Rikets røst (OJ)

[Gjest kenneth]

Etter å ha debattert OJ tidligere denne uken, var det med en viss negativ forventning jeg bivånet gårsdagens program. Men til min store forundring og glede, var det svært få sleivspark av den kjipe typen. Det var rett og slett bare litt tamt og kjedelig.

Vel, bortsett fra den avsluttende respirator-spøken da, som var passe lavmål. Men, det var vel sikkert bare humoren og ironien jeg ikke forsto, ikke sant "Hu i svingen" & co? (Jeg snakket senest med kjæresten min i forigårs. Hun kunne berette om at nevøen ligger på dødsleiet, og det eneste som holder han i live er - ja, tenk - en respirator. Nå er hun beklageligvis engelsk, og kan dessverre ikke glede seg over denne type vakker humor som ble fremført).

Grunnet kanalsvitsjing i (den satans) reklamepausen, gikk jeg dessverre glipp av Odd Nelvik-innslaget. Det var synd, for han fortjener litt trakassering. (Makan til ynkelig vesen skal man lete lenge etter).

[Gjest lilletroll]

Det var rett og slett bare litt tamt og kjedelig.

Enig.....men heller det enn lavmåls utdriting....men jeg kommer nok neppe til å se det igjen....(Eneste grunnen til at jeg så det i går var at det var fotballkamp på TVN)

[nyibyen]

det er en tråd om akkurat dette litt lengre ned på siden!

[Gjest kenneth]

det er en tråd om akkurat dette litt lengre ned på siden!  

Ah, beklager. Jeg glemte å sjekke først.

[Hu i Svingen]

Vel, bortsett fra den avsluttende respirator-spøken da, som var passe lavmål. Men, det var vel sikkert bare humoren og ironien jeg ikke forsto, ikke sant "Hu i svingen" & co?  

....

Grunnet kanalsvitsjing i (den satans) reklamepausen, gikk jeg dessverre glipp av Odd Nelvik-innslaget. Det var synd, for han fortjener litt trakassering. (Makan til ynkelig vesen skal man lete lenge etter).

Så folk du ikke liker kan altså hetses? Interessant!

Og ja, jeg lo av respiratorspøken - slemme meg...

[Gjest kenneth]

Så folk du ikke liker kan altså hetses? Interessant!

Og ja, jeg lo av respiratorspøken - slemme meg...

Du trodde kanskje du hadde funnet en fundamental logisk brist i mitt resonnement nå. Vel, la meg forklare:

Det er faktisk ganske stor forskjell på å rakke ned på hjelpesløse folk - eksempelvis de i respirator - og å lage en paparazzi-wannabe-reportasje om en person hvor hans levebrød omhandler å stikke teleskoplinser inn i folks privatliv. At dette i det hele tatt kvalifiserer til å måtte forklares, er intet mindre en oppsiktsvekkende.

Etter å ha nærmest dokumentert din og andres kynisme, vil jeg tro det er en nokså menneskelig reaksjon å forsøke å sverte mine motiver. Dog en smule krampeaktig, men la gå...

[Hu i Svingen]

Ja, så er jeg kynisk da vet du! Det plager meg ikke det minste...

Hvem er Odd Nelvik? Her og Nå-redaktør eller noe i den duren?

Prøver forresten ikke å kverulere med deg, men synes det er litt merkelig at du reagerer så til de grader på hva jeg kan få meg til å le av. Til informasjon er jeg faktisk en snill jente med evne til empati... Jeg har bare sær humor.

[Gjest kenneth]

(...)Hvem er Odd Nelvik? Her og Nå-redaktør eller noe i den duren?(...)

Odd Nelvik er vel sjefsredaktør i Se&Hør. Når de fra tid til annen går over streken, er han å se på tv-skjermen, der han med en konfirmants modenhet og veltalenhet forsøker å stotre seg bort fra det faktum at de nok en gang har tråkket i salaten.

