Dere som sitter inne til barnet sovner.

[AnonymBruker]

Har aldri ligget hos barna til de har sovnet. Her har de blitt lagt i sengen, vi har sagt god natt og lyset har blitt slukket. Aldri opplevd ar de har stått opp igjen. De har alltid visst at når det er natt er det natt og da skal de sove.

Anonymkode: 569e0...04a

[Wonders]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammelt er barnet? 

Hvor lang tid tar det før barnet sovner? 

Ligger det rolig eller urolig? 

Er det forskjell på tid og rolig/urolig om det er mor eller far som legger?

Dersom dere har vært inne til barnet sovner, men ikke gjør det lenger, hvor gammelt var barnet da dere sluttet?

Dersom barnet var urolig eller brukte lang tid på å sovne, endret dette seg, og når i så fall? 

Anonymkode: b573b...193

 2 år

ca 20-40 minutter med boklesing og sang

Rolig

Tar lenger tid med far, da han åpner for å snakke.

Går opp og ned. Startet ca etter 1 år. Men så ble det sykdom og barnet ville ha mer nærhet og rutinen ble endret. Vanskelig å snu trenden. Eldste barnet er 3,5 år og sovner fort i egen seng. 

   Når barnet på 2 år bikket denne alderen så ba vi barnehagen om å redusere fra ca 2 timer soving i vogn, til bare en time til 45 minuter. Det hjalp.

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor begynner foreldre med samsoving? Er det fordi dere ikke gidder å måtte stå opp flere ganger i løpet av en natt og turer inn på soverommet om kvelden? Rett og slett latskap synes jeg.

Mine 3 barn ble lagt i egen seng fra første dag hjemme. De sovnet fort og fortsatte med det i alle år. Vi har også fortalt eventyr, sunget og pratet litt på sengekanten, men aldri samsovet. Unntaken er hvis de var syke, da kunne de få sove hos oss hvis de våknet på natta.

Vi har helt klart hatt våre turer inn og ut av soverommene oppigjennom årene, men det hører med det å ha barn.

Jeg skjønner ikke at dere tørr å samsove med babyer. Jeg ville aldri tilgitt meg selv om det skulle skjedd noe i løpet av natten.

Lær barna deres å sove i egen seng helt fra start.

Anonymkode: 0401a...c9f

Det finnes mange grunner til å samsove, f.eks fordi samsoving er et tilknytningsverktøy. Fordi det er naturlig for mennesker å samsove. Fordi samsoving gir trygge barn. Fordi det er trygt for foreldrene å barna på samme rom. Fordi det er hyggelig å samsove. I babytiden gir samsoving bedre søvn for mor og baby.

Jeg personlig forstår ikke at folk orker å overstyrer instinktene sine ved å legge små barn på eget rom, men det betyr ikke at det greitt å si som en ordre: "Gjør som jeg. Lær familien å samsove".

Det er lov å være uenig, og det er lov å ha forskjellige rutiner. Men å fastslå bastant at man skal "Lære barna deres å sove i egen seng helt fra start" som du sier, fremstår bare dumt og uvitende, så lenge det finnes mange gode grunner til å samsove.

 

Anonymkode: 7936f...e75

[Wonders]

Jeg torde ikke samsove med baby, for jeg vare helt i svime på natten. Men nå er barna store og det går bedre nå. Tror bare det minste barnet på 2 år trenger mye mere nærhet.

 

Tiden går fort, Storebror på 18 måneder eldre er nesten selvhjulpen. Om dette blir siste barne så skal ikke jeg nekte henne kos og nærhet ved innsovning denne siste lille tiden.

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammelt er barnet? 

Hvor lang tid tar det før barnet sovner? 

Ligger det rolig eller urolig? 

Er det forskjell på tid og rolig/urolig om det er mor eller far som legger?

Dersom dere har vært inne til barnet sovner, men ikke gjør det lenger, hvor gammelt var barnet da dere sluttet?

Dersom barnet var urolig eller brukte lang tid på å sovne, endret dette seg, og når i så fall? 

Anonymkode: b573b...193

6 år

Vi leser et passe stykke i en bok, synger noen sanger, og da sovner han som regel. Vanskelig å si hvor lang tid det tar. Et kvarter kanskje?

Ligger rolig.

Han brukte mye lengre tid å sovne da han var mindre. Den største endringen kom da han ble stor nok til at vi kunne lese bøker med litt mer tekst. Da ble han mye roligere, og det går kortere tid selv om det er mye mer tekst å lese.

Anonymkode: 7936f...e75

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes mange grunner til å samsove, f.eks fordi samsoving er et tilknytningsverktøy. Fordi det er naturlig for mennesker å samsove. Fordi samsoving gir trygge barn. Fordi det er trygt for foreldrene å barna på samme rom. Fordi det er hyggelig å samsove. I babytiden gir samsoving bedre søvn for mor og baby.

 

 

Anonymkode: 7936f...e75

Da er både vi og våre barn unaturlige, her sover alle best i egen seng. Med barn i senga sover ingen hverken barn eller voksne, det er ihvertfall ikke hyggelig.

