Barn som tilpasser seg foreldrene

[AnonymBruker]

Fireåringer som ikke vil være til byrde men konstant er på alerten komme foreldrene i forkjøpet  når noe trengs å gjøres. En utålmodig far med kort lunte og nervesyk mor som går på valium.  Lav terskel for å gi juling og da mener jeg skikkelig juling. far rundslår barnet uten at mor reagerer,hun er likegyldig.

Situasjoner kan nevnes som at de er på kjøretur,barnet får en følelsesmessig reaksjon,far kjører opp til et fremmed hus truer med å dra fra barnet,og at " her skal du bo og så får du aldri se oss mer hvis ikke du slutter å klage"

Barnet trues til å smile på fotografier" mens far sitter og klyper barnet hvis det våger å mukke"

Følelser er for pyser,du vil vel ikke være slik en pyse???" " Pass deg ellers kan du komme på et slikt hjem!"

I stadig større grad  dette uten å bli ordentlig sett av foreldrene. Hvor skadelig er dette?

Hva kan bli konsekvensen for barnet i det lange løp?

Anonymkode: 4f70b...214

[AnonymBruker]

Hvis du kjenner dette barnet må du varsle barnevernet! 

Resultat av slik mishandling kan være fysisk og psykisk skade, mulig traumeadferd og videreføring av vold i nære relasjoner som voksen. 

Barnet vil være engstelig og ha vanskelig med å stole på voksne. Det du beskriver er ødeleggende for et barnesinn. Koble inn barnevernet med en gang!

Anonymkode: 9e8a8...70d

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fireåringer som ikke vil være til byrde men konstant er på alerten komme foreldrene i forkjøpet  når noe trengs å gjøres. En utålmodig far med kort lunte og nervesyk mor som går på valium.  Lav terskel for å gi juling og da mener jeg skikkelig juling. far rundslår barnet uten at mor reagerer,hun er likegyldig.

Situasjoner kan nevnes som at de er på kjøretur,barnet får en følelsesmessig reaksjon,far kjører opp til et fremmed hus truer med å dra fra barnet,og at " her skal du bo og så får du aldri se oss mer hvis ikke du slutter å klage"

Barnet trues til å smile på fotografier" mens far sitter og klyper barnet hvis det våger å mukke"

Følelser er for pyser,du vil vel ikke være slik en pyse???" " Pass deg ellers kan du komme på et slikt hjem!"

I stadig større grad  dette uten å bli ordentlig sett av foreldrene. Hvor skadelig er dette?

Hva kan bli konsekvensen for barnet i det lange løp?

Anonymkode: 4f70b...214

Barnet har det vondt og får det vondt. Disse foreldrene kan ikke ha omsorgen og barnet må få hjelp snarest. Den som kjenner til situasjonen må sørge for det. 

Anonymkode: 8971c...2ef

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fireåringer som ikke vil være til byrde men konstant er på alerten komme foreldrene i forkjøpet  når noe trengs å gjøres. En utålmodig far med kort lunte og nervesyk mor som går på valium.  Lav terskel for å gi juling og da mener jeg skikkelig juling. far rundslår barnet uten at mor reagerer,hun er likegyldig.

Situasjoner kan nevnes som at de er på kjøretur,barnet får en følelsesmessig reaksjon,far kjører opp til et fremmed hus truer med å dra fra barnet,og at " her skal du bo og så får du aldri se oss mer hvis ikke du slutter å klage"

Barnet trues til å smile på fotografier" mens far sitter og klyper barnet hvis det våger å mukke"

Følelser er for pyser,du vil vel ikke være slik en pyse???" " Pass deg ellers kan du komme på et slikt hjem!"

I stadig større grad  dette uten å bli ordentlig sett av foreldrene. Hvor skadelig er dette?

Hva kan bli konsekvensen for barnet i det lange løp?

Anonymkode: 4f70b...214

Barnet vil og har sikkert allerede blitt skadet psykisk og fysisk. Hvis du kjenner dette barnet må du sende en anonym bekymringsmelding til Barnevernet. 

Anonymkode: 754c6...962

[AnonymBruker]

Er det deg selv du beskriver? Ingen her kan gi deg fasit, men det er klart det er svært skadelig.

Anonymkode: cbc48...7e2

[BeverTramp]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fireåringer som ikke vil være til byrde men konstant er på alerten komme foreldrene i forkjøpet  når noe trengs å gjøres. En utålmodig far med kort lunte og nervesyk mor som går på valium.  Lav terskel for å gi juling og da mener jeg skikkelig juling. far rundslår barnet uten at mor reagerer,hun er likegyldig.

Situasjoner kan nevnes som at de er på kjøretur,barnet får en følelsesmessig reaksjon,far kjører opp til et fremmed hus truer med å dra fra barnet,og at " her skal du bo og så får du aldri se oss mer hvis ikke du slutter å klage"

Barnet trues til å smile på fotografier" mens far sitter og klyper barnet hvis det våger å mukke"

Følelser er for pyser,du vil vel ikke være slik en pyse???" " Pass deg ellers kan du komme på et slikt hjem!"

I stadig større grad  dette uten å bli ordentlig sett av foreldrene. Hvor skadelig er dette?

Hva kan bli konsekvensen for barnet i det lange løp?

Anonymkode: 4f70b...214

Deres dette er et reelt barn du kjenner til, så svikter du barnet på det groveste ved å ikke melde slike forhold videre.

