Blir mer og mer trist og umotivert

[AnonymBruker]

Jeg er ei 24 år gammel jente, student (andreåret på en bachelor). Har alltid vært ei blid jente med mye energi og pågangsmot. Dagene har gått med til studier, sosiale ting med venner og familie, og jobbing i ferier. 

For noen uker siden fikk jeg en skade som gjorde at jeg hadde mye vondt både på trening og i daglige aktiviteter (bare vanlig gange var kjempevondt). Oppsøkte til slutt en lege, men de greier ikke å gi noe konkret svar på hvor skaden/betennelsen sitter. Er derfor satt på en medisinkur, og får ikke lov til å bevege meg noe som helst. Kun gå på krykker til/fra ting jeg MÅ gjøre i løpet av dagen. 

Er snart ferdig med medisinkuren. Har fått litt mindre smerter, men jeg kjenner det fortsatt godt. Ligger mye våken om natten. Har mistet motivasjonen helt, og er konstant trist og lei meg. Ingenting frister lengre, og jeg gruer meg til å skulle dra i praksis (studier) om dagene. Jeg lengter etter å bevege meg og svette litt. Fysisk aktivitet og endorfiner betyr så utrolig mye for humøret og helsa mi. Føler meg som et vrak, har mistet matlysten (spiser mindre enn før), og vil egentlig bare sove hele tiden siden jeg ikke ser mening i noe som helst. Jeg orker ikke være sosial med venninner, orker ikke lage meg mat, orker ikke dusje... Orker ingenting. Alt er meningsløst. 

Tror motivasjonen og humøret daler nedover siden jeg ikke føler noen bedring av "behandlingen" jeg har fått av legen. Når jeg slutter på medisinene vil jo smertene komme tilbake igjen, og gjøre det ENDA verre. Da greier jeg ikke fullføre praksisen og få studieåret godkjent heller. Mitt største ønske er å kunne gå vanlig på beina mine igjen, og gradvis starte opp fysisk aktivitet/trening, og bli den sunne, blide jenta jeg ønsker å være. 

Dere vil nok si at jeg bør dra til legen igjen og ta det derfra. Men jeg føler ikke jeg blir forstått. Det er liksom prinsippet "det vil nok gå over" som gjelder. Men jeg føler jo det bare blir verre. Har hatt flere legetimer og i tillegg ringt masse til legen i det siste. 

Så hvis noen har tips til noe annet jeg kan gjøre for å mestre situasjonen min, blir jeg iallefall litt gladere På forhånd, tusen takk! 

Anonymkode: 8b674...52b