Anonymkode: 3da63...16d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er både vi og våre barn unaturlige, her sover alle best i egen seng. Med barn i senga sover ingen hverken barn eller voksne, det er ihvertfall ikke hyggelig.

Anonymkode: 3da63...16d

nei, men da må dere jo gjøre det som er best for dere. Jeg svarte bare på spørsmålet om hvorfor noen velger å samsove. Det betyr ikke at det trenger å passe akkurat for deg.

Anonymkode: 7936f...e75

[AnonymBruker]

Vel, har to venninner som er enslige med døtre. Den ene kunne ikke sove alene før hun var 15. Den andre er 14 og sover sammen med mor enda.Begge fordi de var utrygge

Anonymkode: 84f26...425

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammelt er barnet? 

Straks halvannet år

Hvor lang tid tar det før barnet sovner?

stort sett ca 20 min 

Ligger det rolig eller urolig? 

Nei  må holdes til han sovner. Hvis han legges før står han i sengen sekunder etter han legges ned

Er det forskjell på tid og rolig/urolig om det er mor eller far som legger?

nei.  Har forsøkt mye både med tidspunkt, lengde på formiddagshvil, hvem aom legger osv. Liten eller ingen forskjell

Anonymkode: b573b...193

Lillesøster her i hus er helt umulius når de gjelder legging. Har aldri hatt problemer med eldre søsken som har sovnet greit uten noe mikkmakk, og sovnet selv lenge før de rundet året. Med minsten mener vi å ha hatt tilsvarende rutiner osv, men det er bare ikke snakk om at hun kan legges våken. Eneste unntak er i vogn på dagtid, men også det å få henne til å sove i vogn uten at den er i bevegelse tok lang tid før vi fikk til.

Lurer virkelig på når dette snur, det er slitsomt rett og slett. Hun må vugges i søvn igjen flere ganger i løpet av kvelden/natten også. Den enest ending vi ser er at hver legging hvertfall gradvis går raskere og raskere. Før var normen at det tok en drøy time (og de var jo gjerne 3-5 slike i løpet av kvelden/natten), mens det de siste månedene nå er relativt fort gjort. Sosialt hemmende er det likevel, håpløst å invitere folk hit når vi ofte ender opp med å bruke halve kvelden på å sitte der inn og må legge oss tidlig for å ikke keepere av søvnmangel. 

Anonymkode: b60a3...905

[blomst12]

Lillesøster er 2,5. Sang og holde hånda til ho sovner. Går 4 minutt fra jeg sier god natt til ho sovner. Ekstrem lett å legge. Sovna selv frem til vi tok vekk den ene siden på sprinkelsenga. Da ville  ho plutselig holde hånda.  

Storesøster sovner selv,men bruker lang tid. De er som natt og dag ift soving. 

[AnonymBruker]

Samsoving er greit så lenge mor og far ikke røyker/snuser/drikker og sengen egner seg for det - beskjeden vi fikk på sykehuset. Vi endte opp med samsoving de første 3 mnd, ikke noe god søvn for min del, men baby sov godt. Etterhvert vendte vi til egen seng inne på vårt soverom, og så eget rom rundt 1-årsalder. 

Passert 3 år nå. I perioder leser/synger vi, barnet sier i fra selv hva som er ønskelig. Men å sitte/ligge sammen med barnet til det sovner!?? Nei det kunne ikke falt meg inn å lære barnet til slik (u)vane. Aldri problem med legging, finner roen selv og trives godt med det. Heller ikke problem når barnevakt skal legge, eller barnet sover borte hos besteforeldrene/tanter/onkler. Kommer veldig sjeldent inn til oss ila natta, og om det kommer inn så ender det ofte med at det går inn igjen til seg selv. 

Anonymkode: eab8a...a0b

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samsoving er greit så lenge mor og far ikke røyker/snuser/drikker og sengen egner seg for det - beskjeden vi fikk på sykehuset. Vi endte opp med samsoving de første 3 mnd, ikke noe god søvn for min del, men baby sov godt. Etterhvert vendte vi til egen seng inne på vårt soverom, og så eget rom rundt 1-årsalder. 

Passert 3 år nå. I perioder leser/synger vi, barnet sier i fra selv hva som er ønskelig. Men å sitte/ligge sammen med barnet til det sovner!?? Nei det kunne ikke falt meg inn å lære barnet til slik (u)vane. Aldri problem med legging, finner roen selv og trives godt med det. Heller ikke problem når barnevakt skal legge, eller barnet sover borte hos besteforeldrene/tanter/onkler. Kommer veldig sjeldent inn til oss ila natta, og om det kommer inn så ender det ofte med at det går inn igjen til seg selv. 

Anonymkode: eab8a...a0b

Så enig med deg. Jeg tror at dess mer man duller/dikker med barnet dess vanskeligere blir det å ha med å gjøre på sikt.

