Hjelp er så redd hele tiden.

[Odelia]

Jeg er så redd hele tiden at jeg blir gal av det. Livredd. Skjelven. Hjertebank. Angst. Vanskelig å puste. Ekkelt. Dette er bare noe jeg må leve med men jeg vil jo ikke ha det sånn og å være sånn som meg. Vil være en annen. En som er trygg. Hater meg selv. Flere som kjenner seg igjen? Jeg føler meg så alene med angsten og redselen min.

[moho]

Du er i hvertfall ikke alene med det. Mange flere enn man skulle tro som har det sånn, noen har det korte perioder i livet, andre bærer det med seg alltid. 

Jeg sliter ikke så ofte med det men akkurat i dag har jeg kjent at angsten ligger og ulmer under overflata og gjør meg kortpustet og stressa selv når jeg sitter i ro hjemme hos meg selv og ser på tv.

Klem til deg, håper det snart går over. 

[Gjest Daryl Dixon]

 Har du snakket med legen din om det? Eneste rådet jeg har å gi, er å ikke vent for lenge før du søker hjelp. Det er min erfaring. Du er ikke alene om å ha det slik. 

[Odelia]

Takk. Jeg må bare leve med det. Medisiner og behandlinger har ikke hjulpet noe. Alltid like redd. Slitsomt å ha det sånn 24/7 365 dager i året. Blir bare sprø og gal av angsten og hyper og urolig inne i meg. Får ikke sove heller.

[Lill3My]

Vurdert å prøve yoga?! Yoga og strikking er faktisk to ting jeg Aldri så for meg å gjøre men begge deler har hjulpet veldig! Tror det ligger noe i det å holde hendene i bevegelse samtidig som noe faktisk produseres. Om du ikke kan strikke finner du mye nyttig på YouTube. Og strikkinga  kan du gjøre samtidig som du feks hører på en kjekk Podcast eller lydbok =) det viktigste jeg fikk ut av yoga var å få noen minutter hvor jeg klarer å ikke tenke på noe annet enn her og nå, samt klare å puste skikkelig. Anbefaler å google" 30 days of yoga with Adriene "-der finner du korte enkle økter og en utrolig dyktig og sprudlande instruktør 

[AnonymBruker]

Ja, jeg har det sånn i perioder, men så finner jeg jo tilbake til meg selv igjen. Det er bare det jeg må tenke på når jeg har det slik, at det går over.

Uansett kan det kanskje være lurt for deg å få henvisning til psykolog?

Anonymkode: 4a61c...706

[Odelia]

Jeg har strikket på dagsentret men klarte ikke å gå der så mange gangene pga. angsten dessverre men prøvde litt.

Det går ikke over. Det har vært sånn siden barndommen av. Dessverre mange år.

[AnonymBruker]

Bytt lege og få en som tar deg på alvor. Skanning av hode, psykologtimer......ja alt som kan sjekkes for å finne årsak og behandling. Skal ikke måtte gå å ha det slik. 

Anonymkode: e0fd1...51c

[Odelia]

Det har jeg allerede gjort. Det er ikke noe mere å gjøre med det. Det er bare sånn jeg er dessverre og jeg hater meg selv siden jeg hater personligheten min. Vil ikke være meg selv men en annen. Føler meg fanget inne i kroppen min og jeg prøver å komme meg ut av fengselet men uansett hva jeg prøver så får jeg det ikke til. Fanget i tilværelsen og fanget til livet. Høres sikkert dumt ut men det er sånn jeg føler det. Beklager.

[AnonymBruker]

Du vet jo selv at det bare er tull. Det er noe du har funnet opp i hodet ditt. Ikke gidd å høre på de syke tankene. Gå ut og gjør det motsatte av hva de tankene du har funnet opp sier deg. Tren deg selv opp ved å snakke med folk og kjenn litt på adrenalinet og mestringsfølelsen ved å flytte på de grensene og fengselet du har diktet opp rundt deg selv. 

Anonymkode: fc179...5ff

[Rumle]

Har du prøvd meditasjon, ts? Jeg har sett mange som trekker frem yoga og meditasjon som noe som virkelig har hjulpet de i samne situasjon.

[KillerKitty]

Har det på samme måte. Uroen slipper aldri helt tak, og om den en dag er svekket, føler jeg meg bare tom og livløs. 

[Odelia]

Jeg kjenner angsten langt nede i magen som en klump av uro. Kan ikke tenke på noe annet da klumpen er der konstant. Får den ikke bort. Vært der så lenge jeg kan huske.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Odelia skrev:

Jeg kjenner angsten langt nede i magen som en klump av uro. Kan ikke tenke på noe annet da klumpen er der konstant. Får den ikke bort. Vært der så lenge jeg kan huske.

Er det noe du er redd for? Sånn konkret? Da foreslår jeg at du konfronterer redselen. Det vil nok ikke hjelpe på angsten hele tiden, men det gir deg adrenalinkick som skyver vekk angsten litt. Jeg var redd for å gå ute om kveldene. For hver gang jeg klarte det så ble mestringsfølelsen så stor at jeg glemte angsten en stund.

Nå har jeg ikke angst hele tiden. Kun i perioder. Å bevege seg hjelp er. Å snakke med noen selv om det ikke er mer enn på Messenger. Skriv ned det beste du vet. Se på komedier. Les en bok med en morsom historie. Alt det kan gi deg et pusterom fra angsten.

Legg deg ned og slapp av. Overgi deg til angsten, og så tar du kontroll etter en stund. Syns det høres forferdelig slitsomt ut å ha det sånn, men du kan finne pauser hvor den kommer litt unna. Bare ikke gi opp. Du kan begynne å løpe. Det vet jeg kan hjelpe mange. Å være fysisk aktiv er helt utrolig viktig! 

Anonymkode: 306e6...68c

[AnonymBruker]

Har du snakket med behandleren din om basal eksponeringsterapi/BET? 

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php/index.php?seks_id=139382&a=2

Anonymkode: 9078a...ce3