Studere medisin som 30-åring?

[AnonymBruker]

17 timer siden, Sportiva skrev:

Jeg skrev innledningsvis at jeg ikke liker stress, ikke at jeg ikke håndterer det. Jeg takler godt perioder med høyt tempo og mye stress, men ikke en hverdag med det. Sånn sett vet jeg jo hva studiene krever, og er ikke veldig bekymret for det. Hverdagen som sykehuslege ser jeg for meg som potensielt veldig stressende, så jeg gleder meg ikke til LIS1/turnus, men jeg ser for meg en post i distriktet etterhvert, så jeg håper å unngå rotteracet i det lange løp. Flytting er ikke noe problem for noen av oss, men det er klart at mini sikkert vil ha en mening om dette når hen blir større. Dette er allikevel et problem jeg ikke orker å ta på forskudd - jeg må bare satse på at det ordner seg.

 

Jeg må bare si det, men det er ikke mindre stressende å jobbe i distriktet, det er bare en annen type stress. Det er en grunn til at fastleger slutter i fleng og flere kommuner sliter med å rekruttere, det er ikke fordi det er for rolig. Som fastlege skal du i tillegg til listen din (og gjerne også liten til den som sluttet uten at vikaren er kommet inn eller den som er vekke pga sykt barn) gjør ha kommunal tjeneste på sykehjem, helsestasjon, skolehelsetjeneste eller med smittevern, samt jobbe på legevakt. Hvor ofte du jobber legevakt avhenger av antall leger i kommunen legevakten betjener, men på små steder kan det være hvert tredje eller fjerde døgn, kanskje bare annenhver uke i en større kommune. Legevaktsjobbingen kommer utenom arbeidstiden på kontoret, eksempel fra legevakten jeg jobbet på er kontor fra 08-15, legevakt 15:30-08, og så rett på kontoret igjen 08-15. Du kan jo ta fri noen timer etter en slik døgnvakt, men ikke for mange, for da er du utilgjengelig for pasientene dine. Du rekker heller ikke gjennom alt administrativ arbeid ila en arbeidsdag; sjekke blodprøver, bestiller blodprøver/undersøkelser, sende henvisninger, konsultere med spesialisthelsetjenesten, skrive svarbrev til pasienter, ringe til pasienter, skrive bekreftelse og erklæringer til nav/forsikringsselskap/skole/vegvesen, lese epikriser, ordne regnskap (de fleste er selvstendig næringdrivende med avtale med kommunen), lese deg opp faglig og svare på diverse mail. Så du må regne med kvelds eller helgejobbing, ikke sjelden at fastleger går tilbake på jobb når ungene har lag seg eller sitter på kontoret hele helgen. Du kan selvfølgelig styre dagene selv i større grad enn på sykehus, men det er ikke mindre stress. Vil ikke skremme deg, men noen virker å tro at en lege i distriktet (fastlege i praksis) sitter på et kontor og ser 2-3 pasienter i timen, fikser ting der og da, går hjem kl 16 og slipper mer arbeid. Sånn er det ikke. 

Anonymkode: 1b0ee...c62

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare si det, men det er ikke mindre stressende å jobbe i distriktet, det er bare en annen type stress. Det er en grunn til at fastleger slutter i fleng og flere kommuner sliter med å rekruttere, det er ikke fordi det er for rolig. Som fastlege skal du i tillegg til listen din (og gjerne også liten til den som sluttet uten at vikaren er kommet inn eller den som er vekke pga sykt barn) gjør ha kommunal tjeneste på sykehjem, helsestasjon, skolehelsetjeneste eller med smittevern, samt jobbe på legevakt. Hvor ofte du jobber legevakt avhenger av antall leger i kommunen legevakten betjener, men på små steder kan det være hvert tredje eller fjerde døgn, kanskje bare annenhver uke i en større kommune. Legevaktsjobbingen kommer utenom arbeidstiden på kontoret, eksempel fra legevakten jeg jobbet på er kontor fra 08-15, legevakt 15:30-08, og så rett på kontoret igjen 08-15. Du kan jo ta fri noen timer etter en slik døgnvakt, men ikke for mange, for da er du utilgjengelig for pasientene dine. Du rekker heller ikke gjennom alt administrativ arbeid ila en arbeidsdag; sjekke blodprøver, bestiller blodprøver/undersøkelser, sende henvisninger, konsultere med spesialisthelsetjenesten, skrive svarbrev til pasienter, ringe til pasienter, skrive bekreftelse og erklæringer til nav/forsikringsselskap/skole/vegvesen, lese epikriser, ordne regnskap (de fleste er selvstendig næringdrivende med avtale med kommunen), lese deg opp faglig og svare på diverse mail. Så du må regne med kvelds eller helgejobbing, ikke sjelden at fastleger går tilbake på jobb når ungene har lag seg eller sitter på kontoret hele helgen. Du kan selvfølgelig styre dagene selv i større grad enn på sykehus, men det er ikke mindre stress. Vil ikke skremme deg, men noen virker å tro at en lege i distriktet (fastlege i praksis) sitter på et kontor og ser 2-3 pasienter i timen, fikser ting der og da, går hjem kl 16 og slipper mer arbeid. Sånn er det ikke. 

