitetet var jeg i langt større grad overlatt til meg selv, og eksamenspresset var mye større. Det er mye enklere å få gode karakterer på høyskolen. (Det er klart at dette er veldig subjektivt!)

Det er dessuten også forskjell på profesjonsstudier og typiske frie fag som historie, samfunnsvitenskap etc av den enkle grunn at man får bruk for mye av det man lærer i hverdagen på profesjonsstudiene. Det får man ærlig talt ikke i veldig mange av det man kan kalle dannelsesfagene. Det kan ha sitt å si for hvordan man opplever lesepresset.

[Gjest Anonymous]

En Master i noen av samfunnsfagene (statsvitenskap f.eks.) får man alltids konkret bruk for i statsforvaltningen, næringslivet og i organisasjoner (organisasjonsdesign m.m.)

Jeg vet da om noen jusstudenter som ikke ville ha klart de mer "frie dannelses" fagene fordi de er avhengig av konkrete svar.

De som fullfører en 6-årig utdannelse innenfor samfunnsfagene sitter gjerne igjen som svært selvstendige, diskusjonsflinke, gode på argumenter og gjennomskuer lett andres debatteknikker. Det i seg selv er et maktmiddel..I tillegg er de gjerne mestre i å tilegne seg nye, nødvendige og konkrete kunnskaper.

De sitter igjen med en generell kunnskap som er en slags overblikkskunnskap som er gull verdt for de som vet å bruke den.

[Champagne]

Jeg går innen BI-systemet og ser klart forskjeller bare der. På bachelor har man mange av de samme fagene som på siv øk, man får like mange studiepoeng (det er samme fag) men på siv øk har man gjerne en bok ekstra i pensum i forhold til de som går på bachelor. Da kan man kanskje si ar siviløkonom studiet er hardere enn bachelor i økonomi på BI?

[Gjest Anonymous]

Hvis skillet går ved en bok ekstra eller ikke...så kan man vel ikke trekke den slutningen at det ene studiet er hardere enn det andre eller?

[Scheherazade]

Synes også det er stor forskjell.

På siving tar vi fire fag a 7,5 studiepoeng hvert semester. Det er en kjensgjerning at samme fagene ville vi fått flere studiepoeng for på "åpne" studier i realfag.

Eksempelvis har våre fag på NTNU fire timer forelesning i uken, mens samme fag på informatikk bachelor har to timer forelesning i uken. Og tempoet er et helt annet. Tro meg, har prøvd begge deler.

Dersom vi skulle fått "full" uttelling for alle fagene våre, ville studiet vært mye lengre. Når jeg begynte, hørte jeg at sivingstudiet egentlig hadde arbeidsmengde tilsvarende 6, 5 år - selv om det bare er 5 år. I tillegg må vi skaffe oss praksisen selv, i sommerferien.

[Veslejenta]

Jeg studerte i IT i England med 12 uker per semester pluss eksamensuker, opp til 6 fag i hvert semester og med opp til 6 innleveringer i hvert fag.

Å skrive flere 5000 ords rapporter i løpet av en uke, hvor en skulle ha vurdert en problemstilling fra flere vinkler og metoder... Det var til tider morsomt, men jeg er kjempeglad for at jeg er ferdig og fått tid til å få et liv igjen.

Siste året med studier tror jeg at var ute to ganger på byen, kanskje et par ganger på kino. Ellers leste, skrev eller programmerte jeg. Og slet med konstant dårlig samvittighet fordi det var så mye å gjøre, og at hvis jeg brukte for mye tid på et fag så forsømte jeg et annet et.

Flere av de jeg gikk i klasse med var ofte på studentpubene på campus eller jobbet mye ved siden av studiene. Men de fikk også mye lavere gjennomsnittskarakter enn meg.

[Gjest gjest1]

:klø:

Har du selv studert medisin, jus og kunsthistorie?

