Sosial angst som bare blir verre

[AnonymBruker]

Jeg er ganske sikker på at jeg har sosial angst, jeg har de fleste symptomene og har begynt å unngå en del sosiale situasjoner fordi jeg får angst. Bare det å betale i butikken er vanskelig for meg, og jeg føler at angsten blir verre og verre. Jeg klarer å fungere i det daglige ved å "tvinge" meg selv, drar på skolen, snakker med folk jeg ikke kjenner så godt på sosiale arrangementer osv., men jeg har hele tiden angst når jeg gjør det. Vet at jeg egentlig trenger hjelp til å bli kvitt denne angsten, men jeg tør ikke å oppsøke hjelp. Det er veldig vanskelig for meg å snakke om følelsene mine, og bare tanken på å måtte snakke med noen om dette gjør meg utrolig nervøs  Noen som har råd å komme med?

Anonymkode: 30735...819

[AnonymBruker]

Sender opp..

Anonymkode: 30735...819

[Doge]

Klarer du skrive et brev til fastlegen din om hvordan du har det? 

[Gjest Jegskulleønskeat]

Det høres vondt ut å ha det sånn. Får du noe hjelp? Fastlegen kunne vært et fint sted å begynne på. Klem❤️

[Sølvrosen]

Be om en time hos fastlegen din. Du trenger ikke si så mye når du bestiller timen, du kan f.eks si at du vil ha en samtale med fastlegen din. Hvis du blir spurt mer kan du bare gjenta at du vil snakke med fastlegen. Du er ikke nødt til å si hva det gjelder når du bestiller timen.

Før timen kan du forsøke å skrive et brev. Hvis det er vanskelig, skriv ned det du har skrevet her, og lever det til fastlegen når du kommer inn til timen. Fastlegen vil hjelpe deg med resten. Sannsynligvis vil fastlegen spørre om du selvskader eller har selvmordstanker, da er det viktig at du svarer ærlig så du får riktig hjelp. 

Leger har taushetsplikt. Det betyr at ingen, heller ikke foreldrene dine, får vite hva du snakker med legen om. 

 

 

Vær så snill, ikke gjør som meg. Jeg tvang meg selv til å fungere. Så fungerte jeg ikke lengre. Det var et skjelvende vrak som endelig kom seg til legen den gangen for et par år siden. Mye tid har derfor blitt brukt til å bygge meg opp igjen, og reparere skadene. Tid som kunne blitt brukt til å håndtere problemene om jeg hadde søkt hjelp tidligere. Ikke sløs bort tiden din, slik som jeg har gjort.

[AnonymBruker]

Jeg prøvde å klare meg selv og jeg angrer på det, for det ble ikke bedre. Iallefall ikke gå for lenge, slik som jeg gjorde. 
Men ingenting er verre enn å stenge seg inne og unngå de sosiale sammenhengene. Hvis jeg kunne gått tilbake i tid, så ville jeg ha snakket med fastlegen om dette og fått midlertidige medisiner som jeg nå, 10 år senere, bruker i perioder. Det viktigste var kognitiv terapi som virkelig var en god metode. Det anbefaler jeg. Fastlegen kan fikse time hos DPS slik at du får dette under kontroll så fort som mulig. Jo lenger tid, jo mere å fikse senere. 

Anonymkode: 4fd86...4ec

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ganske sikker på at jeg har sosial angst, jeg har de fleste symptomene og har begynt å unngå en del sosiale situasjoner fordi jeg får angst. Bare det å betale i butikken er vanskelig for meg, og jeg føler at angsten blir verre og verre. Jeg klarer å fungere i det daglige ved å "tvinge" meg selv, drar på skolen, snakker med folk jeg ikke kjenner så godt på sosiale arrangementer osv., men jeg har hele tiden angst når jeg gjør det. Vet at jeg egentlig trenger hjelp til å bli kvitt denne angsten, men jeg tør ikke å oppsøke hjelp. Det er veldig vanskelig for meg å snakke om følelsene mine, og bare tanken på å måtte snakke med noen om dette gjør meg utrolig nervøs  Noen som har råd å komme med?

Anonymkode: 30735...819

Det er helt normalt at du synes det er vanskelig å snakke om følelsene dine. Særlig hvis du ikke har snakket så mye om dem før? Det er gjennom for eksempel terapi eller samtaler med noen du stoler på at du kan prøve å finne ord for følelsene dine. Få eller ingen personer starter som eksperter på området. Det er ikke sikkert ordene kommer så lett med en gang, men som regel blir alt bedre med trening. Og prøving og feiling. Når det kommer til stykke, finnes det ingen fasitsvar for å beskrive følelsene. 

Anonymkode: 834e6...044

[AnonymBruker]

Takk for så mange fine svar! Klarte å bestille legetime idag, gruer meg veldig men forhåpentligvis blir det bedre nå. Har slitt med dette i flere år, men det har blitt verre I det siste.

Anonymkode: 30735...819

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for så mange fine svar! Klarte å bestille legetime idag, gruer meg veldig men forhåpentligvis blir det bedre nå. Har slitt med dette i flere år, men det har blitt verre I det siste.

Anonymkode: 30735...819

Det som er så kjipt med angst, er at den er fryktelig vanskelig takle alene. Jo lengre man går med angst, jo mer øker også angst for angsten. 
Må si som flere andre her, det er viktig be om hjelp i tide, ikke prøve holde ut og takle det alene. Jeg er en av dem som tenkte "må bare ta meg sammen". Det ble vanskeligere og vanskeligere ta meg sammen, og så smalt jeg i veggen. Om man går så lenge at man møter veggen, så er veien tilbake mye lengre og vanskeligere. 
Det å prate om følelser er kjempevanskelig, og om du ikke er vant til det, så vil det være tungt i starten. Men leger og behandlere er vant til at folk har vanskelig for å åpne seg, og legger til rette for at man skal lære seg erkjenne følelser og begynne snakke litt om dem. 
Og, du er garantert ikke den første som kommer til legen din med dette. Du er IKKE alene om det. Du er ikke feig/svak som ber om hjelp. Og du trenger hjelp selv om du klarer gå på jobb og arrangementer. Prosessen for å bli bedre er mye enklere om du ber om hjelp FØR du møter veggen. 

Anonymkode: 6cdd6...570