Dere som sitter inne til barnet sovner.

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet? 

Hvor lang tid tar det før barnet sovner? 

Ligger det rolig eller urolig? 

Er det forskjell på tid og rolig/urolig om det er mor eller far som legger?

Dersom dere har vært inne til barnet sovner, men ikke gjør det lenger, hvor gammelt var barnet da dere sluttet?

Dersom barnet var urolig eller brukte lang tid på å sovne, endret dette seg, og når i så fall? 

Anonymkode: b573b...193

[Lollipop1]

Vi måtte begynne med det når vi tok vekk ene siden på sprinkelsengen. Han var da 18 månder. Etter en 2 ukers tid kunne vi legge han i sengen også var han sovnet etter 10 min. Men så begynte han og gå ut av sengen igjen på kveldstid, vi måtte da legge oss inn igjen til han. Kan ta alt fra 10 min til 1.5 time. Merker egentlig ikke noe forskjell fra hvem som sitter der inne. 

Nå er vi fortsatt inne i den siste fasen så kan desverre ikke si når det slutter helt. 

[AnonymBruker]

Fra baby til litt over 2 år lå vi ved siden av eller i rommet (gjesteseng) til han sovnet. Eget rom fra 1 år. Han lå rolig så lenge vi var i rommet, gråt veldig om vi gikk ut. Ingen forskjell på far og mor i leggesituasjon. Tok sjelden mer enn Max 15 min før han sovnet og sov hele natten gjennom fra før han var 1 år. 

Nå er han straks 3,5 og er verdens enkleste å legge. Pakker inn i dyna, leser en bok/synger og går rett ut. Ikke et knyst å høre. Ikke avhengig av at vi må lese eller synge heller, men vi synes det er koselig  Dette  har fungert siden han var litt over 2 år. Vi bruker i grunn ikke mer tid før på legging enn vi gjør nå med lesing på senga. 

 

Anonymkode: fa4fd...73e

[AnonymBruker]

Datteren min nærmer seg 5 år. Leser bok og er der til hun sovner. Sovner innen ti min.

Anonymkode: 7955a...d09

[AnonymBruker]

Vi har sittet ved siden av sengen til vår 5.5 åring siden hun ble akutt mørkeredd jula hun var 2 år. Vi har prøvd det meste som eksperter og bøker har tipset om,men endte med å sitte der hos henne. Hunner rolig,godt humør,og legger seg trygt og godt i senga. Sovner inløpet av 10min. Vi synes det er veldig koselig å avslutte leggingen på denne måten,og vi vet at det gjør henne rolig og at hun sover godt hele natten. Hun trenger oss nå,ikke for evig. Så da slipper hun oss nok når hun er klar for det❤️😉

Anonymkode: 58e02...dcd

[AnonymBruker]

Vi gjør det med begge. 1 og 3 år

10-20 min dersom mannen legger den yngste og jeg den eldste. 1-3 timer hvis jeg må legge begge eller yngste. 30-40 min hvis mannen legger begge. 

Rolig hvis de er for seg og eldste med meg og yngste med mannen. Veldig mye uro hvis begge legges samtidig i samme seng. Mye uro hvis jeg legger yngste. 

Eldste begynte å roe seg ved legging ved ca 18-19 måneder. Hatt korte perioder med uro, men ikke de siste månedene. Yngste har først de siste dagene blitt litt roligere ved legging. 

Anonymkode: 432a3...287

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammelt er barnet? 

Hvor lang tid tar det før barnet sovner? 

Ligger det rolig eller urolig? 

Er det forskjell på tid og rolig/urolig om det er mor eller far som legger?

Dersom dere har vært inne til barnet sovner, men ikke gjør det lenger, hvor gammelt var barnet da dere sluttet?

Dersom barnet var urolig eller brukte lang tid på å sovne, endret dette seg, og når i så fall? 

Anonymkode: b573b...193

Barnet blir 4 i juli. Vi ligger i senga sammen til han sovner. Samsover resten av natta også (men vi står opp igjen når han har sovnet, for å legge oss senere). 
Det varierer hvor lang tid det tar før han sovner. På en god dag tar det vel 10-15 min. For oss handler det om timinga med leggingen. Treffer vi med den sovner han raskt, uavhengig av om det er pappa eller meg som legger.