Anonymkode: 1b0ee...c62

Enig. Det var vel en undersøkelse som viste at ingen jobber flere timer i uka enn fastlegene... De må også være selvstendig næringsdrivende (i alle fall er de fleste det), med alt det medfører ift rettigheter ved sykdom +++. 

Hvis du med «post i distriktet» tenkte på å jobbe på et lite lokalsykehus, vil du få mindre mulighet til spesialisering og må «kunne alt», særlig på vakt. Mannen min jobbet på et lite sykehus, og likte veldig dårlig at det kom inn små barn på vakt, for eksempel. Når nærmeste barneavdeling er en flytur unna, er det ikke alltid at legen som til vanlig jobber med voksne synes det er noe særlig.

Anonymkode: 51f54...a6a

[Sportiva]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg går 1. året medisin nå. Jeg har droppet en del forelesninger, og leser heller fra va. 08-16 (av og til mindre, av og til mer). Det går fint, har dog måttet brukt en god del tid i ferier hittil til lesing - men jeg er av typen som ikke tar ting så lett og gjerne bruker god tid for og virkelig få en forståelse for ting. Tror det er inividuelt hvor mye tid folk bruker på studiet, for noen holder det å gå på forelesning og jobbe med litt eksamensoppgaver på si, mens andre bruker en god del tid på lesing.

Ellers har jeg hørt at 1. året visstnok skal være ganske hardt, fordi det meste er helt nytt. 3. året og 6. året skal visstnok også være ganske heftig, og på 5. året skal vi skrive masteroppgave, så det blir nok å gjøre fremover.

Jeg tror du kan klare det du bestemmer deg for å  klare! Er sikkert flere enn dama i iTromsø-artikkelen som har studert medisin med småbarn. Folk sier at medisinstudiet ikke nødvendigvis er så hardt folk vil ha det til - det er litt oppskrytt fordi det er så høyt snitt.

Personlig tror jeg ikke at jeg verken hadde klart det, eller ment det var verdt det å studere medisin med småbarn hjemme. Er ofte man må sitte med skolearbeid langt ut over en 8 timers «vanlig arbeidsdag», det kan være utmattende, og å ha et barn å ta seg av i tillegg til alt det andre hadde blitt for mye for meg. Ikke glem eksamensperioden(e), hvor man ofte sitter 12+ timer om dagen flere uker i forveien, hvordan skal det gå med et lite barn? Men nok en gang - har du motivasjon nok så klarer du det absolutt, slik som 45-åringen i artikkelen.

 

Anonymkode: 9ac98...806

 

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg må bare si det, men det er ikke mindre stressende å jobbe i distriktet, det er bare en annen type stress. Det er en grunn til at fastleger slutter i fleng og flere kommuner sliter med å rekruttere, det er ikke fordi det er for rolig. Som fastlege skal du i tillegg til listen din (og gjerne også liten til den som sluttet uten at vikaren er kommet inn eller den som er vekke pga sykt barn) gjør ha kommunal tjeneste på sykehjem, helsestasjon, skolehelsetjeneste eller med smittevern, samt jobbe på legevakt. Hvor ofte du jobber legevakt avhenger av antall leger i kommunen legevakten betjener, men på små steder kan det være hvert tredje eller fjerde døgn, kanskje bare annenhver uke i en større kommune. Legevaktsjobbingen kommer utenom arbeidstiden på kontoret, eksempel fra legevakten jeg jobbet på er kontor fra 08-15, legevakt 15:30-08, og så rett på kontoret igjen 08-15. Du kan jo ta fri noen timer etter en slik døgnvakt, men ikke for mange, for da er du utilgjengelig for pasientene dine. Du rekker heller ikke gjennom alt administrativ arbeid ila en arbeidsdag; sjekke blodprøver, bestiller blodprøver/undersøkelser, sende henvisninger, konsultere med spesialisthelsetjenesten, skrive svarbrev til pasienter, ringe til pasienter, skrive bekreftelse og erklæringer til nav/forsikringsselskap/skole/vegvesen, lese epikriser, ordne regnskap (de fleste er selvstendig næringdrivende med avtale med kommunen), lese deg opp faglig og svare på diverse mail. Så du må regne med kvelds eller helgejobbing, ikke sjelden at fastleger går tilbake på jobb når ungene har lag seg eller sitter på kontoret hele helgen. Du kan selvfølgelig styre dagene selv i større grad enn på sykehus, men det er ikke mindre stress. Vil ikke skremme deg, men noen virker å tro at en lege i distriktet (fastlege i praksis) sitter på et kontor og ser 2-3 pasienter i timen, fikser ting der og da, går hjem kl 16 og slipper mer arbeid. Sånn er det ikke. 

Anonymkode: 1b0ee...c62

Hei, dere. Takk for svar og erfaringer! Det er veldig interessant å lese!

