Mareritt om min avdøde bestefar

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor andre plasser jeg skal snu meg, så det bringer meg til dere..

Jeg mistet min Bestefar i desember, og har nå den siste tiden hatt mareritt om ham.

Jeg hadde problemer med å sørge skikkelig, på grunn av drama i familien, da hans barn ikke går noe særlig bra i sammen. 
Jeg sliter også med skyldfølelse relatert til da han døde, da en datter han ikke var intresert i å ha i nærheten da han lå for døden, dukket opp fordi jeg fortalte min kusine at hun burde besøke ham en siste gang på sykehjemmet for å ta farvel.

Meg å min bestefar hadde ikke verdens beste bånd, men jeg var en av de få som respekterer de døde i familien på grunnlag av rare hendelser jeg har hatt igjennom hele livet mitt relatert til hans tidligere bolig, hvor jeg har sett en mann i huset som bare forsvinner i løse luften, og har hørt pusting hvor jeg var alene, og noe har kløpet meg igjentatte ganger i armer og ben. Han fortalte meg ofte om rare ting som hendte i huset, og ville ikke si det til andre, i frykt for at folk ville tro han var blitt gal. 
Vi pratet ofte om døden, da jeg også har slitt med PTSD og depresjon i mange år, så jeg hadde ingen problemer med å "planlegge" angående hans fremtidige bortgang. Han har tilbragt mye av sitt liv syk, så han ville være forberedt på at npr hans tid kom, at folk ville holde på hans familie verdier, og passe familie gravstedet.

Men nå, de siste nettene har jeg hatt fæle mareritt om ham. Jeg står på gaten, sent en natt, jeg kikker på huset, helt lammet. I vinduet ser jeg ham, hamre i sinne og fortvilelse på vinduet. Han skriker noe, men jeg tyder ikke hva. 
Jeg vet ikke om det er paranormalt det jeg opplever, eller skyldfølelse, da gravplassen er ikke klar enda, da de for en eller annen grunn ikke har gravsteinen klar enda.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengere, da hans barn kalte inn skifteretten så snart han døde, og jeg som barnebarn har egentlig ingenting å tilføye, annet enn hva jeg vet han ønsket, men ingen av mine tanter og onkler hører på meg. Min mor er fortvilet over marerittene jeg har, og aner heller ikke hva de kan bety.

Er det noen her som kan kanskje hjelpe? 
Er det sorgen min som endelig kommer i form av skyldfølese? Eller prøver min avdøde bestefar å nå meg? 

Anonymkode: 70800...376

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Er det sorgen min som endelig kommer i form av skyldfølese? Eller prøver min avdøde bestefar å nå meg? 

 

Det er du som bearbeider sorg, ikke noe mer og ikke noe annet.

Anonymkode: e8225...4d7