Rikets røst (OJ)

[Gjest Anonymous]

Men' date=' [b']for de som driter i de delene av problemstillingen det enten er for ubehagelig å tenke på, eller ikke evner å sette seg inn i andres liv, vil det naturlig nok være meget enklere.

...

Hvis du tror pasient-lege-relasjonen er sammenfallende med din drit-og-dra-holdning, har du nok langt mindre peiling på området enn du påberoper deg.

...

Jaja, her kritiserer karen som tillater seg å drite i pårørendes og pasienters følelser, mitt menneskesyn. Men du om det.

Kjære ordrike teoretiker, nå skal du få høre en liten historie fra virkeligheten.

Tirsdag 12. oktober 2004 var den virkelige samboeren min (34) og den virkelige sønnen min (11 mnd) utsatt for en virkelig bilulykke.

Samboeren min (den virkelige) lå i respirator i to døgn, mens sønnen min lå gjentatte ganger i respirator den neste måneden på grunn av ulike (virkelige)komplikasjoner.

En av de tingene som gjorde at jeg ikke selv krasjet fullstendig mentalt sett, var nettopp den tonen som jeg fikk med leger, sykepleiere etc på intensiven lokalt, Ullevaal og andre steder. For meg - i den grad du har respekt for meg og mine - var det helt genialt å oppleve en (virkelig) overlege som kommer inn på rommet der Daniel (11 mnd) lå i respirator og si "Heisan, her var det liv!"

Som jeg har prøvd å antyde for deg tidligere; min mening er basert på erfaring. Samtidig respekterer jeg selvsagt at andre erfarer og mener annerledes.

Jeg håper du er stolt av de avsnittene jeg har sitert, og at du ikke tar inn over deg hvilken opplevelse andre får av slik eplekjekk teoretisering.

(for ordens skyld: Ironi)

[Gjest kenneth]

Først: Basert på din historie, har jeg inntrykk av at du kom deg ut av traumet på en bra måte. Ditt møte med legestanden var ubetinget positivt, og blant annet var humor en viktig ingrediens i.f.t. krisen som oppstod. Bra!

Så til saken, som har relativt få likhetstrekk med din historie.

1) Du møtte altså en lege, en fagperson med kjennskap til såvel fysiske som mentale forhold. I stedet for å trampe på din og din families verdighet, ble du og dine møtt av en profesjonell person - som høyst sannsynlig også har visse empatiske evner.

2) I temaet jeg tar opp, blir altså de berørte på det mest hånlige vis vitne til at deres livskrise blir brukt som skyts i et latterlig forsøk på å være morsom. Og disse eksemplene velger du å sette opp mot hverandre. Forstå det den som kan. Selv om du hevder det motsatte, stiller jeg meg faktisk tvilende til om du hadde verdsatt at noen i beste sendetid, på en særdeles primitiv og spydig måte, lagde humor om din kone og ditt barn. Ville du virkelig likt om jeg trøkket ut av meg det mest ekle jeg kan oppdrive av drit om din kone og ditt barn? Jeg tror strengt tatt ikke du mener dette, for da ville du neppe vært en familiefar, for å si det sånn.

1) og 2) representerer vel "natt og dag", men allikevel velger du å benytte din virkelige erfaring.

Da du på frenetisk vis understreker at du snakker om noe virkelig, er det vel å anta at du tror jeg har livserfaring på linje med et SFO-medlem. Vel, jeg har ikke tenkt å utlevere mine familiære erfaringer, men jeg kan "skilte med" inngående kjennskap til såvel selvmord, blindhet og diverse andre sykehusopphold. Men, jeg kan med sikkerhet si at, eksempelvis muttern neppe hadde satt pris på at OJ's harselerte med selvmord, etter å ha funnet sin bror dinglende i vedskjulet under en strømledning.

Nå er vel saken den, at temaet i utgangspunktet er så lettfattet, at såvel teori som erfaring/praksis nesten er overflødig. Med "gjengs oppfatning" burde man forstå at selv om du ikke har noe i mot at noen tråkker på deg når du på ditt mest sårbare, så er det mange som fraviker fra dette staute og macho eksemplet.

Hvis du virkelig tror din opplevelse gjør deg til talsmann for allmennhetens opplevelse av kriser, er det nifst. Men nå kommer du vel ganske skjevt ut i utgangspunktet, ved å sammenligne en lege og OJ.

Som jeg har prøvd å antyde for deg tidligere; min mening er basert på erfaring. Samtidig respekterer jeg selvsagt at andre erfarer og mener annerledes.