Mens han forsøker å lire av seg en forsvarstale han ikke behersker, vrir enhver oppegående person seg i stolen, frustrert over det faktum at en voksen mann er i stand til å fremstå så ung. Det er like trist hver gang.

Her er en artikkel hvor han figurerer:

http://www.nrk.no/underholdning/alltid_mor...ro/3324991.html

[Gjest Anonymous]

Beklager, Kenneth, men holdningene du uttrykker gir meg Bondebråthen-assosiasjoner.

Det er helt OK at du ikke liker OJ og tar avstand fra alle hans gjerninger og alt hans vesen. Det kan også tenkes at du faktisk forstår ironien og sarkasmen som anvendes i programmene hans, men at du bare ikke liker den.

Men derfra til forsøksvis å belære andre om hva som er god og gangbar humor - i tillegg til å antyde at det å like f.eks. OJ gjør deg til et dårligere menneske...

...det blir faktisk litt ufrivillig morsomt.

Hvis man sliter såpass med forståelse og respekt for andre(s) syn på ett område, er det mye som tyder på at man også har litt å hente på andre områder.

Du har med andre ord litt å bevise. Lykke til!

:-)

[Gjest kenneth]

Beklager, Kenneth, men holdningene du uttrykker gir meg Bondebråthen-assosiasjoner.

Det er helt OK at du ikke liker OJ og tar avstand fra alle hans gjerninger og alt hans vesen. Det kan også tenkes at du faktisk forstår ironien og sarkasmen som anvendes i programmene hans, men at du bare ikke liker den.

Men derfra til forsøksvis å belære andre om hva som er god og gangbar humor - i tillegg til å antyde at det å like f.eks. OJ gjør deg til et dårligere menneske...

...det blir faktisk litt ufrivillig morsomt.

Hvis man sliter såpass med forståelse og respekt for andre(s) syn på ett område, er det mye som tyder på at man også har litt å hente på andre områder.

Du har med andre ord litt å bevise. Lykke til!

:-)

Som sagt ganske mange ganger nå, så liker jeg mye av OJ's humor. Jeg antar det faktum at jeg liker humor OG samtidig setter grenser (ved hva man kan kalle "mobbing av uskyldige"), virker forvirrende. Er det virkelig mulig å tenke to ting på en gang??? Ja, tenk det.

Hva du og andre ler av, er meg totalt likegyldig, så lenge du ikke tråkker på folk som ligger nede. Hvis min "snille" holdning kvalifiserer til et Bondebråten-stempel, skal jeg jaggu meg bære det med stolthet.

Du/dere snakker hele tiden om humoren som et uangripelig fenomen, som noe som ikke kan være ufint. Pussig, vil jeg si.

Vi har en Vær varsom-plakat for journalister, men så lenge men faller inn under kategorien humorist, er det altså ingen restriksjon what so ever. (Sånn sett har du ihvertfall juridisk fast grunn under føttene, men nå handler livet tross alt om mer enn bare juss).

Svar meg på dette:

1. Har du forståelse for at folk som i virkeligheten er berørt av "respirator-problematikk" kan føle seg støtt av dette?

2. Du mener altså at man kan tillate seg å drite i disse menneskenes følelser, da denne typen humor er så viktig? (Det ultraviktige målet helliger middelet?)

3. Hvis eksempelvis mora di ligger for døden og trenger kunstig åndedrett ala respirator, så ville du altså hatt full forståelse for at det hver uke sitter tilbakelente folk i sofaen og gapskratter av din familiære krise?

Jeg imøteser svar med den største nysgjerrighet. Det er jo noen gøyale "ja"/"nei"-varianter som strengt tatt ikke burde forekomme her...

Og den forsiktige antydningen om at jeg "sliter såpass med forståelse og respekt for andre(s) syn på ett område", skaper en ansamling av rynker i pannen, da forståelse og respekt muligens var noe av hovedpoenget mitt. Men, hvis dere rangerer humor som den viktigste verdien i livet, på bekostning av verdier de fleste med et normalt utviklet følelelsesliv ville plassert i front, så er det jo fullt forståelig at mine synspunkter fortoner seg som det rareste viss-vass.

