Livredd for å skaffe hjelp

[AnonymBruker]

Jeg er redd for å gå ut. Dette går utover barnet mitt. Kanskje 2 ganger i uken på dagtid at jeg tør, resten av gangene drar vi ut på ettermiddag når pappaen er med. Jeg prøver å kompensere med å finne på mye aktiviteter og gøyale ting hjemme. (bor i blokk så har ikke hage å leke i). Barnet er 13 mnd gammel og jeg er hjemmeværende frem til barnet blir 2. (Håper derimot det blir bedre nå som det blir varmere).

Jeg trenger hjelp til å roe nervene og slutte å være redd (redd for å bli angrepet verbalt eller fysisk). Folk går ut hver dag. Men siden det påvirket barnet mitt negativt ved at hen ikke får gå ut hver dag, er jeg redd barnevernet blir tilkalt. Jeg trenger seriøst hjelp til å komme over dette, men jeg er så redd... hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 650e8...474

[AnonymBruker]

Det blir ikke noe mer kreativt svar enn at du må søke hjelp for å få bukt med problemene dine. Dette kan ikke være noe bra for deg, og på sikt vil det kunne gå ut over barnet. Hvor lenge har du slitt med dette?

Selv om media gjerne ønsker å skape et bilde av at barnevernet kommer på døra bare du skjærer litt tykke skiver, så er realiteten en annen. Hadde du vært alenemor uten far i bildet så ville nok BV vurdert å satt inn tiltak, men her virker det jo som far er høytfungerende (i mangel på et mildere ord) og jeg tviler på at barnevernet ønsker å bruke ressursene sine hos dere dersom dette er den største utfordringen. Og om de ønsker det så ser jeg ikke for meg at det vil være noe annet enn veiledning.

 

Anonymkode: 0454a...19f

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er redd for å gå ut. Dette går utover barnet mitt. Kanskje 2 ganger i uken på dagtid at jeg tør, resten av gangene drar vi ut på ettermiddag når pappaen er med. Jeg prøver å kompensere med å finne på mye aktiviteter og gøyale ting hjemme. (bor i blokk så har ikke hage å leke i). Barnet er 13 mnd gammel og jeg er hjemmeværende frem til barnet blir 2. (Håper derimot det blir bedre nå som det blir varmere).

Jeg trenger hjelp til å roe nervene og slutte å være redd (redd for å bli angrepet verbalt eller fysisk). Folk går ut hver dag. Men siden det påvirket barnet mitt negativt ved at hen ikke får gå ut hver dag, er jeg redd barnevernet blir tilkalt. Jeg trenger seriøst hjelp til å komme over dette, men jeg er så redd... hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 650e8...474

Huff dette høres ikke godt ut! Så bra at du har ønske om å få hjelp til dette, og at du ser at du trenger det. 

Du skal ikke være redd for barneverntjenesten. Søk hjelp for det du sliter med, det vil hjelpe både deg og barnet og pappaen  Det er ikke verdt å gå som du gjør når det er hjelp å få for slike ting. 

Anonymkode: 6b495...a34

[AnonymBruker]

Hei. Det er ikke barnevernstjenesten du skal kontakte, men legen din. Bv kan ikke gjøre noe for DEG, de er der for barnet. Det er du som trenger hjelp til å takle dagligdagse gjøremål, og da er det mest sannsynlig en psykolog du trenger for å få bukt med problemene. Jeg har vært i samme sko som deg. Bv var ikke til hjelp, vil si de var en belastning. Idag har vi ingen sak hos de... jeg råder deg til å kontakte legen og bare forklare problemene du har. Ellers er det jo ett alternativ å la barnet gå i barnehage! Det kan også hjelpe for deg, da du er nødt å levere om morgenen og hente. Det eneste som egentlig hjelper er å eksponere deg for det du ikke liker, eller er redd for. Du har sikkert hørt det flere ganger før, men det var slik jeg kom meg til hektene. Jeg var virkelig langt nede, jeg kom meg ikke på butikken og raste ned 20kg, mistet melka etc men ungen min fikk alltid det hun trengte likevel. Bare husk at barnevernstjenesten er feil plass å søke hjelp for slike ting. De er der for barnet! Tiltakene de kan sette inn er for barn, og de kan feks pålegge deg at barnet skal gå i barnehage. Vil ikke tro det hjelper din situasjon noe nevneverdig

Anonymkode: 8be9a...904

[AnonymBruker]

Det er ikke galt å ha fødselsdepresjon feks, de på helsestasjonen ser det hver dag. Legene også. Det kan du også ha enda, selv om barnet er 13mnd. Jeg slet med det til ungen min var 2 år.. det gikk seg til av seg selv, ved at jeg gjorde disse tingene for å bli kvitt det. Og barnet startet i bhg , det hjalp veldig!! Da var jeg nødt å komme meg ut, og barnet fikk utfolde seg sammen med andre.. syns du skal slenge inn en søknad. Om du er redd for å miste stønader eller noe, så trenger du ikke tenke på det. Du kan få økonomiske stønader hos nav. 

Anonymkode: 8be9a...904

[AnonymBruker]

Jeg lover deg at barnehage er løsningen!! Barnet ditt har godt av det og du slipper ha dårlig samvittighet for at ungen blir skadelidende av dine problemer, hun får dekt sine behov ved aktiviteter der. Barnevernet vil også synes at barnehage er positivt, speiselt når du ikke kommer deg ut med barnet selv. det vil bli værre for deg å forklare hvorfor du holder barnet hjemme, og ikke søker barnehage når barnet ikke får dekt de behovene det trenger på hjemmebane.Hvis du tenker på det, vil barnehagen legge merke til slikt når ungen skal begynne der om 1 år. Hvis alt hun har sett er de fire veggene hjemme og der er en hel verden utenfor hun ikke har opplevd enda. Vil tro hun kan bli redd og alt mulig annet. Du er nødt til å gjøre noe for barnets skyld!! Jeg har vært i helt samme situasjon som deg, og det værste du gjør er å holde hun hjemme i 1 år til. Det blir bare trøbbel 

Anonymkode: 8be9a...904

[AnonymBruker]

Barnevernet hjalp oss med å få barnet vårt inn i barnehage kjapt, og de betalte for det. Barnet vårt gikk på SFO der barnevernet betalte. De kan hjelpe, men jeg kan ikke garantere at saksbehandleren lytter slik vår gjorde. Jeg føler virkelig med deg og ønsker deg alt godt. 

Anonymkode: 12774...bec