Jeg er ikke ute etter jobb med lav belastning - da hadde jeg fortsatt her jeg er nå. Vi har flyttet til distriktet og trives godt her. Før vi kom hit jobbet jeg i Osloskolen. Som nyutdannet på østkanten i Oslo jobbet jeg 10-12 timer hver dag, samt noen timer hver søndag. Selv om ansvaret og arbeidsoppgavene er svært ulike ser jeg for meg at legeyrket i mange tilfeller er en like utakknemlig jobb som læreryrket kan være, uten sammenligning forøvrig. Med det mener jeg at en gjerne legger inn langt flere timer og mer innsats enn folk ser, og i tillegg må forholde seg til misnøye og at folk flest har en mening om deg eller yrket ditt. Jeg trivdes godt i den jobben, jeg trives godt nå, og jeg tror jeg ville trivdes som lege også. Jeg trives generelt, og pleier å gjøre det beste ut av de fleste situasjoner. Så hvorfor da gjøre et karrierebytte, sier du? Det handler om interesse og rett og slett det bildet en har av seg selv og livet sitt. Tross det, så har jeg ingen klare formeninger om akkurat hvilken stilling eller ev. spesialisering jeg vil gå inn i. Jeg ser også for meg at forskning, formidling eller annen utnyttelse av studiet er aktuelt. 

Mannen til kollegaen min studerte litt av hvert i tjueårene, men landet til slutt på medisin i begynnelsen av tredveårene. Nå er han nærmere 50, fastlege og har legevakt i en eller annen turnus. De har fire barn og han er mye til stedet. Han har fortalt mye om tilværelsen sin, og det er ikke avskrekkende, men det er klart at det nok er mye jeg ikke vet. Det er vel alle samtalene med han de siste månedene som har gjort at disse latente tankene har blusset opp igjen.

Igjen, det er fint å høre andre erfaringer slik at jeg er i bedre stand til å ta en informert beslutning, og ikke romantisere for mye:)

[Mille1]

Hei! 

Denne tråden begynner å bli gammel, men jeg synes det er viktig å informere deg litt om situasjonen på arbeidsmarkedet for nyutdannete leger før du tar valget om å begynne på medisin.

Jeg går på sisteåret på medisin i Norge, og skal søke LIS1 til våren. LIS1 er et løp på 1,5 år som alle nyutdannete må gjennom før man kan starte spesialisering og jobbe selvstendig som lege, inkludert i allmennpraksis. Det er for ingen praktiske formål noe poeng i å studere medisin hvis man ikke gjennomfører LIS1, da dette er en forutsetning for alle kliniske/parakliniske spesialiseringer videre (med mindre du ikke har tenkt til å jobbe klinisk da)..

LIS1 er i dag søknadsbasert, dvs at man søker til LIS1 som til hvilken som helst jobb, og ingen er garantert å få tjeneste etter endt studium. Antallet LIS1 stillinger har vært konstant siden ordningen var trekkbasert. Med den eksplosive veksten av medisinstudenter i utlandet de senere årene har det blitt en enorm konkurranse om stillingene, og i dag får kun 30% av nyutdannete leger tilbud om en LIS1-stilling, og denne prosenten blir lavere for hver runde. Det er blant annet en forutsetning å ha jobbet som LIS1-vikar («legevikar») med studentlisens under studiene for å bli vurdert for en stilling. Disse vikariatene er omtrent like vanskelige å få som selve LIS1.

Hva gjør man hvis man ikke får LIS1? Er man heldig, får man et legevikariat, men her blir det også flere og flere om beinet. Mange hospiterer gratis i håp om å skaffe kontakter. Jeg har hørt om folk som har holdt på sånn i mange år uten å få LIS1.

Hvis du er så heldig at du får fullført LIS1, må du være forberedt på at det også er vanskelig å få videre jobb på sykehus, hvertfall hvis du ønsker deg til de store byene/Østlandsområdet og har spesifikke ønsker om populære spesialiteter. I allmennpraksis er det nok flere muligheter. 

Jeg synes det er viktig å fortelle deg dette, da veldig få tenker på utfordringene utover selve medisinstudiet når de vurderer å begynne på medisin. Medisinstudiet er tøft, for all del. Men den største utfordringen for meg har vært det konstante jaget for CV-bygging, å jobbe i vikariater rundt om i Norge, press på å skulle forske etc SAMTIDIG som jeg studerer mer enn fulltid! Og med den evige uvissheten om at jeg kanskje blir arbeidsledig etter sommeren i bakgrunnen. Jeg hadde personlig aldri startet på medisin selv nå, sånn som forholdene ser ut i dag. 

Viser forøvrig til tråden «nyutdannet lege, får ikke jobb», som illustrerer problemene en kollega opplever med å komme inn på arbeidsmarkedet. 

 

Endret 12. november 2018 av Mille1

[AnonymBruker]

6 timer siden, Mille1 skrev:

Hei! 

Denne tråden begynner å bli gammel, men jeg synes det er viktig å informere deg litt om situasjonen på arbeidsmarkedet for nyutdannete leger før du tar valget om å begynne på medisin.

Jeg går på sisteåret på medisin i Norge, og skal søke LIS1 til våren. LIS1 er et løp på 1,5 år som alle nyutdannete må gjennom før man kan starte spesialisering og jobbe selvstendig som lege, inkludert i allmennpraksis. Det er for ingen praktiske formål noe poeng i å studere medisin hvis man ikke gjennomfører LIS1, da dette er en forutsetning for alle kliniske/parakliniske spesialiseringer videre (med mindre du ikke har tenkt til å jobbe klinisk da)..

