Fordeling av bilutgifter

[Gjest gjest 0]

Hei!

Jeg og kjæresten min skal flytte sammen etter å ha vært sammen i 1 1/2 år. Jeg har bil som vi har blitt enige om å dele utgiftene på (2000 kr i nedbetaling av lån, 800 i forsikring og bensin)

Det jeg lurer på er hvordan vi skal skrive dette i samboerkontrakten? Hva skal han ha krav på hvis vi selger den eller det blir slutt?

Jeg kjøpte bilen brukt for 3 år siden. Jeg har betalt alle utgifter selv, og har hatt to store og dyre reparasjoner på den. Nå står det igjen litt under 80 000 kr på lånet og det er vel nesten det samme som den er verdt.

Den tiden vi har vært sammen har jeg kjørt han hit og dit ganske mye og betalt nesten alle bensin og bom utgifter. Han har kanskje betalt totalt 4-5 tanker med bensin, men vi har delt ferieutgiftene. Jeg fyller nesten 1 tank med bensin i uka.

Synes dere det er riktig at han skal få igjen like mye som meg hvis vi selger den/det blir slutt? Den synker jo stadig i verdi og han har jo nesten ikke betalt noe hittil...

Pam

[Gjest Gjesta]

Så lenge bilen ikke er verdt mer enn det lånet er på har du vel ikke rett på å eie en større del enn han...?

Altså:

Hvis bilen pr idag er verdt 80 000 kroner.

Og dere to sammen skal betale ned det lånet med like store deler.

Da eier dere jo halvparten av bilens verdi begge to.....

Alternativet er at du betaler lånet selv, og at dere deler på bensin og forsikring.

Da vil du eie selve bilen, mens dere betaler for hver deres bruk og bruksrett.

[Gjest gjest 0]

Ja det er vel egentlig sånn jeg også har tenkt det! Men Siden han har hatt gratis bil/sjåfør i 1 1/2 år har noen hintet om at det ikke blir helt rettferdig fordeling på denne måten..

Pam

[Kløna]

Regner med at du frivillig har kjørt han hit og dit. Så syns dere starter med hva bilen er verdt nå. Man kan jo ikke alltid dele alt på midten heller... Noen ganger taper man litt.. andre ganger vinner man litt. Vi må ikke bli FOR redde for å satse... går utover forholdet til slutt det.

[Gjest Anonymous]

At det går an :klø:

Hvis du absolutt har så lite tro på forholdet at du må dele alt opp i kroner og øre, så mener jeg at bilens verdi ved sammenflytting er det som gjelder.

Husker et par som var med på samme tur som meg en gang, de hadde tydeligvis ikke felles økonomi. Etter 2-3 år sammen gav de stadig vekk 1-2 cent til hverandre (typisk 5-10 øre der vi var), fordi den ene hadde drukket en slurk mer av brusboksen de delte etc...

[Gjest Anonymous]

Dersom dere anser at dere deler lånet, og deler verdien på bilen nå, og det skulle bli slutt har han da "rett" på halve bilen.. og halve lånet. Da kan han jo "gi" deg sin halvpart av bilen og av lånet, så har du hele bilen og hele lånet, og dere "går i null".

Men har du egentlig kortere tidshorrisont på forholdet til kjæresten enn forholdet til bilen din?

Da jeg flyttet sammen med min kjæreste for 3 år siden, etter et halvt år sammen, var vi enige om at dette er noe vi satser på, skal vare resten av livet. Vi har siden dag 1 ansett "det som er mitt er ditt, og det som er ditt er mitt", og aldri fundert på hvem som betaler husleia, studielånet (uavhengig av hvem sitt navn som står på giroen) eller mat. DERSOM forholdet av en eller annen grunn skulle ta slutt er ikke hvem som spiser mest til middag det som bekymrer meg mest... Vi eier ikke noe av verdi da, alt vi har er kjøpt av våre felles penger, med unntak av noe vi har fått av mine eller hans foreldre. SKULLE det ta slutt beholder han det han har fått, jeg det jeg har fått, og vi deler det vi begge har fått/kjøpt. Dersom vi kjøper et hus eller en bil (vi håper å kunne ta opp lån og kjøpe bolig i løpet av et år eller to) vil vi nedtegne en skriflig avtale på dette selvsagt (setter vel halve lånet på hver og halve boligen på hver) men sånn i det daglige gavner det ikke forholdet å telle på kroner og øre "sånn i tilfelle det tar slutt". Vi satser heller på at dte ALDRI tar slutt. Og i alle fall ikke i løpet av "levetiden" av en bruktbil kjøpt for tre år siden.