Eldste snakket vi med og gjorde avtale med om at hun nå var stor nok til å sovne alene når hun var nesten 6,5 år. Da hadde hun lenge sovnet i overkøya med pappa eller meg i underkøya, uten at vi snakket noe sammen etter at vi hadde sagt god natt. Hun sovner nå på 10-20 min ca.

Hvor lang tid legginga tar og har tatt, og hvor urolige de har vært har alltid vært i endring hos oss. Særlig i overgangen når barnet trenger mindre soving på dagen, har det vært ganske styrete og lite forutsigbart for oss voksne. Vi har valgt å styre sovingen minimalt. Målet har vært gode dager for barna og de har fått sove når de har vært trøtte, og så har rutinene kommet etter hvert når ting stabiliserer seg.

Anonymkode: 26294...9b2

[AnonymBruker]

Snart 2 år gammel. Bruker ca 30-45 minutter totalt (hvis han er veldig trøtt ca 15 min) og synes selv det er verdens hyggeligste tid. Ligger ved siden han i senga, og han «prater» og koser med håret mitt mens jeg snakker om det som skal skje neste dag/hva vi har gjort denne dagen. Når jeg ser han begynner å bli klar for å sove begynner jeg å synge nattasanger. Av og til kan det være litt sutring hvis han ikke føler seg klar for senga, men da styrer/leker han rundt litt i mørket mens jeg venter på han i senga. Tror han synes det er koselig, så han gir seg innen noen minutter og kommer for å legge seg ved siden av meg. Når mannen min legger han så gjør han det på ca samme måte, men han sovner ofte samtidig 😅

Anonymkode: ea3b4...b02

[AnonymBruker]

Hvorfor begynner foreldre med samsoving? Er det fordi dere ikke gidder å måtte stå opp flere ganger i løpet av en natt og turer inn på soverommet om kvelden? Rett og slett latskap synes jeg.

Mine 3 barn ble lagt i egen seng fra første dag hjemme. De sovnet fort og fortsatte med det i alle år. Vi har også fortalt eventyr, sunget og pratet litt på sengekanten, men aldri samsovet. Unntaken er hvis de var syke, da kunne de få sove hos oss hvis de våknet på natta.

Vi har helt klart hatt våre turer inn og ut av soverommene oppigjennom årene, men det hører med det å ha barn.

Jeg skjønner ikke at dere tørr å samsove med babyer. Jeg ville aldri tilgitt meg selv om det skulle skjedd noe i løpet av natten.

Lær barna deres å sove i egen seng helt fra start.

Anonymkode: 0401a...c9f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor begynner foreldre med samsoving? Er det fordi dere ikke gidder å måtte stå opp flere ganger i løpet av en natt og turer inn på soverommet om kvelden? Rett og slett latskap synes jeg.

Mine 3 barn ble lagt i egen seng fra første dag hjemme. De sovnet fort og fortsatte med det i alle år. Vi har også fortalt eventyr, sunget og pratet litt på sengekanten, men aldri samsovet. Unntaken er hvis de var syke, da kunne de få sove hos oss hvis de våknet på natta.

Vi har helt klart hatt våre turer inn og ut av soverommene oppigjennom årene, men det hører med det å ha barn.

Jeg skjønner ikke at dere tørr å samsove med babyer. Jeg ville aldri tilgitt meg selv om det skulle skjedd noe i løpet av natten.

Lær barna deres å sove i egen seng helt fra start.

Anonymkode: 0401a...c9f

Forbauser meg alltid hvordan enkelte aldri har mulighet til å prøve å forstå seg på andre. 

Kanskje liker de samsoving? Kanskje er det sykdom, kolikk eller andre utfordringer knyttet til babytiden? Kanskje er det fordi enkelte babyer faktisk rett og slett sover veldig dårlig og lite? Kanskje baby skal spise veldig ofte om natten? 

Selv om dine babyer har sovet fra starten er det ikke slik at alle andres babyer gjør det samme. 