LIS1 er i dag søknadsbasert, dvs at man søker til LIS1 som til hvilken som helst jobb, og ingen er garantert å få tjeneste etter endt studium. Antallet LIS1 stillinger har vært konstant siden ordningen var trekkbasert. Med den eksplosive veksten av medisinstudenter i utlandet de senere årene har det blitt en enorm konkurranse om stillingene, og i dag får kun 30% av nyutdannete leger tilbud om en LIS1-stilling, og denne prosenten blir lavere for hver runde. Det er blant annet en forutsetning å ha jobbet som LIS1-vikar («legevikar») med studentlisens under studiene for å bli vurdert for en stilling. Disse vikariatene er omtrent like vanskelige å få som selve LIS1.

Hva gjør man hvis man ikke får LIS1? Er man heldig, får man et legevikariat, men her blir det også flere og flere om beinet. Mange hospiterer gratis i håp om å skaffe kontakter. Jeg har hørt om folk som har holdt på sånn i mange år uten å få LIS1.

Hvis du er så heldig at du får fullført LIS1, må du være forberedt på at det også er vanskelig å få videre jobb på sykehus, hvertfall hvis du ønsker deg til de store byene/Østlandsområdet og har spesifikke ønsker om populære spesialiteter. I allmennpraksis er det nok flere muligheter. 

Jeg synes det er viktig å fortelle deg dette, da veldig få tenker på utfordringene utover selve medisinstudiet når de vurderer å begynne på medisin. Medisinstudiet er tøft, for all del. Men den største utfordringen for meg har vært det konstante jaget for CV-bygging, å jobbe i vikariater rundt om i Norge, press på å skulle forske etc SAMTIDIG som jeg studerer mer enn fulltid! Og med den evige uvissheten om at jeg kanskje blir arbeidsledig etter sommeren i bakgrunnen. Jeg hadde personlig aldri startet på medisin selv nå, sånn som forholdene ser ut i dag. 

Viser forøvrig til tråden «nyutdannet lege, får ikke jobb», som illustrerer problemene en kollega opplever med å komme inn på arbeidsmarkedet. 

 

Hva tenker dere medisinstudenter i Norge med perfekte karakterer fra videregående om disse som drar til Polen, Ungarn etc med 3,5 i snitt og så stiller likt med dere på arbeidsmarkedet etterpå? De har jo knapt hatt mulighet til å føre en samtale med en pasient uten å ha tolk i mellom. De presser jo ned deres lønn og karrieremuligheter uten egentlig å ha fortjent å studere medisin med så dårlige vitnemål som de har hatt fra vgs.

Anonymkode: 0c981...87f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker dere medisinstudenter i Norge med perfekte karakterer fra videregående om disse som drar til Polen, Ungarn etc med 3,5 i snitt og så stiller likt med dere på arbeidsmarkedet etterpå? De har jo knapt hatt mulighet til å føre en samtale med en pasient uten å ha tolk i mellom. De presser jo ned deres lønn og karrieremuligheter uten egentlig å ha fortjent å studere medisin med så dårlige vitnemål som de har hatt fra vgs.

Anonymkode: 0c981...87f

"Fortjent"? Er du seriøs? 

Jeg studerer ikke medisin selv, men jeg kjenner noen som gjør det, og man må ta opptaksprøver for å komme inn på mange medisinstudier i utlandet, og man må få gode resultater på disse. I tillegg er medisinstudiet svært krevende, og det er på ingen måte lettere å studere medisin i utlandet, kun lettere å komme inn. Man må gjennom mer eller mindre det samme som på norske universiteter, og en lege utdannet i Polen er ikke nødvendigvis dårligere enn en lege som har studert på UiO. Man er ikke bedre enn andre fordi man hadde et høyt karaktersnitt på videregående. 

Anonymkode: 63936...c18

[AnonymBruker]

8 timer siden, Mille1 skrev:

Viser forøvrig til tråden «nyutdannet lege, får ikke jobb», som illustrerer problemene en kollega opplever med å komme inn på arbeidsmarkedet. 

 

Ser jeg og bidrar til å dra opp en gammel tråd, men jeg støtter innlegget til Mille1. Jeg har flyttet 4 ganger siden jeg var ferdig på studiet, to ganger for turnus, så kunne jeg jobbe litt i samme by, så et vikariat for å få begynt på den spesialiseringen jeg ville ha, og nå kjører jeg ca 1 time hver vei til jobb. 

Studiet er ikke problemet (eller, det er jo utplasseringsperioder hvor man risikerer å måtte pendle/flytte), og noen av årene er ganske tøffe, men det er livet etterpå som er stress. For all del, det er mange som må flytte for å få jobben de vil ha, og gjerne flere ganger. Men det kjøret som er nå for å få seg LIS1/turnus, for i det hele tatt å kunne begynne på yrkeslivet... Og så kommer vikariatjaget med evige 3- og 6 måneders vikariat, for å ha en sjangs på spesialiseringen man vil ha, vaktkjøret, og eventuelt gruppe 1-tjeneste som man kanskje igjen må flytte for. 