Mitt inntrykk så langt er at du/dere enten

1) ikke har forståelse for problemstillingen i sp.mål 1, eller

2) rett og slett driter i at folk føler seg støtt

Hvis 1) er tilfelle, blir det - for å bruke ditt uttrykk - ufrivillig morsomt (såvel som tragisk).

Hvis 2) tror jeg vi kan snakke om hva en gjennomsnittlig borger legger i "gode og dårlige mennesker".

Stikkord: grensesetting, menneskeverd, empati, forståelse for folks livskriser.

[Gjest Anonymous]

Som sagt ganske mange ganger nå, så liker jeg mye av OJ's humor. Jeg antar det faktum at jeg liker humor OG samtidig setter grenser (ved hva man kan kalle "mobbing av uskyldige"), virker forvirrende. Er det virkelig mulig å tenke to ting på en gang??? Ja, tenk det.

Hva du og andre ler av, er meg totalt likegyldig, så lenge du ikke tråkker på folk som ligger nede. Hvis min "snille" holdning kvalifiserer til et Bondebråten-stempel, skal jeg jaggu meg bære det med stolthet.

Du/dere snakker hele tiden om humoren som et uangripelig fenomen, som noe som ikke kan være ufint. Pussig, vil jeg si.

Vi har en Vær varsom-plakat for journalister, men så lenge men faller inn under kategorien humorist, er det altså ingen restriksjon what so ever. (Sånn sett har du ihvertfall juridisk fast grunn under føttene, men nå handler livet tross alt om mer enn bare juss).

Svar meg på dette:

1. Har du forståelse for at folk som i virkeligheten er berørt av "respirator-problematikk" kan føle seg støtt av dette?

2. Du mener altså at man kan tillate seg å drite i disse menneskenes følelser, da denne typen humor er så viktig? (Det ultraviktige målet helliger middelet?)

3. Hvis eksempelvis mora di ligger for døden og trenger kunstig åndedrett ala respirator, så ville du altså hatt full forståelse for at det hver uke sitter tilbakelente folk i sofaen og gapskratter av din familiære krise?

Jeg imøteser svar med den største nysgjerrighet. Det er jo noen gøyale "ja"/"nei"-varianter som strengt tatt ikke burde forekomme her...

Og den forsiktige antydningen om at jeg "sliter såpass med forståelse og respekt for andre(s) syn på ett område", skaper en ansamling av rynker i pannen, da forståelse og respekt muligens var noe av hovedpoenget mitt. Men, hvis dere rangerer humor som den viktigste verdien i livet, på bekostning av verdier de fleste med et normalt utviklet følelelsesliv ville plassert i front, så er det jo fullt forståelig at mine synspunkter fortoner seg som det rareste viss-vass.

Mitt inntrykk så langt er at du/dere enten

1) ikke har forståelse for problemstillingen i sp.mål 1, eller

2) rett og slett driter i at folk føler seg støtt

Hvis 1) er tilfelle, blir det - for å bruke ditt uttrykk - ufrivillig morsomt (såvel som tragisk).

Hvis 2) tror jeg vi kan snakke om hva en gjennomsnittlig borger legger i "gode og dårlige mennesker".

Stikkord: grensesetting, menneskeverd, empati, forståelse for folks livskriser.

For å ta spørsmålene dine først:

1) Ja

2) Ja, bortsett fra at spørsmålet er idiotisk og tendensiøst formulert. Ja til de faktiske forhold, nei til de forsøksvise insinuasjonene dine.

3) Ja, selvsagt

Resten av innlegget tror jeg vi skal forbigå i stillhet, mine meninger om hvordan du

1) Forlanger respekt for din holdning og deretter

2) Ikke viser fnugg av respekt for andres holdning

bekrefter mine verste forutanelser, og hva vi med et normalt utviklet følelsesliv mener om dette vil nok fort bli redigert bort av en våken moderator.