Det handler ikke om latskap. 

Anonymkode: 432a3...287

[Gjest Sisti]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor begynner foreldre med samsoving? Er det fordi dere ikke gidder å måtte stå opp flere ganger i løpet av en natt og turer inn på soverommet om kvelden? Rett og slett latskap synes jeg.

Mine 3 barn ble lagt i egen seng fra første dag hjemme. De sovnet fort og fortsatte med det i alle år. Vi har også fortalt eventyr, sunget og pratet litt på sengekanten, men aldri samsovet. Unntaken er hvis de var syke, da kunne de få sove hos oss hvis de våknet på natta.

Vi har helt klart hatt våre turer inn og ut av soverommene oppigjennom årene, men det hører med det å ha barn.

Jeg skjønner ikke at dere tørr å samsove med babyer. Jeg ville aldri tilgitt meg selv om det skulle skjedd noe i løpet av natten.

Lær barna deres å sove i egen seng helt fra start.

Anonymkode: 0401a...c9f

Jeg for min del ser ikke vitsen i å ta et dårligere valg (for oss) for søvn bare fordi jeg da kan skryte på meg å være mer flittig fordi jeg må stå opp av senga på natta. På natta prioriterer vi søvn. Å i det hele tatt tenke på hva som er latskap eller ei PÅ NATTA er virkelig helt fjernt for meg. Har virkelig prestasjonssamfunnet gått så langt at noen mennesker til og med på natta bryr seg om hva som er latskap? 

Nei, her prioriteres søvn. Det fører til mindre latskap på dagen. Jeg stresser ikke med å oppnå et unaturlig ideal om at barnet mitt skal sove alene, når samsoving gir oss bedre søvn, det gir oss nærhet, for babyer har det masse positive effekter, og følger man rådene til LUB er det også trygt. Jeg elsker å samsove med min snart toåring. 

Folk tar de valg som gir dem best livskvalitet. Hvis man sover dårlig med barn i senga eller av andre grunner ikke vil ha barn i senga, så gjør man klokt i å strebe etter noe annet. Men når man trives ned det, hvorfor la være? Latskap har ingenting i den debatten å gjøre.  

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor begynner foreldre med samsoving? Er det fordi dere ikke gidder å måtte stå opp flere ganger i løpet av en natt og turer inn på soverommet om kvelden? Rett og slett latskap synes jeg.

Mine 3 barn ble lagt i egen seng fra første dag hjemme. De sovnet fort og fortsatte med det i alle år. Vi har også fortalt eventyr, sunget og pratet litt på sengekanten, men aldri samsovet. Unntaken er hvis de var syke, da kunne de få sove hos oss hvis de våknet på natta.

Vi har helt klart hatt våre turer inn og ut av soverommene oppigjennom årene, men det hører med det å ha barn.

Jeg skjønner ikke at dere tørr å samsove med babyer. Jeg ville aldri tilgitt meg selv om det skulle skjedd noe i løpet av natten.

Lær barna deres å sove i egen seng helt fra start.

Anonymkode: 0401a...c9f

Nei, jeg gadd ikke stå opp flere ganger i timen med baby når vi heller kunne sove sammen, mate i senga og sove videre. Samsoving ga oss alle bedre søvn og barna mine slapp å ha en kjempesliten zombiemamma. De har begge sovet i egne senger fra leggetid og frem til første nattmåltid, fra de var sånn tre måneder og begynte å få rutiner på leggetid. Men for å sikre nok søvn hos alle sov vi sammen fra de hadde spist på natta og til det var morgen. Latskap? Nei. Bare jævla smart, trygt og godt for vår del.

Gjorde det sånn til de slutta med nattmat, men om de våkner på natta og er urolige, har mareritt, er syke eller bare ikke vil ligge alene får de komme inn til oss, de er to og fire. Orker ikke nekte dem det så lenge det ikke blir en vane, de skal vite at vi er der og de kan komme til oss uansett når.

Jeg skjønner ikke at noen er så tverre og trangsynte at de ikke forstår at barn har ulike behov og foreldrene kan velge ulike måter å imøtekomme disse på, uten at det ene er mer riktig eller feil enn det andre.