Hvis du er sårbar for depresjon/angst og stress ville jeg tenkt meg nøye om før jeg valgte lege. De fleste spesialiteter har vakter som kan være ganske tøffe, og man står ofte relativt alene. 19 timers vakter på sykehus, og eventuelt flere dager i strekk hvis man har legevakt på et lite sted, det er lenge når man er redd, føler seg alene, og hvilepulsen ligger på ca 110 fordi man aldri vet hva som kommer. 

Avhengig av spesialitet er det gjerne mer arbeid/tid på jobb/beredskapstid på de mindre stedene, rett og slett fordi det blir mer vakt. 

Anonymkode: 9c63b...fcd

[Mille1]

Det er ikke en menneskerett å bli lege, og jeg mener i utgangspunktet ikke at vi som studerer i Norge automatisk har mer «rett» til videre jobb enn andre. Det er kvalifikasjonsprinsippet som må gjelde.

Antallet studenter i Norge har vært nokså konstant over tid (så vidt jeg vet), mens antallet utenlandsstudenter trolig bare vil fortsette å vokse ubegrenset så lenge Lånekassen fortsetter å gi utdanningsstøtte til alle som vil ha det (og det er her problemet ligger). Jeg tror de fleste 19-åringer som drømmer om å bli lege har urealistiske forventninger til yrket og manglende kunnskap om arbeidsmarkedet, og derfor ukritisk fortsetter å søke seg til medisinstudier. Jeg synes det er naivt å begynne å studere medisin nå enten man begynner i Polen eller i Oslo. Selv skulle jeg som sagt ønske jeg hadde innsett dette før og snudd for lengst, og angrer sterkt på at jeg ikke hoppet over på odontologi etter andre året.

Jeg tror egentlig bare det finnes to løsninger på problemet; enten at Staten tar ansvar og setter et øvre tak på hvor mange som får støtte av Lånekassen til utdanning hvert år som faktisk samsvarer med behovet for leger (og evt at det opprettes flere LIS1, selv om dette alene bare vil forflytte flaskehalsen oppover i systemet), eller at folk begynner å innse hvor uattraktivt livet som cand.med som venter på turnus er, og slutter å søke seg til medisin.

Jeg synes oppriktig synd på alle studentene på preklinisk nå, lurer på hvor lang LIS1-køen er når de skal søke om 5-6 år?

Endret 13. november 2018 av Mille1

[AnonymBruker]

Det er ingen grunn til at staten skal opprette flere legestillinger bare fordi folk utdanner seg, folk som studerer medisin må i likhet med andre studenter lære seg at det er markedet som styrer. Både jurister, ingeniører, samfunnsvitere og andre yrker har vært utdannet i overflod i perioder, da må de tilpasse seg markedet, og utdanningen tas uten sikkerhet for jobb. Det var også medisinerstudentforeningen som ønsket å gå vekk fra trekkbasert turnus og over på søknadsbasert med stillinger som er likt arbeidslivet for øvrig. Mange hadde nok trodd at det skulle sikre studentene fra norske universitet fortrinn i køen, men slik gikk det ikke, selv om majoriteten av de som ansettes fremdeles er utdannet her til lands.

Og så handler det litt om holdninger blandt medisinerstudentene, eller gjerne i helsemiljøet generelt. Det finnes nemlig stillinger og muligheter, f.eks i kommunehelsetjenesten, men det er ikke fancy nok å bli spesialist i allemennmedisin eller geriatri. Vet om flere som har lyst ut vikariater her uten å få et eneste svar, og da kan også de som nå er ferdig og ikke har gjennomført lis 1 søke. Da hadde de fått erfaring og kontakter, men det skal være blålys og akutt fra dag en, ellers er det ikke interessant. Litt holdningsendring der så hadde nok flere fått verdifull erfaring. 

Anonymkode: 1b0ee...c62

[AnonymBruker]

1 time siden, Mille1 skrev:

Det er ikke en menneskerett å bli lege, og jeg mener i utgangspunktet ikke at vi som studerer i Norge automatisk har mer «rett» til videre jobb enn andre. Det er kvalifikasjonsprinsippet som må gjelde.

Antallet studenter i Norge har vært nokså konstant over tid (så vidt jeg vet), mens antallet utenlandsstudenter trolig bare vil fortsette å vokse ubegrenset så lenge Lånekassen fortsetter å gi utdanningsstøtte til alle som vil ha det (og det er her problemet ligger). Jeg tror de fleste 19-åringer som drømmer om å bli lege har urealistiske forventninger til yrket og manglende kunnskap om arbeidsmarkedet, og derfor ukritisk fortsetter å søke seg til medisinstudier. Jeg synes det er naivt å begynne å studere medisin nå enten man begynner i Polen eller i Oslo. Selv skulle jeg som sagt ønske jeg hadde innsett dette før og snudd for lengst, og angrer sterkt på at jeg ikke hoppet over på odontologi etter andre året.

Jeg tror egentlig bare det finnes to løsninger på problemet; enten at Staten tar ansvar og setter et øvre tak på hvor mange som får støtte av Lånekassen til utdanning hvert år som faktisk samsvarer med behovet for leger (og evt at det opprettes flere LIS1, selv om dette alene bare vil forflytte flaskehalsen oppover i systemet), eller at folk begynner å innse hvor uattraktivt livet som cand.med som venter på turnus er, og slutter å søke seg til medisin.