Du fikk en mulighet til å bevise, du grep den begjærlig, og det gikk rett til et varmt sted på 7 bokstaver (dit vi begge en gang havner)

Trist, men rikt illustrert i ditt siste innlegg. "Takk" for dét!

[Gjest Anonymous]

Trøffelhelten:

[Gjest kenneth]

For å ta spørsmålene dine først:

1) Ja

2) Ja, bortsett fra at spørsmålet er idiotisk og tendensiøst formulert. Ja til de faktiske forhold, nei til de forsøksvise insinuasjonene dine.

3) Ja, selvsagt

1. goody

2. tja, hva skal man si?

3. med mindre du har opplevd dette selv, tillater jeg meg å tro at du muligens hadde følt noe annet hvis du befant deg i situasjonen.

Jfr. nr. 2, lurer jeg da også på hva som blir så feil med å benytte "målet helliger midlet"-uttrykket.

Resten av innlegget tror jeg vi skal forbigå i stillhet, mine meninger om hvordan du

1) Forlanger respekt for din holdning og deretter

2) Ikke viser fnugg av respekt for andres holdning

bekrefter mine verste forutanelser, og hva vi med et normalt utviklet følelsesliv mener om dette vil nok fort bli redigert bort av en våken moderator.

Dette er tydeligvis et vanskelig tema. Nok en gang registrerer jeg at enkle behov for å nyte trakasserende humor blir forsøkt forsvart med elementer som nettopp denne humoren kaster på dynga. Mens jeg drar fram menneskeverdet til nevnte grupper, blir altså du fornærmet av mine antydninger om at det kanskje er en smule kynisk å ha sans for å tråkke folk enda lengre ned i møkka.

Nå fremgikk det ikke av ditt innlegg hvorvidt du hadde sans for det nevnte respirator-stuntet, men de som støtter din indignerte respons, bør vite at de kanskje gjør seg skyldig i en aldri så liten selvmotsigelse neste gang de ler seg skakke av OJ's overtramp.

Beklageligvis er det ikke slik at de svakeste i samfunnet som blir utsatt for overtramp, til hyllest fra store folkemengder, kan rope på en moderator. Men, det virkemiddelet synes altså berettighet for å forsvare tilsynelatende ressurssterke personer mot noe de selv anser som fornærmende kritikk. (Var det jeg som benyttet uttrykket "ufrivillig komisk"? Nei, det var visst ikke det...)

Hva med å imøtegå hva jeg skriver på en måte som kanskje kan bidra til belyse problematikken? Å avfeie folks standpunkter som det reneste viss-vass, uten å benytte andre virkemidler enn å si at det er tullball og at jeg er en dust, virker litt tafatt. Basert på hva du har skrevet ellers på dette forumet, er jeg faktisk sterk i troen på at du klarer bedre.

(Tro det eller ei, den siste setningen er faktisk å anse som ros, og er kjemisk fri for såvel ironi som sarkasme).

[Gjest Anonymous]

1. goody

2. tja, hva skal man si?

3. med mindre du har opplevd dette selv, tillater jeg meg å tro at du muligens hadde følt noe annet hvis du befant deg i situasjonen.

Hva du tillater deg å tro er ditt valg. I have been thee, done that etc - og jeg uttaler meg på bakgrunn av erfaring.

Av samme grunn faller resten av det kortfattede innlegget ditt på egen urimelighet. Alle som har ører og som i tillegg har jobbet på steder der man opplever vanskelige situasjoner, vet at ingen har råere humor på akkurat dét området enn yrkesgruppen og pasientene selv.

Dette gjelder helsevesen, barnevern, politi, fengselsvesen, PU-tjeneste... - you name them.

Humor og galgenhumor er også en måte å vise respekt på, og det er trist å lese at enkelte ønsker å desimere andres menneskesyn.

Men du om dét.

[Hu i Svingen]

Trøffel - det er akkurat det samme jeg har prøvd å si hele tiden!

[Gjest Anonymous]

Trøffel - det er akkurat det samme jeg har prøvd å si hele tiden!