Anonymkode: 97f6a...3d6

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor begynner foreldre med samsoving? Er det fordi dere ikke gidder å måtte stå opp flere ganger i løpet av en natt og turer inn på soverommet om kvelden? Rett og slett latskap synes jeg.

Mine 3 barn ble lagt i egen seng fra første dag hjemme. De sovnet fort og fortsatte med det i alle år. Vi har også fortalt eventyr, sunget og pratet litt på sengekanten, men aldri samsovet. Unntaken er hvis de var syke, da kunne de få sove hos oss hvis de våknet på natta.

Vi har helt klart hatt våre turer inn og ut av soverommene oppigjennom årene, men det hører med det å ha barn.

Jeg skjønner ikke at dere tørr å samsove med babyer. Jeg ville aldri tilgitt meg selv om det skulle skjedd noe i løpet av natten.

Lær barna deres å sove i egen seng helt fra start.

Anonymkode: 0401a...c9f

Vi ble tvunget til å samsove med nyfødt baby på barsel av jordmødrene. Selv om du  har som personlig preferanse å ha barna i egen seng fra dag en, så synes jeg at du skal være litt forsiktig med å prakke dine meninger på andre som om din mening er den rette lov. For det er den nemmlig ikke.

Anonymkode: 31e62...9b4

[AnonymBruker]

Vi ligger sammen med ham (i hans seng) til han sovner. Han er fem. Bare koselig det, og han sovner på 5-10 minutter.

Anonymkode: 20235...ce7

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor begynner foreldre med samsoving? Er det fordi dere ikke gidder å måtte stå opp flere ganger i løpet av en natt og turer inn på soverommet om kvelden? Rett og slett latskap synes jeg.

Mine 3 barn ble lagt i egen seng fra første dag hjemme. De sovnet fort og fortsatte med det i alle år. Vi har også fortalt eventyr, sunget og pratet litt på sengekanten, men aldri samsovet. Unntaken er hvis de var syke, da kunne de få sove hos oss hvis de våknet på natta.

Vi har helt klart hatt våre turer inn og ut av soverommene oppigjennom årene, men det hører med det å ha barn.

Jeg skjønner ikke at dere tørr å samsove med babyer. Jeg ville aldri tilgitt meg selv om det skulle skjedd noe i løpet av natten.

Lær barna deres å sove i egen seng helt fra start.

Anonymkode: 0401a...c9f

Jeg samsov med baby fordi det ga trygghet og nærhet til barnet gjennom hele natta og gjorde at lille nurket kunne amme så mye han ønsket. Jeg visste på forhånd at jeg ønsket å både amme og samsove lenge, gjerne til barnet er 2 år (dessverre mistet han lysten på amming rundt 1,5 år, trolig pga smaksendring grunnet ny graviditet).  Jordmødrene på sykehuset forventet nærmest at vi samsov i den dobbelsenga på familierommet, men der skal jeg innrømme at jeg synes det var litt skummelt for dobbeltsenga var mye mindre enn det jeg en vant til hjemme.  

Det skal også sies at jeg synes samsoving er det koseligste i hele verden, og jeg følte en ekstra trygghet av å ha babyen nærme meg hele natta. Det var viktig for oss at mannen fikk godt med søvn på natta før jobb og heller lot meg sove på morgenen, så han flyttet inn på gjesterommet i perioden hvor jeg samsov med veldig liten baby. Da hadde jeg god plass i dobbeltsenga og hadde samsovingsseng ved siden. 

Ulike foreldre, forskjellige barn, mange måter å gjøre ting på tenker jeg

Anonymkode: ea3b4...b02

[Tatja]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor begynner foreldre med samsoving? Er det fordi dere ikke gidder å måtte stå opp flere ganger i løpet av en natt og turer inn på soverommet om kvelden? Rett og slett latskap synes jeg.

Mine 3 barn ble lagt i egen seng fra første dag hjemme. De sovnet fort og fortsatte med det i alle år. Vi har også fortalt eventyr, sunget og pratet litt på sengekanten, men aldri samsovet. Unntaken er hvis de var syke, da kunne de få sove hos oss hvis de våknet på natta.