Jeg synes oppriktig synd på alle studentene på preklinisk nå, lurer på hvor lang LIS1-køen er når de skal søke om 5-6 år?

Hvorfor er odontologi bedre? Det utdannes da mange i utlandet der også. Hva med sivilingeniør ved NTNU istedet?

Anonymkode: 0c981...87f

[AnonymBruker]

På 12.11.2018 den 20.20, AnonymBruker skrev:

Ser jeg og bidrar til å dra opp en gammel tråd, men jeg støtter innlegget til Mille1. Jeg har flyttet 4 ganger siden jeg var ferdig på studiet, to ganger for turnus, så kunne jeg jobbe litt i samme by, så et vikariat for å få begynt på den spesialiseringen jeg ville ha, og nå kjører jeg ca 1 time hver vei til jobb. 

Studiet er ikke problemet (eller, det er jo utplasseringsperioder hvor man risikerer å måtte pendle/flytte), og noen av årene er ganske tøffe, men det er livet etterpå som er stress. For all del, det er mange som må flytte for å få jobben de vil ha, og gjerne flere ganger. Men det kjøret som er nå for å få seg LIS1/turnus, for i det hele tatt å kunne begynne på yrkeslivet... Og så kommer vikariatjaget med evige 3- og 6 måneders vikariat, for å ha en sjangs på spesialiseringen man vil ha, vaktkjøret, og eventuelt gruppe 1-tjeneste som man kanskje igjen må flytte for. 

Hvis du er sårbar for depresjon/angst og stress ville jeg tenkt meg nøye om før jeg valgte lege. De fleste spesialiteter har vakter som kan være ganske tøffe, og man står ofte relativt alene. 19 timers vakter på sykehus, og eventuelt flere dager i strekk hvis man har legevakt på et lite sted, det er lenge når man er redd, føler seg alene, og hvilepulsen ligger på ca 110 fordi man aldri vet hva som kommer. 

Avhengig av spesialitet er det gjerne mer arbeid/tid på jobb/beredskapstid på de mindre stedene, rett og slett fordi det blir mer vakt. 

Anonymkode: 9c63b...fcd

Husk at du veldig sjeldent står alene i ting, du har alt fra andre LIS-kollegaer, bakvakter og ofte erfarne sykepleiere å konferere med hvis det skulle trengs. 

Du sliter deg ut hvis du skal gå med høy puls å vente på hva som kommer. Hvil deg når du kan, for det som kommer- det kommer uansett hvor uthvilt og forberedt du er. 

Anonymkode: 72bb8...1c2

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Husk at du veldig sjeldent står alene i ting, du har alt fra andre LIS-kollegaer, bakvakter og ofte erfarne sykepleiere å konferere med hvis det skulle trengs. 

Du sliter deg ut hvis du skal gå med høy puls å vente på hva som kommer. Hvil deg når du kan, for det som kommer- det kommer uansett hvor uthvilt og forberedt du er. 

Anonymkode: 72bb8...1c2

På kveld og natt er det få å spørre.

Anonymkode: 0c981...87f

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Husk at du veldig sjeldent står alene i ting, du har alt fra andre LIS-kollegaer, bakvakter og ofte erfarne sykepleiere å konferere med hvis det skulle trengs. 

Du sliter deg ut hvis du skal gå med høy puls å vente på hva som kommer. Hvil deg når du kan, for det som kommer- det kommer uansett hvor uthvilt og forberedt du er. 

Anonymkode: 72bb8...1c2

Jeg har vært helt alene som legevakt i distrikt, uten noen form for hjelp på legevakten, i 72 timer i strekk (helgevakt). Ambulansen var kanskje der hvis den ikke allerede var på tur. Politiet var en time og en fjellovergang borte. Sykehuset var over en time borte. Veilederen skulle være tilgjengelig på telefon, men ingen krav til at den måtte rykke ut (så kunne være bortreist).  Jeg slet meg ut, nettopp fordi det er ikke så lett å bli kvitt tankene på det som kan komme. Kjenner mange som slet med det samme, og kjenner også mange som synes det var helt greit. Vi er forskjellige. 

Andre LIS-kollegaer er ikke alltid tilgjengelige, særlig hvis man bare er en LIS i vaktsjiktet. Erfarne sykepleiere er veldig fint, men de kan ikke alltid erstatte en annen lege i de avgjørelsene som må tas. Og bakvakter er ikke alltid de triveligste på jord, eller veldig glad i å rykke ut. 

Nå er jeg ansatt på et veldig trivelig sted, men jeg er fremdeles alene LIS på vakt, og må ringe ut bakvakten min hjemmefra. Mine bakvakter kommer uten å mukke. Jeg kjenner mange som har bakvakter som ikke gjør det. 

Er du lege selv? Jeg spør fordi det kan være vanskelig å sette seg inn i jobben hvis man ikke har vært der selv (som med de første andre jobber). 

Poenget mitt er at hvis man allerede vet at man ikke tåler så godt stress, og har en tendens mot angst og depresjon, så er det kanskje ikke så lurt å velge et yrke som er svær stressende, og hvor angst er en naturlig del av livet. 

