Sosial angst - hvor går grensen?

[AnonymBruker]

Ser at det er mye snakk om dette for tiden, og hadde nettopp en samtale med en bekjent som fortalte at hun har blitt sykemeldt eller AAP eller hva det hetet. Men da hun fortalte om det så begynte jeg å lure. Hun er ganske sosial, og har ikke problemer med å forholde seg til venner, men plagene kom i skole og jobbsituasjon, og hun sa hun grudde seg for framføringer hvor hun måtte snakke foran forsamlinger. Er det ikke vanlig å grue seg til sånne situasjoner? Hun beskrev ganske kraftige fysiske symptomer, så det hørtes jo ikke godt ut, men jeg opplever det selv når jeg skal snakke i møter - får hjertebank og blir svett og vil bare flykte fra rommet. Jeg klarer å gjennomføre, og det blir bedre med øving, og har alltid tenkt at det er normalt. Alle opplever uro ved sånne situasjoner. Men er det normalt? Ser ikke synlige tegn på nervøsitet hos andre. Har jeg også sosial angst?

Anonymkode: 2f4d9...e04

[AnonymBruker]

Tror det er in med diagnose for tiden. Hvis man ikke passer inn i a4 boksen som sosial ekstrovert, er man i risikosonen for et lappeteppe av diagnoser 😂 jeg blir også nervøs i slike situasjoner, husker på vgs holdt jeg på å svime av, så jeg måtte gå. Ser ikke på det som annet enn en ubehagelig opplevelse. Som person er jeg veldig sjenert og nervøs, og får nærmest hjertet i halsen dersom en fremmed snakker med meg. Ikke på jobb, da er jeg en annen. Har aldri tenkt på om jeg har sosial angst, heller noen litt alternative personlighetstrekk. Nå kjenner ikke jeg deg, men tror ikke du har sosial angst når du virker som å ha såpass god selvinnsikt. Jeg tror de som har sosial angst, at disse symptomene er mye sterkere og hyppigere i den forstand at det går utover hverdagen på en negativ måte. En psykolog vil kanskje enkelt kunne diagnostisere pasienten på bakgrunn av beskrivelser:) 

Anonymkode: 04946...604

[AnonymBruker]

Alt skal patologiseres for tiden. Har man vonde minner fra fortiden så har man PTSD, har man stort arbeidspress i en periode blir man utbrent, har man konsentrasjonsvansker er det ADHD, er man nervøs for sosiale situasjoner så har man sosial angst...Jeg tviler ikke på at disse diagnosene er reelle, og dersom en person blir invalidisert av plagene så er det selvfølgelig viktig å få hjelp.

Men jeg reagerer på at det som mange beskriver som normale menneskelige reaksjoner på stressende situasjoner skal sykeliggjøres. Ethvert menneske vil oppleve utfordringer i livet, og de fleste av oss vil føle oss nervøse i situasjoner som framføringer på jobb eller lignende. Det er veldig, veldig normalt. Jeg hadde vært mer bekymret om jeg gikk gjennom livet helt flat, og ikke lot noe påvirke meg. 

Nå skal jeg ikke mene noe om venninnen din sin diagnose. Det er ikke sikkert at hun forteller deg alt. Men det du beskriver høres absolutt ikke unormalt ut. Spesielt når du sier at det blir bedre med erfaring og øving.

Anonymkode: 3e7af...f95

[AnonymBruker]

Som en av de som følte at jeg hadde sosial angst noen år så mener jeg tankemønsteret er noe annerledes.

Jeg gruer meg fortsatt til fremføringer og andre situasjoner hvor jeg har oppmerksomheten til mange folk, men ikke på samme måte. Nå blir jeg bare litt småkvalm og rar i magen, den gangen satte jeg og gnagde på hvordan jeg skulle si hvert ord, hvordan andre ville tenke om meg hvis jeg gjorde noe feil, eller hvis de så noe feil med meg. Jeg tenkte på hvor patetisk de måtte tro jeg var for at jeg var så nervøs og at jeg kanskje ikke klarte å snakke høyt nok. Jeg var redd for å ha på meg feil klær, for å se ustelt ut, for å si noe dumt eller for å virke svak og patetisk. Det snøret seg sammen i halsen og jeg slet med å puste, jeg skalv og svettet, og jeg har brekket meg noen ganger. Slik følte jeg det hver gang jeg skulle snakke med noen. Enda verre på telefonen, for da var det helt garantert at jeg forstyrret dem på noen vis..

Hadde ingen diagnose da, og det kan hende det var noe annet, men på den tiden var jeg helt klart ikke så god i topplokket når det kom til sosiale ting og folkemengder og jeg tror det er der grensa går.

Anonymkode: 12566...99a

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å grue seg, kjenne at hjertet banker litt fortere, svette litt osv. før en presentasjon. Når man har sosial angst er dette mye sterkere, man blir kjempenervøs og føler kanskje at man kommer til å besvime. Til slutt begynner man å unngå sosiale situasjoner der man opplever dette. Det er det som skiller normal nervøsitet og sjenerthet fra sosial angst, hvis man har sosial angst påvirker det store deler av hverdagen din på en negativ måte.

Det er ikke sikkert at hun fortalte deg alt, og mange med sosial angst har ikke problemer med å snakke med personer de kjenner godt og er trygge på, det er med ukjente personer de opplever angst. Så lenge det ikke plager deg stort i hverdagen har nok ikke du sosial angst.