Anonymkode: 569e0...04a

[Minlillelykke]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samsoving er greit så lenge mor og far ikke røyker/snuser/drikker og sengen egner seg for det - beskjeden vi fikk på sykehuset. Vi endte opp med samsoving de første 3 mnd, ikke noe god søvn for min del, men baby sov godt. Etterhvert vendte vi til egen seng inne på vårt soverom, og så eget rom rundt 1-årsalder. 

Passert 3 år nå. I perioder leser/synger vi, barnet sier i fra selv hva som er ønskelig. Men å sitte/ligge sammen med barnet til det sovner!?? Nei det kunne ikke falt meg inn å lære barnet til slik (u)vane. Aldri problem med legging, finner roen selv og trives godt med det. Heller ikke problem når barnevakt skal legge, eller barnet sover borte hos besteforeldrene/tanter/onkler. Kommer veldig sjeldent inn til oss ila natta, og om det kommer inn så ender det ofte med at det går inn igjen til seg selv. 

Anonymkode: eab8a...a0b

Her har vi så godt som aldri barnevakt, og jeg tenker at når barna ikke ønsker dette lenger sier de ifra. Hva er galt med å gi barna trygghet? Med noen barn går det helt sikkert fint, mens andre barn trenger den tiden med mamma og pappa. Særlig i hverdagen når barna er lenge i barnehagen. Her i huset er det kvalitetstid. Den tiden mamma eller pappa kun har fokus på barna, i 5 minutter. Uvane kaller jeg det ikke, heller kos. Denne tiden går så fort at vi velger å nyte den, heller enn å være strenge på ting som kommer av seg selv etterhvert

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den typen ekstraservice har vi aldri bedrevet. 

Alle tre har blitt lagt i egen seng fra de kom hjem og har lagt greit i ro til de har sovnet. 

Anonymkode: 473c7...4c0

Du hadde nok gitt "ekstra service" om de ikke hadde lagt i ro frem til de sovnet. 

Hilsen trebarnsmor med to sovebabyer som ikke har trengt "ekstra service" ved søvn og en baby som var stikk motsatt av søsknene sine. 

Anonymkode: 496e3...27a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så enig med deg. Jeg tror at dess mer man duller/dikker med barnet dess vanskeligere blir det å ha med å gjøre på sikt.

Anonymkode: 569e0...04a

Det er jo ikke en uvane at enkelte foreldre velger å bruke den ekstra tiden på kvelden. Jeg forstår at andre tenker annerledes om dette, og respekterer det. Personlig ser jeg verken på det som en ekstra service eller uvane, men bare som kos og hyggelig. Jeg synes at dagen er så kort, og selv om lillemann hentes i barnehagen klokken tre, så går timene sammen så alt for fort. Jeg kan jo ikke holde barnet oppe til langt på natt bare fordi jeg vil ha mest mulig kvalitetstid.. Derfor fungerer det utmerket for oss å kunne bruke litt ekstra tid sammen på legging. Nå skal det sies at jeg er en stor tilhenger av at trøst, kos og kjærlighet er noe man ikke kan få for mye av, og noe som barnet ikke kan bli «bortskjemt på»/dullet med. Man kan være en trygg, tydelig og respektfull foreldre og gi mye «ekstraservice» som noen vil kalle det. Og nei, jeg er absolutt ikke redd for å få vanskelige barn. 

Anonymkode: ea3b4...b02

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samsoving er greit så lenge mor og far ikke røyker/snuser/drikker og sengen egner seg for det - beskjeden vi fikk på sykehuset. Vi endte opp med samsoving de første 3 mnd, ikke noe god søvn for min del, men baby sov godt. Etterhvert vendte vi til egen seng inne på vårt soverom, og så eget rom rundt 1-årsalder. 

Passert 3 år nå. I perioder leser/synger vi, barnet sier i fra selv hva som er ønskelig. Men å sitte/ligge sammen med barnet til det sovner!?? Nei det kunne ikke falt meg inn å lære barnet til slik (u)vane. Aldri problem med legging, finner roen selv og trives godt med det. Heller ikke problem når barnevakt skal legge, eller barnet sover borte hos besteforeldrene/tanter/onkler. Kommer veldig sjeldent inn til oss ila natta, og om det kommer inn så ender det ofte med at det går inn igjen til seg selv. 

Anonymkode: eab8a...a0b

fint for dere at dere ikke har problemer med leggingen. Men for de som har det, så forstår jeg ikke hvorfor du må rakke ned på andre ved å kalle det en uvane? Hvorfor er det en uvane å gi et barn den tryggheten det trenger?

Anonymkode: 7936f...e75

[AnonymBruker]

Her er eldstemann 2 år og leggingen er helt krise. Bruker minst 1,5 timer, noen ganger 2,5 (!!) 

Anonymkode: c3d91...c36

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er eldstemann 2 år og leggingen er helt krise. Bruker minst 1,5 timer, noen ganger 2,5 (!!) 

Anonymkode: c3d91...c36

da er det viktig å holde fast ved foreldreloven:

This too shall pass

det går over!!

Anonymkode: 7936f...e75