Anonymkode: 9c63b...fcd

[Sportiva]

Hei, og velkommen tilbake til den gamle tråden min! TS, her:)

Takk for verdifulle innspill - jeg er dessverre altfor klar over utfordringene med LIS1 og ser med skrekk at ting nok må bli enda verre før regjeringen tar grep. 

Når det er sagt, så er jeg innstilt på å flytte, og jeg er også svært glad i Nord-Norge. Det er mannen min også, så dermed øyner jeg et lite håp.

Jeg har altså startet, og selv om studiet egentlig akkurat er i gang, så kan jeg foreløpig (nesten) bare se fordeler ved å studere som voksen. Man kan mer om verden, er trygg på seg selv, og har funnet ut av de store spørsmålene i livet. Baksiden er allikevel at jeg ikke har ubegrenset med tid til lesing, men så langt har det vært fint å måtte koble helt av hver ettermiddag og stort sett i helgene. I starten følte jeg litt på at jeg gikk glipp av en del av sosiale, og det gjorde jeg nok også, men nå har jeg fått en fin gruppe med studievenner i ulike aldre og livssituasjon, så jeg har noen å spise lunsj med, og kan velge å treffe dem utenfor studiet også. 

Jeg anbefaler dog ikke nødvendigvis dette hvis du går og tenker på om du vil studere medisin. Du må være helt sikker og forberedt på å ofre mye i flere år. Med fare for å utlevere meg selv litt for mye, så var dette så viktig for meg fordi jeg "alltid" ville bli lege, men pga en oppvekst med omsorgssvikt, så klarte jeg ikke studier rette etter videregående; jeg måtte bruke noen år på å komme meg i vater igjen. Fordi jeg ikke fikk det til i runde én, så følte jeg meg udugelig i mange år. Det er først i voksen og mer reflektert alder at jeg så at det ikke var min skyld at jeg var så emosjonelt skadet som jeg var. Da jeg for bare et par år siden opplevde at broren min tok selvmord innså jeg hvor verdifullt og skjørt livet er. Jeg merket meg også at, tross en enorm sorg, så reagerte jeg på en sunn måte og har bearbeidet tapet slik det "skal". Dette høres kanskje rart ut, men for meg var dette viktig og avgjørende for tankene om å studere igjen. Jeg hadde jo ansett meg selv som emosjonelt ustabil og skadet i flere år, men der satt jeg og hadde helt normale reaksjoner på ekstreme påkjenninger. Det var godt, på et vis! Nå har jeg det heldigvis bra, og selv om jeg også kan la meg påvirke av presset på studiet, så ser jeg at det er langt opp til de mest stressede studentene. Jeg tror graden av nevrotisme er i snitt høyere på medisin enn andre steder, men det kan sikkert andre svare bedre for. 

 

[AnonymBruker]

Så bra at du tok sjansen, lykke til videre! 

Anonymkode: 51f54...a6a

[Gjest Mattie16]

13 timer siden, Sportiva skrev:

Hei, og velkommen tilbake til den gamle tråden min! TS, her:)

Takk for verdifulle innspill - jeg er dessverre altfor klar over utfordringene med LIS1 og ser med skrekk at ting nok må bli enda verre før regjeringen tar grep. 

Når det er sagt, så er jeg innstilt på å flytte, og jeg er også svært glad i Nord-Norge. Det er mannen min også, så dermed øyner jeg et lite håp.

Jeg har altså startet, og selv om studiet egentlig akkurat er i gang, så kan jeg foreløpig (nesten) bare se fordeler ved å studere som voksen. Man kan mer om verden, er trygg på seg selv, og har funnet ut av de store spørsmålene i livet. Baksiden er allikevel at jeg ikke har ubegrenset med tid til lesing, men så langt har det vært fint å måtte koble helt av hver ettermiddag og stort sett i helgene. I starten følte jeg litt på at jeg gikk glipp av en del av sosiale, og det gjorde jeg nok også, men nå har jeg fått en fin gruppe med studievenner i ulike aldre og livssituasjon, så jeg har noen å spise lunsj med, og kan velge å treffe dem utenfor studiet også. 

Jeg anbefaler dog ikke nødvendigvis dette hvis du går og tenker på om du vil studere medisin. Du må være helt sikker og forberedt på å ofre mye i flere år. Med fare for å utlevere meg selv litt for mye, så var dette så viktig for meg fordi jeg "alltid" ville bli lege, men pga en oppvekst med omsorgssvikt, så klarte jeg ikke studier rette etter videregående; jeg måtte bruke noen år på å komme meg i vater igjen. Fordi jeg ikke fikk det til i runde én, så følte jeg meg udugelig i mange år. Det er først i voksen og mer reflektert alder at jeg så at det ikke var min skyld at jeg var så emosjonelt skadet som jeg var. Da jeg for bare et par år siden opplevde at broren min tok selvmord innså jeg hvor verdifullt og skjørt livet er. Jeg merket meg også at, tross en enorm sorg, så reagerte jeg på en sunn måte og har bearbeidet tapet slik det "skal". Dette høres kanskje rart ut, men for meg var dette viktig og avgjørende for tankene om å studere igjen. Jeg hadde jo ansett meg selv som emosjonelt ustabil og skadet i flere år, men der satt jeg og hadde helt normale reaksjoner på ekstreme påkjenninger. Det var godt, på et vis! Nå har jeg det heldigvis bra, og selv om jeg også kan la meg påvirke av presset på studiet, så ser jeg at det er langt opp til de mest stressede studentene. Jeg tror graden av nevrotisme er i snitt høyere på medisin enn andre steder, men det kan sikkert andre svare bedre for. 