Dersom det er din egen barndom beskriver, så håper jeg at du finner mot og styrke til å be noen om hjelp. Slike opplevelser kan sette svært dype spor, og påvirke barnet i voksen alder.

[AnonymBruker]

dette er fysisk og psykisk mishandling. barnevernet nå.

Anonymkode: bada7...db9

[AnonymBruker]

Ja dette barnet var meg og jeg har slitt og sliter enormt med å takle livet.

Bak en perfekt fasade skjedde dett og jeg ble det lydige tilpasnngsdyktige barnet. Tilpasset dem.  Men hvem er jeg ? Nei det vites ikke. tomheten inni meg er enorm på tross av flere år i terapi

Det som er at mine foreldre ,kun min mor som lever idag, later til å være stolt av hvor gode foreldre de har vært ,noe hu ofte gir uttrykk for og at jeg må være takknemlig hedre min far og min mor.

Jeg glemte å skrive i åpningsinnlegget at jeg fikk masse fine gaver til jul og bursdag og at de var snille med meg sålenge jeg oppførte meg slik de ville. Et år fikk jeg dunjakke husker jeg, men et annet år da jeg var eldre ikke, og jeg glemmer aldri hvordan jeg frøs den vinteren. jeg torde ikke spørre om å få så da frøs jeg heller ,jeg tror det var fordi barnetrygden forsvant da jeg var 16 og jeg gikk en mil hver vei til skole i vasstrukne støvletter og tynneste vinterjakke. Min mor satte riktignok støvlettene opp på varmehylle da jeg kom hjem så da bør jeg kanskje ikke klage. Kanskje dere synes jeg er veldig utakknemlig nå og vil ikke henge meg opp i bagateller.

Det er bare så mye jeg kommer på og jeg følte meg forvirret i hele oppveksten og skammer meg over at jeg føler det slik. For det burde jeg vel ikke, for de var jo også snille da og jeg sliter med å konkludere. en dag synes jeg synd på dem og en annen dag er jeg rasende på dem og holder meg unna dem. Slik er mitt liv berg og dalbane  Og de ,min mor nå da baksnakker meg og sier til venninnene mine at jeg er syk. hos jeg er mye med dem blir jeg veldig dårlig på et umerkelig vis. Jeg blir gradvis veldig oppofrende overfor henne min mor uten at jeg skjønner hvordan det kan skje.

Mine enorme spiseproblemer og problemer med å inngå forhold,jeg lot menn utnytte meg og ville ikke være alene pga min angst og da fikk de komme til meg som å dekke over smerten inni meg.

 

Ts

Beklager dette ble litt rotete skrevet men ville vel egentlig bare ha en bekreftelse på at jeg ble dårlig behandlet for det er som de hjernevasker meg til at jeg har jo hatt det så bra hos dem også har de jo gitt meg visse privilegier også men allikevel ikke om dere skjønner. Jeg skammer meg over å være utakknemlig og att såpass burde jeg tåle fikk jeg alltid høre.

Hadde også vært fint å høre pedagogers utalelse og likesinnedes erfaringer.

Og det at min mor er et menneske som høster stor anseelse hos sine bekjente. Hun har få nære venninner men i jobbmiljø og hos bekjente har hun en høy stjerne. Og det at jeg som i alle de år gikk og sa at ting var bra, jeg måtte bli ganske gammel før jeg skjønte og torde si ifra søke terapi og dermed endre mitt tankesett. Da var det som om noe løsnet inni meg. 

Det sliter å være så ambivalent siden flere unødige konfrontasjoner sliter meg ned. Jeg er pga mine barn og andre nødt til å i en viss grad hvertfall opprettholde kontakten med henne. Så holder jeg meg unna henne Så får jeg gnagende tanker og dårlig samvittighet og gruer for neste møte og stiller oppofrende opp straks jeg ser hennes skikkelse. Og pang så er det som jeg skanner kroppsspråket hennes for å lodde den sinnsstemning.

Huff nå ble jeg dyp ja, men meget vanskelig. Og inni meg er jeg mange personer for å overleve. :/

Anonymkode: 4f70b...214

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fireåringer som ikke vil være til byrde men konstant er på alerten komme foreldrene i forkjøpet  når noe trengs å gjøres. En utålmodig far med kort lunte og nervesyk mor som går på valium.  Lav terskel for å gi juling og da mener jeg skikkelig juling. far rundslår barnet uten at mor reagerer,hun er likegyldig.

Situasjoner kan nevnes som at de er på kjøretur,barnet får en følelsesmessig reaksjon,far kjører opp til et fremmed hus truer med å dra fra barnet,og at " her skal du bo og så får du aldri se oss mer hvis ikke du slutter å klage"

Barnet trues til å smile på fotografier" mens far sitter og klyper barnet hvis det våger å mukke"

Følelser er for pyser,du vil vel ikke være slik en pyse???" " Pass deg ellers kan du komme på et slikt hjem!"

I stadig større grad  dette uten å bli ordentlig sett av foreldrene. Hvor skadelig er dette?

Hva kan bli konsekvensen for barnet i det lange løp?

Anonymkode: 4f70b...214

Stakkars barn, de blir fullstendig ødelagt - du plikter å varsle Barnevernet øyeblikkelig! 

Anonymkode: e1ade...e6c