Håpløshet

[Dina87]

Jeg er langt nede steminingsmessig. Det har skjedd endringer og belastninger i livet mitt den siste tiden som gjør hele meningen med å leve er borte. Jeg har en historie med psykiske problemer fra barn og ungdomsår også. Jeg får ikke til å akseptere meg og eget liv. Jeg har ikke fortalt noen om det vanskelige og at jeg kjenner på håpløshet. Jeg får tilbakemeldinger fra kollegaer at jeg er rolig, trygg, ansvarsfull og omgjengelig. Dere er tilbakemeldinger jeg ikke kjenner stemmer med egen indre verden bestående av kaos, usikkerhet, utrygghet, vansker med å sosialisere meg... 

 

hva gjør jeg? 

Endret 14. april 2018 av Dina87
Vil være anonym

[AnonymBruker]

Bestill en time hos fastlegen og be om henvisning til psykolog. Om du synes det er vanskelig å si det skriv gjerne et brev der du forteller hva du sliter med og ønsker hjelp til.

Anonymkode: bceca...081

[Skadeskutt]

Første steget er å få noen å snakke med. Sette ord på ting. For meg hjelper det også å skrive tekster. 

Jeg slet selv med å ha et kaotisk og vanskelig indre følelsesliv fra jeg var barn til godt voksen. Ikke en gang mine beste venner visste hva jeg slet med. Så falt jeg helt sammen for snart to år siden. Har vært alvorlig syk siden. 

Så vær så snill å oppsøk hjelp. Å stenge det inne gjør bare ting verre. Og til slutt smeller det. 

[AnonymBruker]

Tror du savner noen som skulle være nær deg, og som kan formidle det som ingen har formidlet til deg. Fordi har du aldri fått bekreftelse fra det som er mennesker nærmest deg, ja, da kommer man i endeløse komplikasjoner. Det er bekreftelsen du trenger, ikke å måtte dra til alle psykologer som finnes i verden, men bekreftelse for at du er den beste i verden. Det siste er at du skal oppleve deg alene, du trenger trygge mennesker rundt deg til enhver tid. 

rh

Anonymkode: 181bd...601

[Kragebein]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123 
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

Kragebein, mod