Ja gjest. Jeg har faktisk det. Jeg har studert juss. har også tatt historiefag, slik at jeg har noe å sammenligne arbeidsmengden med. Studerer nå økonomi og skal bli siviløkonom.

Jeg synes det var flåsete sagt av deg, at medisin og jus er mer vanskelig enn historie.

For det første: evner og interesser gjør at vi synes at studie X appellerer mer til oss enn studie Y.

For det andre: studie X pg studie Y har ulike krav til hvordan man får en god karakter og hva en god karakter er!

Em medisinerstudent ville kanskje ha syntes det var vanskelig å få en god karakter på kunsthistorie- fordi måten å tenke på og kravene til abstarkt analyse er på et annet plan enn på medisin.

Har du tenkt på det?

Jada jada, dette er vel og bra. Jeg har da også sagt meg enig i at hvor vanskelig en synes ett studie er har med hvilke evner og interesser en har.

Men noe av hovedpoenget i diskusjonen var vel hvor vidt noen fag er for harde til at en kan jobbe mye ved siden av studiene. Fagets arbeidsmengde er altså avgjørende.

Jeg mener ikke å tråkke folk som studerer historie, sosiologi o.l. på tærene og si at det er lette studier. Men jeg mener å ha grunnlag for å si at arbeidsmengden der, hvertfall på lavere grad, er mindre enn på f.eks medisin, juss, psykologi og økonomi.

Uansett hvordan du snur å vender på det blir arbeidsmengden fort større på noen av de fagene jeg nevnte. Mye av dette er pga flere forelesnings- og seminartimer i uken, slik at en må sitte lengre utover ettermiddagen for å få like mange timer på lesesalen som en som bare har noen få undervisningstimer.

Dette er noe av det som gjør at et studie hardt. En får fort lange dager på skolen for å kunne komme seg gjennom pensum.

Jeg vet om en som først utdannet seg til lege. Så tok han 6 år ved Musikkhøyskolen etterpå! I dag er han fiolinist.

Hva har egentlig dette med noe som helst å gjøre?

En diskusjon om dette tema er nokså komplekst og jeg tror man bør være varsom med sine ville påstander.[/

Ærlig talt, jeg synes ikke jeg er spesielt flåsete eller kommer med ville påstander.

Kan jeg spørre deg hva du studerer? Mulig det blir lettere å forstå deg hvis vi vet litt om din studiehistorikk.

[Gjest Anonymous]

Enig med dem som sier at det er forskjell på studier.

Det kan da vel ikke være noen tvil om at tre år på f.eks førskolelærerutdanningen er enklere enn tre år på ingeniørutdanningen.

[Gjest Anonymous]

Selvsagt er det forskjell på hvor krevende ulike studier er, selv om jeg ikke tror det har så mye for seg å trekke sammenhengen mellom krevende studium/harde karakterkrav. Jeg har selv gått på et i så måte krevende studium og syntes ikke DET var vanskeligere enn andre. I mange av profesjonsstudiene (juss, medisin, førskolelærer) blir man ledet mot den endelige utdanningen i større grad enn i "løse" studier, og undervisningen er lagt til rette for at man skal klare dette (dette er i hvert fall MIN erfaring. Det skulle mye til å dette av lasset når man først var inne i systemet). Selvsagt - som Arkana sier er det i noen profesjonsstudier strenge karakterkrav underveis også, og du kommer ikke videre hvis du ikke får bra nok karakter. Derfor MÅ man jo jobbe en del dersom man ønsker å nå langt i slike fag; både fordi konkurransen er hardere, og fordi institusjonen av ulike årsaker ikke ønsker å slippe gjennom studenter med dårlige resultater/evner. Man kommer ikke lett til en A i juss eller psykologi.

Ellers har jeg studert både realfag og humanistiske fag, og min erfaring er at man i realfag ikke kan basere seg på å nilese siste uka, fordi forståelsen av ETT emne forutsetter at man har forstått det foregående i langt større grad enn innen andre fagemner. På den annen side fikk jeg mye av pensum inn ved labøvelser og oppgaveløsning og slapp dermed å sitte på lesesalen bare for å pugge. Man leser pensum på en annen måte i realfag.