I know; jeg tenkte at vi kanskje kunne sette opp en turnus ift. hvem som svarer når - eventuelt hvem som tar for seg hvert av de kortfattede avsnittene.

[Gjest Bringebær]

Hadde faktisk litt høye forventninger til programmet. Det er jo tross alt Otto Jespersen, men etter å ha sett første program var jeg stort sett bare skuffet. Dårlige vitser og ufine kommentarer. Synes han går litt for langt til tider.

Har tidligere syntes at han har vært meget morsom, men når hele programmet går ut på å rakke ned på folk, da kan det være det samme! Håpe han har så dårlige seertall at programmet blir tatt av lufta!

[Hu i Svingen]

I know; jeg tenkte at vi kanskje kunne sette opp en turnus ift. hvem som svarer når - eventuelt hvem som tar for seg hvert av de kortfattede avsnittene.

Ja, det kan fort bli for mye for bare en person!

[Gjest Anonymous]

På den annen side har jeg inntrykk av at logikken er i ferd med å sige sakte inn, vi får vente og se.

[Gjest kenneth]

Hva du tillater deg å tro er ditt valg. I have been thee, done that etc - og jeg uttaler meg på bakgrunn av erfaring.

Av samme grunn faller resten av det kortfattede innlegget ditt på egen urimelighet.

Selvsagt. Urimelig fordi du påberoper deg kunnskap om ethvert individs sorgprosess? Jeg tror man skal være bittelitt ydmyk i.f.t. hva man tror man vet om ulike folks mentale reaksjoner. (Og hvis man er usikker, bør kanskje tvilen komme ofrene til gode?). Hvis temaet hadde vært like enkelt som du fremstiller det, er det litt pussig at man må ta et legestudium for å bli psykiater. Burde vel holdt med et brevkurs fra NKI hvis verden var så enkel og sort-hvitt som du fremstiller den.

Jeg beklager også at jeg ikke er i stand til å formulere en begrunnelse for et såpass omfattende tema som mental helse, i et par setninger, uten å miste essensen. Men, for de som driter i de delene av problemstillingen det enten er for ubehagelig å tenke på, eller ikke evner å sette seg inn i andres liv, vil det naturlig nok være meget enklere.

Alle som har ører og som i tillegg har jobbet på steder der man opplever vanskelige situasjoner, vet at ingen har råere humor på akkurat dét området enn yrkesgruppen og pasientene selv.

Dette gjelder helsevesen, barnevern, politi, fengselsvesen, PU-tjeneste... - you name them.

Jeg tror man skal skille mellom hvem som sier hva, til hvem her. Det er kanskje noen få som hadde satt pris på at en lege hadde kommet brautende inn med følgende kommentar. "Hallo folkens. Åssen står det til med det lille krypet som ligger og later seg i respiratoren og synes synd på seg selv? Makan til slappfisk da gett!"). Tror vel kanskje de er en minoritet...

Hva brannmann X sier til brannmann Y på bakrommet, hva lege A og B kødder med pasient C's helse om, tror jeg ikke er temaet her. Hvis du tror pasient-lege-relasjonen er sammenfallende med din drit-og-dra-holdning, har du nok langt mindre peiling på området enn du påberoper deg. Og hvis OJ i vårt tilfelle er legen, tror jeg han skal forsikre seg om at respiratorpasienten m/familie går god for humoren først. Eller hva?

Humor og galgenhumor er også en måte å vise respekt på, og det er trist å lese at enkelte ønsker å desimere andres menneskesyn.

Men du om dét.

Jaja, her kritiserer karen som tillater seg å drite i pårørendes og pasienters følelser, mitt menneskesyn. Men du om det.

Vise respekt med galgenhumor? Det stemmer sikkert, i visse tilfeller. Men, så er det faktisk ikke alle som har et ben igjen i vikingtiden og tror at alle liker det på den måten. Hva angår "drit i alt jeg ikke evner å fatte"-holdninger, tar jeg gjerne en økt med desimering.