Om dere selger den, og verdien er ca lik lånet, ås blir det ikke noe særlig overskudd å dele heller. Ser ikke helt problemet jeg. At du har kjørt en el på ham så lenge dere var sammen... minner nesten om denne reklama som går på radio om han som slo opp etter 3 måneder, og nå forventer å få tilbake pengne han brukte på blomster og mat de månedene.

[Gjest Tristessa]

Tja. Det hersker avtalefrihet på dette området, så i grunn kan dere skrive hva dere vil i samboerkontrakten. Hvis du vil at han skal være med på å betale ned lånet og alle andre utgifter knyttet til bilen, kan du jo skrive noe sånt som "Alle utgifter knyttet til bilen [nærmere spesifikasjon] fordeles med en halvpart på oss begge, tilhørende gjeld likeså."

Dersom dere skulle gå fra hverandre, er det litt ymse hva samboeren din har krav på. Dersom samboerforholdet har vært langvarig, kan det tenkes at det gjennom nedbetaling av lån/andre utgifter, er grunnlag for at sameie er stiftet. Hovedreglene om hva som da gjelder, finnes i Sameigelova fra 1965. Dersom forholdet er mer kortvarig, og bidragene fra hans side til bilen er for små for at sameie stiftes, kan det bli aktuelt med vederlag.

[Gjest gjest 0]

Eh unnskyld meg...!

:o

Selv om jeg lurer på hvordan ting fungerer HVIS det skulle bli slutt betyr ikke det at jeg tror det SKAL bli slutt...

Vi ønsker å være sammen resten av livet og det har jeg stor tro på! Men jeg synes det er viktig å ikke gå i samme fella som veldig mange andre gjør når de flytter sammen! Nemlig bare se på de positive tingene med å flytte sammen og glemme virkeligheten. For ofte er virkeligheten at et forhold går i tusen knas etter noen få år. Og hvis vi skulle være så uheldige at dette skjer, har ikke jeg noe ønske om å sitte igjen med krangling over materialistiske ting! :blaveis:

Når det gjelder denne bilen er jeg veldig enig i at vi skal dele likt på alle måter. Men jeg synes det er greit å høre andre synspunkter (siden jeg også får høre de i "real life").

Pam

[Gjest Tristessa]

Skjønner godt hva du mener, Pamella! Alltid lurt å være på den sikre siden, man vet aldri.

Men hvis du vil være på den helt sikre siden, og vil beholde bilen som din egen, synes jeg det virker lurest at du betaler lånet alene, og deler på alle bruksutgifter (forsikring, bensin, generelt vedlikehold o.l). Da slipper du problemstillingen knyttet til hvem som faktisk eier bilen ved et eventuelt samlivsbrudd. Men det går fint an å avtale andre løsninger på hva som skal skje med bilen dersom samboeren din skal være med på å betale ned lånet. Det lureste er jo å komme frem til en avtale begge to er enige om!

Men som svar til hovedinnlegget ditt: jeg synes egentlig ikke det er rimelig at bilen skal tilhøre dere med en halvpart hver, når du har kjøpt den for noen år siden, og betalt ned på lånet, samt reparasjoner og andre kostnader i disse årene. Det er derfor jeg synes det er greiest at han kun betaler for bruk og vedlikehold, siden det blir mest ryddig slik mhht. eierforholdet. Hvis bilen hadde blitt kjøpt nettopp, hadde det forholdt seg annerledes.

[Annie]

Bilen er din og sånn er det!

[Gjest gjest 0]

Nå har jeg tenkt litt, og kommet frem til at det uansett ikke blir rettferdig at vi eier like mye selv om han betaler like mye som meg nå.

Si hvis det skulle bli slutt om bare 6 mnd, da har jo ikke han betalt mer enn 6000 kr på billånet, og bilen har antagelig synket mer enn det i verdi... Da er det vel ikke riktig at vi skal dele bilens verdi, eller at han skal ha tilbake det han har betalt... hmmm... Vanskelig det her!

Hvis vi derimot ikke gjør det slutt (forhåpentligvis ) Vil jo det vi får igjen tilfalle billånet og evt deles på oss begge.

Det blir jammen vanskelig å skrive dette i samboerkontrakten :-?

Pam