Men å oppnå oppsiktsvekkende resultater i feks litteraturvitenskap er helt sikkert ikke "lettere" eller "vanskeligere" enn i realfag. Jeg snakker her ikke om bra karakterer, men om å framvise originalitet eller nye, interessante innfallsvinkler til det man studerer. Her dreier det seg mer om grunnleggende interesse og forståelse for faget, og for ens egen evne til å tenke kreativt (ok, sjellsord, men brukt i beste mening). For å oppnå slike resultater tror jeg hodet ditt bør være fullt av faget du studerer det meste av tiden - fordi du synes det er spennende og fordi bestemte problemstillinger setter igang interessante tankeprosesser.

[Gjest Gjesta]

Jeg gikk ergoterapi utdannelsen og jeg må si at den synes jeg ikk evar krevende i det hele tatt..jeg ser på det som 3 herlige friår...men sykepleier studiet som jeg er nå snart ferdig med var myyyyye tøffere..og her måtte jeg virkelig yte mere.....

[Gjest Anonymous]

Det ER forskjell, både med tanke på antall undervisningstimer (og dermed tid til selvstudier) og hvorvidt fagene er harde eller ei.

Jeg studerte realfag, og der er det masse labkurs, innleveringsoppgaver osv. Til tider rene skolepreget med 4-6 undervisningstimer/kurs om dagen. Pensum måtte jo leses likefullt - og da gjør man det på ettermiddagen.

Min venninne studerte til førskolelærer i samme periode. Jeg våger å påstå at mange av fagene hennes var mindre krevende i den forstand at de krevde mindre konsentrert arbeid. Man blir mer sliten av å pugge/forstå formler enn å lære sangleker og formingsteknikker.

- Og ja, jeg vet at endel fag på førskolelærerutdanningen også krever hardt arbeid og ikke minst innsikt, og jeg sier ikke at det er lett å bli/være en god førskolelærer. Men at man i løpet av studietiden kan jobbe og slite endel mindre enn en realist, det er jeg ikke i tvil om.

[Gjest TomKrus]

Tjah, jeg skulle nok tro at en som studerer medisin eller cybernethics ikke har så forferdelig mye tid til jobb ved siden av studiene.  

Kjenner folk som går på begge studiene, og de bruker gjerne 6-8 timer ved siden av forelesninger hver dag til å lese, samt helgene. Allikevel føler de at de ikke bruker nok tid på studiene.

Jeg kunne godt ha hatt en jobb ved siden av mine studier da jeg synes at det ikke er så krevende egentlig. Men jeg prioriterer allikevel å lese foran å jobbe, utdannelsen er viktigere.

hehe Og jeg kjenner også flere ved begge disse studiene, og de driver alle sammen med mye rart ved siden av. Tidvis har de hatt frivillig arbeid som har tatt 20-30 timer i uka ved siden av, så folk er forskjellige.

[Gjest Anonymous]

I følge en undersøkelse fra 2002 presentert i denne artikkelen i dagbladet er det stor forskjell på hvor mye tid folk bruker på studier.

http://www.dagbladet.no/kunnskap/2002/07/1.../10/342094.html

Det er store forskjeller mellom fagene. Mest tid på studiene bruker jus- landbruk- og arkitektststudenter og studenter på teknologi og realfag. Minst tid bruker studenter på sosialfag og enkelte andre høgskoleutdanninger, og studenter på samfunnsfag og humaniora

Det er jo et par år siden, men det har vel ikke endret seg mye.

Det at noen kjenner en jusstudent som gjorde det bra selv om han ikke leste er vel ikke så veldig interessant...

[jolie]

En diskusjon om dette tema er nokså komplekst og jeg tror man bør være varsom med sine ville påstander.

Varsomheten med de ville påstandene bør vel gå begge veier, eller?