Du hevder å respektere at andre erfarer og mener annerledes, men å drite i andres følelser, det er helt ok? (Ja, det skriver du jo selv). Dine samlede verker i denne tråden vil, ved å gå det etter i sømmene, fremstå som et merkelig skue, totalt blottet for logikk. Det er så mye å ta tak i, noe som er en direkte årsak til at mine svar blir så lange.

Du

- har forståelse for at folk som i virkeligheten er berørt av "respirator-problematikk" kan føle seg støtt av OJ's humor

- mener man kan tillate seg å drite i disse menneskenes følelser.

- vil ha full forståelse for at noen tilbakelente folk i en sofa sitter og gapskratter av din familiære krise.

Forventer du virkelig å bli tatt seriøst?

[Gjest Anonymous]

:evil: :evil: :evil:

Herregud Kenneth! Kutt ut det tullet ditt og bli voksen og se til å gi Trøffelheten en unnskyldning. Nå har du driti deg loddrett ut!

Fy faaaan for en holdning!!

:evil: :evil: :evil:

[Hu i Svingen]

Hvis du virkelig tror din opplevelse gjør deg til talsmann for allmennhetens opplevelse av kriser' date=' er det nifst.[/quote']

Trøffel har vel ikke gjort seg til talsmann for allmenheten?

Vi er alle forskjellige, og at din humor skiller seg fra vår (Trøffels og min) har vi allerede oppfattet. Det betyr ikke at vi ikke har lov til å le av ting vi finner morsomt.

For egen del har jeg opplevd både selvmord og død av diverse sykdommer i nær familie, opplevelser som selsagt har vært virkelig fæle for meg, men det betyr ikke at jeg tar meg nær av det om noen spøker med disse tingene. Jeg fårstår jo at det ikke ment for å såre meg eller andre som har opplevd det.

Men nå tror jeg ærlig talt ikke jeg gidder å prøve mer her, emnet er vel allerede utdebattert...

[Gjest kenneth]

:evil: :evil: :evil:

Herregud Kenneth! Kutt ut det tullet ditt og bli voksen og se til å gi Trøffelheten en unnskyldning. Nå har du driti deg loddrett ut!

Fy faaaan for en holdning!!

:evil: :evil: :evil:

Overdreven bruk av smileys vitner om at det er andre som vel har mest å hente på alderen.

[Gjest Anonymous]

Først: Basert på din historie, har jeg inntrykk av at du kom deg ut av traumet på en bra måte. Ditt møte med legestanden var ubetinget positivt, og blant annet var humor en viktig ingrediens i.f.t. krisen som oppstod. Bra!

Så til saken, som har relativt få likhetstrekk med din historie.

1) Du møtte altså en lege, en fagperson med kjennskap til såvel fysiske som mentale forhold. I stedet for å trampe på din og din families verdighet, ble du og dine møtt av en profesjonell person - som høyst sannsynlig også har visse empatiske evner.

2) I temaet jeg tar opp, blir altså de berørte på det mest hånlige vis vitne til at deres livskrise blir brukt som skyts i et latterlig forsøk på å være morsom. Og disse eksemplene velger du å sette opp mot hverandre. Forstå det den som kan. Selv om du hevder det motsatte, stiller jeg meg faktisk tvilende til om du hadde verdsatt at noen i beste sendetid, på en særdeles primitiv og spydig måte, lagde humor om din kone og ditt barn. Ville du virkelig likt om jeg trøkket ut av meg det mest ekle jeg kan oppdrive av drit om din kone og ditt barn? Jeg tror strengt tatt ikke du mener dette, for da ville du neppe vært en familiefar, for å si det sånn.

1) og 2) representerer vel "natt og dag", men allikevel velger du å benytte din virkelige erfaring.

Da du på frenetisk vis understreker at du snakker om noe virkelig, er det vel å anta at du tror jeg har livserfaring på linje med et SFO-medlem. Vel, jeg har ikke tenkt å utlevere mine familiære erfaringer, men jeg kan "skilte med" inngående kjennskap til såvel selvmord, blindhet og diverse andre sykehusopphold. Men, jeg kan med sikkerhet si at, eksempelvis muttern neppe hadde satt pris på at OJ's harselerte med selvmord, etter å ha funnet sin bror dinglende i vedskjulet under en strømledning.

Nå er vel saken den, at temaet i utgangspunktet er så lettfattet, at såvel teori som erfaring/praksis nesten er overflødig. Med "gjengs oppfatning" burde man forstå at selv om du ikke har noe i mot at noen tråkker på deg når du på ditt mest sårbare, så er det mange som fraviker fra dette staute og macho eksemplet.

