Selvdestruktive tanker

[AnonymBruker]

Hva gjør du for å avlede deg selv fra selvdestruktive tanker?

Anonymkode: 10447...82b

[AnonymBruker]

Jeg har brukt mye tid på å avlede meg fra selvdestruktive tanker i løpet av lange perioder med alvorlig psykisk lidelse. Nå prøver jeg en annen type terapi der det å avlede og undertrykke slike følelser er dette det man IKKE skal gjøre. Da gir man dem automatisk mer kraft. Jeg er mer sånn "åja, nå vil jeg x og y, det er vondt og jeg føler jeg ikke holder det ut, men jeg må faktisk ikke gjennomføre x og y selv om jeg føler det veldig sterkt". Jeg øver meg på å ha følelsen uten å unnvike, undertrykke eller avlede. Jeg kan samtidig akseptere følelsene, la de være der og deretter samtidig fortsette med de aktivitetene jeg holder på med. Ikke aktivt for å få følelsen til å gå bort, men fordi det heller ikke er konstruktivt å alltid gå inn i følelsene. Når tankene om selvdestruktivitet kommer igjen så aksepterer jeg det og fortsetter med det jeg holder på med. Det man etter hvert erfarer er at de tankene og følelsene som man før har brukt så mye energi på å holde unna og avlede seg fra, når man bare lar dem være så forsvinner dem av seg selv. 

Kanskje dette kan hjelpe deg? 

Anonymkode: efc1e...2b7

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har brukt mye tid på å avlede meg fra selvdestruktive tanker i løpet av lange perioder med alvorlig psykisk lidelse. Nå prøver jeg en annen type terapi der det å avlede og undertrykke slike følelser er dette det man IKKE skal gjøre. Da gir man dem automatisk mer kraft. Jeg er mer sånn "åja, nå vil jeg x og y, det er vondt og jeg føler jeg ikke holder det ut, men jeg må faktisk ikke gjennomføre x og y selv om jeg føler det veldig sterkt". Jeg øver meg på å ha følelsen uten å unnvike, undertrykke eller avlede. Jeg kan samtidig akseptere følelsene, la de være der og deretter samtidig fortsette med de aktivitetene jeg holder på med. Ikke aktivt for å få følelsen til å gå bort, men fordi det heller ikke er konstruktivt å alltid gå inn i følelsene. Når tankene om selvdestruktivitet kommer igjen så aksepterer jeg det og fortsetter med det jeg holder på med. Det man etter hvert erfarer er at de tankene og følelsene som man før har brukt så mye energi på å holde unna og avlede seg fra, når man bare lar dem være så forsvinner dem av seg selv. 

Kanskje dette kan hjelpe deg? 

Anonymkode: efc1e...2b7

Takk for at du deler, om jeg klarer å gjøre det du skisserer tror jeg det kan hjelpe mye. 

Anonymkode: 10447...82b

[AnonymBruker]

Man kan finne en forklaring på hvorfor de er der. Men ikke fjerne de.... selv om jeg har hørt det aldrinså mange ganger. "Noen ganger må man bare legge følelser til side" og masse slik lignende. "Du må rett og slett bare bestemme deg for å ignorere de". Dette blir sagt sv uvitende personer som virkelig tror de vet, og som vil fremstå som slike sterke personer som klarer å styre sine følelser. Mega teit.

Anonymkode: 416ff...456

[AnonymBruker]

Dette prøver jeg å lære meg nå. Går til psykolog som har guidet meg gjennom akkurat det du skriver. Men det er vanskelig. Det er så lett å gå tilbake til samme mønster som man alltid har gjort. Øve og øve.

Anonymkode: 4382e...02b

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du deler, om jeg klarer å gjøre det du skisserer tror jeg det kan hjelpe mye. 

Anonymkode: 10447...82b

Jeg har ikke klart det over natten altså. Det er forskjell på å kognitivt og intellektuelt vite hva som er lurt å gjøre, noe annet å gjennomføre det. Det krever en del arbeid. Jeg jobber mye med dette nå. Det er vanskelig, for jeg vil stadig flykte. Bare komme meg unna. Unnvike de vonde følelsene. Men jeg minner meg på at følelser og tanker ikke er farlig. Og så øver jeg meg på å være i det. 

Anonymkode: efc1e...2b7