Kraftig slag, lam hele venstre side og problem med syn og tale.

[AnonymBruker]

Er 86 år gammel dame, vil bare hjem i sitt eget igjen. Hva er prognosene for å kunne ha ett godt liv videre nå? Det er snakk om opptrening og ergoterapeut men hun ønsker også hjelp med å forme ordene sine, altså en logoped. 

Hun spør så mye stakkar og har så lyst til å klare seg selv igjen. Noen erfaringer med dette som kan deles? Vi forsøker å skape håp, realistiske håp. Damen elsker å strikke og lage seg mat. 

Anonymkode: 626f7...050

[AnonymBruker]

Dersom det ikke er betydelig fremgang med trening er det nok mest realistisk at neste stopp blir sykehjem. Å bo hjemme når du ikke kan bevege deg eller gjøre noe er tilnærmet urealistisk. Mange som får store slag opplever også vansker med svelgfunksjon og matinntak, inkontinens, nedsatt kritisk sans og andre endringer som gjør det vanskelig å klare seg hjemme over natten når kroppen ikke lystrer. Helt vanlig å ville hjem, det vil de fleste når de er syk. Hjem er trygt, kjært og der vi kan være oss selv. Frykten for å ikke kunne klare seg selv, bo hjemme og styre eget liv er helt naturlig, den ligger dypt i de fleste, og spesielt eldre som kun får formidlet negative ting om sykehjem i media. En dag av gangen, se treningspotensialet og så finne den beste løsningen når man ser veien det går. 

Anonymkode: fb63b...889

[AnonymBruker]

Enig med AB over. Det er den første tiden som er viktigst når det kommer til framgang og trening. Om det ikke er store forbedringer da, så er det liten sjans for at det blir så mye bedre. Og alderen hjelper heller ikke til. Dessverre. Er hun på opptrening nå? 

Om hun ikke blir mye bedre så er det utrygt og uforsvarlig og bo hjemme. Da vil hun trenge tilsyn hele døgnet og da er sykehjem det som fungerer. Veldig forståelig at hun vil hjem, det vil de aller fleste. Men man må også se hva som er realistisk. 

Anonymkode: 1f29c...6a1

[AnonymBruker]

I min kommune ville hun nok snart blitt sendt hjem. Ingen får sykehjemsplass her før de er sengeliggende og så senile at de ikke aner hva de heter eller hvor de er.

Anonymkode: 139ad...422

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

I min kommune ville hun nok snart blitt sendt hjem. Ingen får sykehjemsplass her før de er sengeliggende og så senile at de ikke aner hva de heter eller hvor de er.

Anonymkode: 139ad...422

Sånn er det i grunnen her og men damen ligger stort sett i senga enda så kriterier er forsåvidt oppfylt. Synd at det er slik. 

Det snakkes om rehabilitering men vi kan ikke se at hun uansett kan klare å bo for seg selv. Det er 3 uker siden nå, noen dager kontaktbar og andre dager helt borte. Det er lite rehabilitering der hun er nå, kun oppbevaring så om noe skal trenes opp må hun sendes til en annen by. Vi tenker det er greitt å ha noen tanker om hva det er realistisk å trene på men motivasjonen er laber og evnene små.   Hun er glad i håndarbeid men med en hånd er det vanskelig å finne på noe hun kan se frem til å mestre. Vi er mye på besøk, hun har besøk minst tre ganger daglig av barn og barnebarn (voksne) men ofte må vi snu i døra fordi hun er helt borte. 

Anonymkode: 626f7...050

[Honey Dew]

Har egentlig ingen gode råd. Vil bare sende dere en varm klem