Selvtillitsproblemer

[rebecca_helen]

Jeg er en jente på 17 år. Jeg har gått i gjennom spiseforstyrrelse, og det å spise til de sunneste grader og trene hver eneste dag. Alt dette for jeg har så mye problemer med min egen kropp, noe som jeg har hatt så lenge jeg kan huske. Jeg er ikke feit, men ikke tynn heller, er det man kanskje vil definere som "normal". Men selv om jeg er "normal" føler jeg meg "chubby" og "ekkel". Jeg kan ikke tenke meg at noen kunne likt meg (selv om det er folk som har sagt det til meg at de gjør det, kan jeg ikke tro det). Mine usikkerheter stopper meg helt for å leve. Jeg vil ikke bade. Ikke ha forhold med en gutt. Ikke gå med visse klær. Og jeg er så utrolig lei, jeg vil bare at alt dette skal stoppe. Likevel gjør jeg ingenting. Jeg fortsetter med dietter, unngår visse ting...I mitt hode er den eneste løsningen for meg til dette er å bli tynn.

Jeg vet selv at tankegangen min ikke er sunn. Jeg vet selv jeg er kroppsfokusert, og obsessed med å være tynn. Og disse tankene gjør ikke bare sånn at jeg stopper å leve, men det gjør meg trist og ofte mister jeg lysten på å være med venner og det eneste jeg vil er å være hjemme, og i det siste har det gått ut over skolearbeid (noe som ikke er normalt for meg, med tanke på at jeg er opptatt av å ha de beste karakterene). Og det at jeg gjør det dårligere enn vanlig på skolen gjør meg mer trist og stresset. 

Hva skal jeg gjøre for å bli fornøyd?

Endret 19. april 2018 av rebecca_helen

[AnonymBruker]

Oppsøke psykolog.

Ikke noe vodt ment eller noe, men snakker av "erfaring". Har en venn som har slitt mye. H*n var overvektig og sto på, og ble tynn og fin. Men endte opp med å få et usunt forhold til mat. Nå i jula forklarte han til gjengen at han endelig, etter å ha snakket med en psykolog, at han endelig har innsett at han ikke er tykk (som han har følt seg). Vi i gjengen var i ekstase at han endelig faktisk klarer å se det selv. Enn om vi selvsagt har prøvd å hjelpe så har ordene våre bare forduftet.

Så kan varmt anbefale å oppsøke hjelp hos en proff  

Anonymkode: 903d1...8a2

[rebecca_helen]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oppsøke psykolog.

Ikke noe vodt ment eller noe, men snakker av "erfaring". Har en venn som har slitt mye. H*n var overvektig og sto på, og ble tynn og fin. Men endte opp med å få et usunt forhold til mat. Nå i jula forklarte han til gjengen at han endelig, etter å ha snakket med en psykolog, at han endelig har innsett at han ikke er tykk (som han har følt seg). Vi i gjengen var i ekstase at han endelig faktisk klarer å se det selv. Enn om vi selvsagt har prøvd å hjelpe så har ordene våre bare forduftet.

Så kan varmt anbefale å oppsøke hjelp hos en proff  

Anonymkode: 903d1...8a2

Ja

[Rosatoast]

Hei! Jeg kjenner meg veldig mye igjen i det du skriver, jeg er nå 25 år og har alltid sliti med disse tingene. Jeg har ikke hatt en eksakt spiseforstyrrelse, men på et punkt var jeg så tynn og underernært at kontaktpersonen min ville legge meg inn på sykehuset på avd for spiseforstyrrelser. Jeg vil anbefale deg og oppsøke en profesjonell til å hjelpe deg med å komme ut av dette tankemønsteret. 

For meg har disse tingene blitt bedre med årene, da altså ved at jeg gir litt mer faen i hva andre tenker og hva jeg selv tenker, og lar meg selv gjøre mer, spise mer og gå i det jeg føler for. Selvfølelsen min er fortsatt veldig langt nede, og jeg føler meg tykk og chubby nesten hver dag, er opphengt i hvor mye jeg veier og sier hver dag "nå har jeg lagt på meg". Det er veldig slitsomt å ha det sånn, og jeg kan tro at for deg som er så ung og i den generasjonen du er i, at det kan være hakket vanskeligere. Ønsker deg masse lykke til, og prøv så godt du kan med å ignorere disse negative tankene! Lønner seg som regel og "gi litt mer faen" i alt, og bare leve.