Vi har helt klart hatt våre turer inn og ut av soverommene oppigjennom årene, men det hører med det å ha barn.

Jeg skjønner ikke at dere tørr å samsove med babyer. Jeg ville aldri tilgitt meg selv om det skulle skjedd noe i løpet av natten.

Lær barna deres å sove i egen seng helt fra start.

Anonymkode: 0401a...c9f

Så flott at det finnes folk som deg, med fasit. O store Guru 🙄

[Minlillelykke]

Vi ligger med begge barna. Eldste er tre og yngste 4.5 måned. Eldste sovner på 5 minutter, minste tat litt lenger tid. Vi liker godt den kosen det gir begge veier. Slutter ikke med det før de ønsker det selv

[AnonymBruker]

Gjør det med eldste på snart 4 (yngste er spedbarn) det er en fin måte å få tid bare vi (eller hun og pappaen) vi leser og koser og forteller eventyr. Veldig koselig. Tar ca 30 min vanligvis. Hun kommer inn til oss i løpet av natta. Det er så koselig og fint å ligge alle sammen nær. Og til deg som spør om det er latskap? Ja det kan du banne på! Ikke om jeg gidder å gå inn 4-5 ganger i løpet av natten til henne og amme minste når han trenger det. Ikke når alternativet at vi sover sammen alle mann er så fint og koselig og gir god søvn for alle. (Baby ligger i bedsidecrib så han ligger trygt)

Anonymkode: e10dc...3a0

[Nuwanda2]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor begynner foreldre med samsoving? Er det fordi dere ikke gidder å måtte stå opp flere ganger i løpet av en natt og turer inn på soverommet om kvelden? Rett og slett latskap synes jeg.

Mine 3 barn ble lagt i egen seng fra første dag hjemme. De sovnet fort og fortsatte med det i alle år. Vi har også fortalt eventyr, sunget og pratet litt på sengekanten, men aldri samsovet. Unntaken er hvis de var syke, da kunne de få sove hos oss hvis de våknet på natta.

Vi har helt klart hatt våre turer inn og ut av soverommene oppigjennom årene, men det hører med det å ha barn.

Jeg skjønner ikke at dere tørr å samsove med babyer. Jeg ville aldri tilgitt meg selv om det skulle skjedd noe i løpet av natten.

Lær barna deres å sove i egen seng helt fra start.

Anonymkode: 0401a...c9f

Hvorfor begynne med samsoving? Vel, fordi det er det som er naturlig.... Det er bare de siste 40--50 årene av menneskehetens historie at barn har sovet på eget rom fra de var små... før det har de delt rom og seng med sine foreldre og/eller søsken... fordi det var ikke seng til alle i familien... så enkelt er det...

At barn skal sove på eget rom fra de er små er noe som er kommet i takt med at mor jobber og at man har fått større bolig, ikke fordi "det er best for barnet"....men fordi det var mest praktisk for mor og far..... og før noen ilegger meg masse meninger.. .JEG foretrekker virkeklig å ligge alene... og praktiserte eget soverom med barna fra de var 6 mnd..... men i en alder av 4 og 8 så kommer de inn til oss / sovner med oss... fordi DE trenger det... og ikke fordi JEG liker det... og ja det går på bekostning av min søvn.. men sånn er nå det..

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammelt er barnet? 

Hvor lang tid tar det før barnet sovner? 

Ligger det rolig eller urolig? 

Er det forskjell på tid og rolig/urolig om det er mor eller far som legger?

Dersom dere har vært inne til barnet sovner, men ikke gjør det lenger, hvor gammelt var barnet da dere sluttet?

Dersom barnet var urolig eller brukte lang tid på å sovne, endret dette seg, og når i så fall? 

Anonymkode: b573b...193

Den typen ekstraservice har vi aldri bedrevet. 

Alle tre har blitt lagt i egen seng fra de kom hjem og har lagt greit i ro til de har sovnet. 

Anonymkode: 473c7...4c0