Hvis du virkelig tror din opplevelse gjør deg til talsmann for allmennhetens opplevelse av kriser, er det nifst. Men nå kommer du vel ganske skjevt ut i utgangspunktet, ved å sammenligne en lege og OJ.

Du hevder å respektere at andre erfarer og mener annerledes, men å drite i andres følelser, det er helt ok? (Ja, det skriver du jo selv). Dine samlede verker i denne tråden vil, ved å gå det etter i sømmene, fremstå som et merkelig skue, totalt blottet for logikk. Det er så mye å ta tak i, noe som er en direkte årsak til at mine svar blir så lange.

Du

- har forståelse for at folk som i virkeligheten er berørt av "respirator-problematikk" kan føle seg støtt av OJ's humor

- mener man kan tillate seg å drite i disse menneskenes følelser.

- vil ha full forståelse for at noen tilbakelente folk i en sofa sitter og gapskratter av din familiære krise.

Forventer du virkelig å bli tatt seriøst?

Overdreven bruk av ord vitner om at det er andre som har en del å hente på innholdet.

Når du ikke klarer å forholde deg til en virkelig historie på en bedre måte enn det du her presterer, har det ingen hensikt å gå videre.

Du ble bedt om å bevise, og du har bevist. Reaksjonene, som du også tar avstand fra, viser hva du har bevist.

God bedring.

[Gjest kenneth]

Det kan være jeg tok litt hardt i, men nå forsøker han altså å fokusere på de som faktisk takler OJ-humor ved sykesengen, samtidig som det er innlysende at det er mange som ikke gjør det samme. Det er de jeg fokuserer på. Eksempelvis vil ikke 50 prosents aksept fra de liberale humorister legitimere at de resterende 50 prosentene får en ekstra smell i trynet.

Hvis det er slik at man ikke en gang klarer å sette en grense for humor ved folks lidelser, synes jeg man har gått for langt. Som Trøffel selv skriver, driter han i andres følelser når det kommer til dette temaet. Hvis vi anno 2005 ikke ser de uheldige konsekvensene av slike holdninger, er jeg oppriktig bekymret for framtiden.

Det er vel også stor forskjell på å oppleve humoren der og da, fremfor at vi her i ettertid kan snakke om det, når vi har fått det på avstand. Det er ganske innlysende at mange vil være ekstra utsatt i en slik situasjon. Når de da i tillegg får ekstra "drit", er det ikke så vanskelig å forstå at det kan være en belastning. Er du også i den samme hardbarkede kategori, som tilsier at du ikke ville følt ubehag hvis OJ harselerte med selvmord samtidig som du opplevde din krise?

[Gjest Anonymous]

Kenneth, hvorfor "truer" du meg på PM?

Hva er vitsen?

[Gjest kenneth]

Overdreven bruk av ord vitner om at det er andre som har en del å hente på innholdet.

Du har helt klart et motiv for å hevde hva du hevder. Noen vil nok hevde at affekt er en relevant faktor.

Når du ikke klarer å forholde deg til en virkelig historie på en bedre måte enn det du her presterer' date=' har det ingen hensikt å gå videre.[/quote']

Her, eksempelvis, kunne du føye på litt mer prosa. Da ville setningen få litt mer substans. Jeg 1) tok din erfaring til etterretning og 2) utviste forståelse for din reaksjon, såvel som 3) legens profesjonalitet. Samtidig viste jeg til at 4) ikke alle er like macho og beintøffe som deg.

Hvis denne responsen virkelig er så ille, så tror jeg du er en smule forblindet av følelsene jeg tydeligvis har frembragt.

I tillegg forsøkte jeg å ymte frempå at du ikke er den eneste som har opplevd kjipe ting her i livet. Med mindre vi går for en barnslig rangering av traumer, ville dette kunne innebære at vi muligens er likeverdige på erfaringsområdet. Men nei, tydeligvis ikke. (Er din erfaring kulere enn min?)

Som sagt, hvis du prøver med noen flere ord, så kanskje det vil være lettere å forstå.

[Gjest kenneth]

Kenneth, hvorfor "truer" du meg på PM?

Hva er vitsen?

PM? Som i "Personlig melding"? Og jeg har truet deg der? Litt pussig at jeg ikke kan erindre å ha sendt deg en melding da...

Det vil jo være en kardinalfeil av særdeles patetisk karakter, å avslutte med å si at jeg har truet deg med en personlig melding, når dette ikke er tilfelle. Snakk om å spille fallit.

(For ordens skyld - det finnes logger for slikt).

Det er vel bra humor dette da antar jeg...