Anonymkode: faa66...4f9

[Jordbærkake34532]

´´Sosial angst er en kronisk angst for en rekke dagligdagse situasjoner hvor du møter andre mennesker´´. Jeg har selv sosial angst på papiret, og for meg kan innebære alt fra dra på butikken og handle middag til at jeg gruer meg ukesvis til familieselskap. For meg går grensen for å kunne gå under det når det går utover hverdagen på en negativ måte (f. eks du ender å gå rundt sulten over tid fordi du ikke tørr å handle mat) og at gjerne skal ha fått diagnosen av psykolog/lege. Jeg får heldigvis til å jobbe i barnehage (har ikke sosial angst ovenfor små barn), men selv om jeg har har jobbet der åtte måneder så kan jeg fortsatt sitte søndagskveld med angstanfall for morgendagen. Folk kan oppleve sosial angst ulikt, men sånn er den for meg 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Jordbærkake34532 skrev:

´´Sosial angst er en kronisk angst for en rekke dagligdagse situasjoner hvor du møter andre mennesker´´. Jeg har selv sosial angst på papiret, og for meg kan innebære alt fra dra på butikken og handle middag til at jeg gruer meg ukesvis til familieselskap. For meg går grensen for å kunne gå under det når det går utover hverdagen på en negativ måte (f. eks du ender å gå rundt sulten over tid fordi du ikke tørr å handle mat) og at gjerne skal ha fått diagnosen av psykolog/lege. Jeg får heldigvis til å jobbe i barnehage (har ikke sosial angst ovenfor små barn), men selv om jeg har har jobbet der åtte måneder så kan jeg fortsatt sitte søndagskveld med angstanfall for morgendagen. Folk kan oppleve sosial angst ulikt, men sånn er den for meg 

Så bra at du har funnet en jobb som funker for deg selv om du opplever sterk sosial angst til tider. Dømmer ikke folk som blir uføre pga diagnosen, men er full av beundring for sånne som deg 

Anonymkode: 3e7af...f95

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ser at det er mye snakk om dette for tiden, og hadde nettopp en samtale med en bekjent som fortalte at hun har blitt sykemeldt eller AAP eller hva det hetet. Men da hun fortalte om det så begynte jeg å lure. Hun er ganske sosial, og har ikke problemer med å forholde seg til venner, men plagene kom i skole og jobbsituasjon, og hun sa hun grudde seg for framføringer hvor hun måtte snakke foran forsamlinger. Er det ikke vanlig å grue seg til sånne situasjoner? Hun beskrev ganske kraftige fysiske symptomer, så det hørtes jo ikke godt ut, men jeg opplever det selv når jeg skal snakke i møter - får hjertebank og blir svett og vil bare flykte fra rommet. Jeg klarer å gjennomføre, og det blir bedre med øving, og har alltid tenkt at det er normalt. Alle opplever uro ved sånne situasjoner. Men er det normalt? Ser ikke synlige tegn på nervøsitet hos andre. Har jeg også sosial angst?

Anonymkode: 2f4d9...e04

Forskjellen er at du klarer å gjennomføre. Du og andre må lære dere å skille mellom angst og nervøsitet, det er helt normalt å være nervøs, det er ikke normalt med angst. Hjertebank, svette, litt stutring osv er normalt, men når beina dine kollapser, det svartner for øynene dine, og hjertet pumper så høyt at det overdøver alt annet i rommet, hjernen går i svart osv; da har du angst. 

Anonymkode: 85f00...ea5

[AnonymBruker]

Helt normalt å bli nervøs og stresset før prestasjoner. Angst går på en måte dypere. Man føler seg ikke bare utilpass: man føler seg svært alvorlig syk/døende og kontrolleres av det i en grad som legger store begrensninger på hverdagen. 

Anonymkode: 4d523...1f6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ser at det er mye snakk om dette for tiden, og hadde nettopp en samtale med en bekjent som fortalte at hun har blitt sykemeldt eller AAP eller hva det hetet. Men da hun fortalte om det så begynte jeg å lure. Hun er ganske sosial, og har ikke problemer med å forholde seg til venner, men plagene kom i skole og jobbsituasjon, og hun sa hun grudde seg for framføringer hvor hun måtte snakke foran forsamlinger. Er det ikke vanlig å grue seg til sånne situasjoner? Hun beskrev ganske kraftige fysiske symptomer, så det hørtes jo ikke godt ut, men jeg opplever det selv når jeg skal snakke i møter - får hjertebank og blir svett og vil bare flykte fra rommet. Jeg klarer å gjennomføre, og det blir bedre med øving, og har alltid tenkt at det er normalt. Alle opplever uro ved sånne situasjoner. Men er det normalt? Ser ikke synlige tegn på nervøsitet hos andre. Har jeg også sosial angst?

Anonymkode: 2f4d9...e04

tror balansen handler om når noen har gjort dem utrygg som menneske, det kan være familie og hjem. Dermed har dem ikke fått noe gratis. Og bruker sosial angst som en definisjon for å blokkere det dem ikke klarer å få til allikevel. 

Anonymkode: f88d5...a86

[AnonymBruker]

Når man har diagnosen sosial angst så har man store problemer med å være med andre mennesker, og det blir vanskelig for noen med sosial angst å ha masse venner. Bare å gå i butikken er vanskelig.

Høres ikke helt ut som om venninna di har sosial angst i pg med at hun klarer alt det du ramser opp helt fint. Å grue seg for fremføringer er jo hekt normalt og betyr ikke at man har sosial angst. Sosial angst er en utrolig hemmende diagnose som kun skal gis av profesjonelle. 

Anonymkode: 83a29...6f5

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst. For min del klarer jeg ikke å jobben min pga rapporter og samlet lunsj. Jeg gruet meg,svettet,rødmet,hjertebank,ønsket å grave meg ned og gjemte meg på do,tok meg god tid før jeg reiste inn på kontoret osv. forferdelig rett og slett og vil ikke ha det slik! Går i terapi

Anonymkode: b37ce...961