Personlighetsforstyrrelse 2.

[tussi680]

Hvordan skal man som nærmeste pårørende oppføre seg/ vise omsorg osv. når vedkommende er skikkelig nede? Altså de bor i samme hus som foreldrene.

Når de blir sinte for den minste ting? Hva er da best å få gjort?

Er så nysgjerrig på dette fordi jeg kjenner ei som prøver å være sterk som forelder men ho begynner å bli bra sliten. Må påpeke at vedkommende ikke har det, men ønsker ho kunne hjulpet sin datter på sitt beste.

[ESFP]

Hvordan gjelder dette personlighetsforstyrrelse? Når barn/ungdom er sint så kan det være lurt å tenke på barnet som en egen person og ikke en del av seg selv som forelder. Det kan være lurt å se og anerkjenne følelsen barnet har, men ikke la barnet projisere følelsen over på deg som voksen og ikke overta barnets følelser. Man må lære barn at vanskelige følelser er en del av livet, det er ikke farlig og at det går over. Så kan det være godt for forelderen å ha noen venner/en partner å snakke med om sine egne vanskelige følelser i en slik situasjon. Det er den voksne som bestemmer og tar avgjørelser, barn kan bli sinte og frustrert over avgjørelsen, men dette er følelser som ikke er farlig. Det finnes helt sikkert foreldrekurs i de fleste norske kommuner og dersom barnet ikke klarer å identifisere noen positive følelser, kan det være lurt å snakke med fastlege om henvisning videre for å kartlegge angst/depresjonsproblematikk.