Suicidalitet

[AnonymBruker]

Jeg har slitt mye med selvmordstanker de siste årene. Har vært innlagt i perioder, men nå er jeg hjemme og fungerer ok i hverdagen. Lurer på hvordan andre holder ut å ha det sånn? Noen tips til å få det bedre? 

Anonymkode: f5b61...87f

[AnonymBruker]

Dette bør du snakke med kvalifisert helsepersonell om. Denne tråden kommer nok til å bli stengt

Anonymkode: 4a283...50c

[Gjest Axl]

Snakk med noen om det. Psykolog eller noe. Ikke så mye annet å gjøre. 

[AnonymBruker]

Snakker med psykolog flere ganger i uka. Men det er noe med å høre fra andre som har hatt det på samme måte. Det å takle følelsen av meningsløshet og håpløshet, selv om livet objektivt sett er rikt med både ektefelle, barn, venner og jobb. Så kommer den intense vonde følelsen. Bare så det er sagt, jeg kommer ikke til å ta livet mitt. Men det er vanskelig å holde ut hele tiden.

ts

Anonymkode: f5b61...87f

[Gjest making.a.mess]

Egentlig kan du trygt legge vekk tanken på selvmord. Det er en løsning som er for skremmende, og for drastisk til at det ville blitt gjennomført.  Men du trenger noe annet. Endring. Noe spennende ogdrastisk. Tror ikke en tur på kino holder. Og livet for mange er veldig ensformig. Det gjøres de samme tingene dag ut og dag inn, det slites og streves i en stadig tøffere verden med høye forventninger. Alt for å oppnå et sted å bo, noen flotte ting og penger til alderdommen. Kanskje burde man rett og slett vært litt ansvarsløs og kjøpt en enveisflybilett  og blitt borte til man fant meningen med livet? Hvorfor er det mer ensvarsløst å ta livet sitt enn å feks være hjelpearbeider i jungelen? 

[Gjest making.a.mess]

1 minutt siden, Mrs.Purdey skrev:

Egentlig kan du trygt legge vekk tanken på selvmord. Det er en løsning som er for skremmende, og for drastisk til at det ville blitt gjennomført.  Men du trenger noe annet. Endring. Noe spennende ogdrastisk. Tror ikke en tur på kino holder. Og livet for mange er veldig ensformig. Det gjøres de samme tingene dag ut og dag inn, det slites og streves i en stadig tøffere verden med høye forventninger. Alt for å oppnå et sted å bo, noen flotte ting og penger til alderdommen. Kanskje burde man rett og slett vært litt ansvarsløs og kjøpt en enveisflybilett  og blitt borte til man fant meningen med livet? Hvorfor er det mer ensvarsløst å ta livet sitt enn å feks være hjelpearbeider i jungelen? 

Siste setning omvent

[Gjest making.a.mess]

Du kan godt sende meg pm å snakke om du vil

[AnonymBruker]

Jeg tenker på familien min, det er kun de som holder meg igjen. Tanker på hvor heldig jeg er som har dem og setter pris på små ting med barna mine hver dag.

Noe annet betyr ikke noe for meg, eller ikke nok til å være her da. 

Jeg går også til psykolog, det hjelper sånn midt på treet. Jeg har hatt slike tanker siden jeg var ungdom. 

Anonymkode: 00a5e...468

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker på familien min, det er kun de som holder meg igjen. Tanker på hvor heldig jeg er som har dem og setter pris på små ting med barna mine hver dag.

Noe annet betyr ikke noe for meg, eller ikke nok til å være her da. 

Jeg går også til psykolog, det hjelper sånn midt på treet. Jeg har hatt slike tanker siden jeg var ungdom. 

Anonymkode: 00a5e...468

Er akkurat sånn for meg og. Barna er eneste grunnen til at jeg lar være. Det hadde vært så dårlig gjort overfor dem. Men perioder hvor jeg er innlagt feks, og er borte fra dem, mister jeg den beskyttende faktoren litt. 

Ts

Anonymkode: f5b61...87f

[Kragebein]

Kjære trådstarter,

Jeg må dessverre stenge tråden din fordi vi ikke tillater at man skriver om selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige i den situasjonen du er i nå (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). 

Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Kragebein, mod