 

Så flott Ts, jeg blir både imponert og inspirert av å lese dette!💕👍

[AnonymBruker]

Jeg må si jeg, som utenforstående, blir skremt av å lese den uansvarlige arbeidsmengden leger må håndtere. Er det blitt sånn i legestanden også at det er økonomi det står på og at færre personer må håndtere større arbeidsmengde? Greit at leger må håndtere et visst press i jobben, men at 20 timers dager er normen er liksom greit? Der er mildt sagt ironisk at noen springer rundt som piska skinn mens andre ikke får jobb!

 

Anonymkode: 77dfd...103

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må si jeg, som utenforstående, blir skremt av å lese den uansvarlige arbeidsmengden leger må håndtere. Er det blitt sånn i legestanden også at det er økonomi det står på og at færre personer må håndtere større arbeidsmengde? Greit at leger må håndtere et visst press i jobben, men at 20 timers dager er normen er liksom greit? Der er mildt sagt ironisk at noen springer rundt som piska skinn mens andre ikke får jobb!

 

Anonymkode: 77dfd...103

Er ikke lege bare så det er sagt. Men ja, jeg har jo bekjente som er leger, og de sier de jobber veldig mye. Det er en del unntak i AML og i tariffavtaler som gjør det fullt lovlig å jobbe så mye som de gjør. Og ja det er ironisk, og det føyer seg inn i en trend der stadig flere faller utenfor arbeidslivet mens de som har jobb må jobbe stadig mer. 

Anonymkode: d2ee0...d19

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke lege bare så det er sagt. Men ja, jeg har jo bekjente som er leger, og de sier de jobber veldig mye. Det er en del unntak i AML og i tariffavtaler som gjør det fullt lovlig å jobbe så mye som de gjør. Og ja det er ironisk, og det føyer seg inn i en trend der stadig flere faller utenfor arbeidslivet mens de som har jobb må jobbe stadig mer. 

Anonymkode: d2ee0...d19

Er det for å spare penger?

Anonymkode: 0c981...87f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må si jeg, som utenforstående, blir skremt av å lese den uansvarlige arbeidsmengden leger må håndtere. Er det blitt sånn i legestanden også at det er økonomi det står på og at færre personer må håndtere større arbeidsmengde? Greit at leger må håndtere et visst press i jobben, men at 20 timers dager er normen er liksom greit? Der er mildt sagt ironisk at noen springer rundt som piska skinn mens andre ikke får jobb!

 

Anonymkode: 77dfd...103

Er det blitt sånn? Tjaaa, leger har alltid jobbet mye og lenge av gangen, og til en viss grad så må man det for å bli god. Nå er det faktisk mer regulert enn tidligere (på papiret), men samtidig så er det veldig moderne med "hard HR", og vernebestemmelsene tøyes ofte ganske langt, samtidig som at mange leger går i (korte) vikariat og ikke vil lage for mye røre. Da har man plutselig ikke jobb lenger. Og klart det dreier seg om økonomi. Hvis en lege såvidt kan løse det som må gjøres der og da, og tar resten på (ubetalt) overtid, hva er da vitsen med å ansette to? Samtidig så har kravene, mulighetene, forventningene og kompleksiteten skutt i været.

Så det er todelt. Noe går i riktig retning (vernebestemmelser, og en del steder har de faktisk innsett at det er bedre å ta vare på ansatte enn å hele tiden måtte ansette nye - den nye generasjonen leger godtar nemlig ikke nødvendigvis alt), andre ting går i feil retning (hva byråkratene mener er ok arbeidsforhold). Samtidig så er det en viss grad av at ledelsen/byråkratene/politikerne faktisk ikke forstår at god behandling krever tid! Medisinen har blitt ufattelig kompleks, og retningslinjer må hele tiden oppdateres og tilpasses den enkeltes stadig mer komplekse sykdomsbilde og pasientenes (berettigede!) krav og forventninger. Det er også et problem at det er lite forståelse for at en lege ikke er den andre lik. Fagmiljø som tar år å bygge opp tar måneder å rive ned. En kreftlege som er subspesialisert innenfor en bestemt type hjernekreft kan ikke bare erstattes med en annen kreftlege, og forventes å fungere like bra på samme dag. Produksjon har fått for stor plass, kompetanse, tid og vilje til å investere i de ansatte er heller liten mange steder.

Jeg har gått 19-timersvakter i flere år, og hvis arbeidsforholdene ligger til rette for det er det ikke så ille. Nå er det heldigvis en del regler for hvordan arbeidsforholdene skal være for at de skal være lovlige, og jeg har inntrykk av at flere og flere steder går bort fra dem, rett og slett fordi det blir uforsvarlig. Men, klart, det er jo mye billigere å ha leger gående på lange vakter enn å ansette flere. 

Anonymkode: 9c63b...fcd