Dere med angst

[AnonymBruker]

Hva hindrer angsten deg i å gjøre? Og hva gjør du for å bli bedre?

Anonymkode: 3067f...196

[AnonymBruker]

Jeg sliter i perioder med dødsangst. Angsten hindrer meg i liten grad å gjøre noe i hverdagen, men den påvirker selvsagt humøret. Jeg har gått i terapi for å bearbeide hva jeg har opplevd (vært livstruende syk over tid). 

Anonymkode: d7a6f...b5e

[AnonymBruker]

Det er lettere å liste opp hva den ikke hindrer meg i å gjøre. Jeg blir ubrukelig. Rett og slett.

Anonymkode: 7ef45...351

[Anjatapinjata]

Jeg har grunnløs angst, dog vært bedre en god stund nå. Hadde separasjonsangst som liten, da ble jeg helt ubrukelig, måtte være med mamma eller pappa hele tiden. Så hadde jeg en periode dødsangst da en i klassen min døde. Nå har jeg grunnløs angst, den kommer når den vil og når det pågår så er den der daglig, men derav at jeg ikke forstår hvorfor så prøver jeg bare å gjøre noe som setter tankene ut av spill, går tur, trener, gjør noe fornuftig hjemme osv så forsvinner den relativt fort. så den stopper meg ikke i å gjøre noe som helst

[Kangarawr]

Angsten har hemmet livet mitt i 15 år på en eller annen måte. Den har blitt værre jo eldre jeg blir.

Det inneholder å være ensom, venneløs, problemer med jobbing og i det hele tatt å fungere..

Jeg har dødsangst, sosial angst ,redd for å snakke i telefon og attpåtil mild hypokonder 

Noen av dere som har hatt problemer med at ordene liksom setter seg fast i halsen når dere skal snakke med ukjente mennesker?

[FjellFrua]

Jeg har sosial angst og generel angst. 

Pr i dag stopper ikke angsten meg i noe, den er der, noe til de grader noen dager, men jeg gjennomfører det som må gjøres og følger opp barn og slår i bordet i møter, holder foredrag etc. 

Men det koster. Jeg har mye mindre overskudd enn andre, da jeg bruker opp skrekkelig mye krefter på å stå i det.

[FjellFrua]

Jo - hvis jeg kan unngå å ta en telefon, og sende SMS eller Mail isteden, så gjør jeg det. Det er noe jeg er ganske konsekvent på 😂.  Telefoner er ikke til for å snakke i. 

[AndreaE]

Den har forandret personligheten min helt. Jeg har alltid vært den med veldig mange gode venner, den morsomme, sprudlende tullete gladjenta. Alltid glad i å ta en fest eller være spontan. Nå tørr jeg ofte ikke svare telefonen når venner ringer, jeg drar aldri ut lenger, jeg pynter meg og ender opp med å bli hjemme. Jeg har alltid vært god til å diskutere og ekstremt velformulert, men nå tørr jeg såvidt å delta. Jeg sliter med selvbildet mitt på grunn av dette, og føler jeg har mistet meg selv. Jeg jobber hver dag for å komme meg ut av dette men lurer på om jeg kommer til å ha det slik for alltid. Mine angst symptomer kom etter et svært usunt og skadelig forhold. Jeg ender opp med å gråte ofte uten å vite hvorfor og får følelsen av at jeg ikke får puste ordentlig ut. Er ekstremt deprimerende å ha blitt sånn her. Jeg har en fantastisk kjæreste og familie og har akkurat flyttet til stor leilighet og er fornøyd generelt med det meste, men angsten slipper faen ikke tak. Jeg kan få angst av de merkeligste ting, for eksempel en situasjon der jeg føler meg truet uten grunn, eller føler at jeg blir fulgt med på. At livet er et eneste stort Truman show. Hvis noen har råd til hvordan man skal bli kvitt den for alltid så rop ut. 

Endret 23. mars 2018 av AndreaE

[AnonymBruker]

Angsten min forhindrer meg i å gå turer/jogge i skogen, slappe av på en flytemadrass i sjøen, svømme der jeg ikke kan stå, bo alene, se tv-serier og filmer jeg egentlig vil se (men som er for skumle). I mitt tilfelle husker jeg noe så uskyldig som frustrerte fruer ga meg søvnproblemer. Så det skal ikke så mye til. Sikkert flere ting den hindrer meg i å gjøre også, men det er ikke alt jeg tenker over lenger

Anonymkode: 25a22...529

[pepsimaxtakk]

Jeg har panikkangst+generell angst. Angsten har hindret meg i å gå på skole (gikk glipp av nesten hele tiende klasse), være med venner.. Rett og slett fungere normalt.
Jeg fikk en fantastisk god terapeut, som var der for meg hele tiden. Hun har "hentet" meg ut av panikkanfall, lært meg teknikker for å roe meg selv ned, fulgt meg til skolen, og oppmuntret meg til å stå i kampen, og prøve på nytt når ting ikke går. 
Nå går jeg vg1, med toppkarakterer i alle fag (takket være henne, og det at jeg har klart å jobbe på egenhånd) I tillegg er jeg jevnlig ute med venner. Angsten tar mye mindre plass i livet mitt.

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva hindrer angsten deg i å gjøre? Og hva gjør du for å bli bedre?

Anonymkode: 3067f...196

Jeg har ikke panikkangst, men har en jevn følelse av uro. Ved stress, arbeidspress eller situasjoner som trigger blir den dypere og mer plagsom. Jeg forsøker å balansere utfordring og pause for å ikke bikke over til insomnia eller fatique. Utfordringene mine er kommunikasjon med andre, men jeg utsetter meg for det. Det som skjer er at jeg blir gående å gruble på om jeg dummet meg ut, om de ikke liker meg osv når jeg tar plass. Jeg har begynt å gjøre det likevel i håp om å lære meg å leve med det og innse at jeg blir akseptert som jeg er. Men noen ganger trenger jeg beskyttelse. Da lukker jeg meg inne og hviler og går turer i skogen.

Anonymkode: 10e0b...98a

[Gjest Daryl Dixon]

I det store og det hele er det ikke noe spesifikt som den setter hinder for. Jeg har panikkangst og det kan gå lenge mellom hvert anfall, og er hyppigst i depressive perioder. Når den først slår til er den totalt hemmende og kan det hindre alt fra sosial omgang, legge meg å sove, til å ta telefonen når den ringer. 

Endret 23. mars 2018 av Daryl Dixon
Endring