AnonymBruker Skrevet 16. mars 2018 #1 Skrevet 16. mars 2018 Jeg var en relativt flink elev på vgs og har tatt høyere utdanning med greie karakterer. Kunne gjort det bedre, men pga.alvorlige familieproblemer gikk snittet rett ned det siste året. Fikk da svak c i snitt. Strøk nesten på flere eksamener det året. Jeg gikk til psykolog for å mestre hverdagen. Det året ødela mye. Etter det, hadde jeg ikke selvtillit og fikk avslag på flere jobber. Har en mastergrad i økononi. Har også sterke språkkunnskaper siden jeg har litt erfaring fra utlandet hvor jeg jobbet for en organisasjon i 2 år under ekstreme forhold og måtte kurses før jeg reiste. Har også vært i førstegangstjenesten. Har aldri tatt minste motstands vei. Jeg er glad i å lese forskningsartikler og nerder mye foran pc'n mens mange andre leser sladder, tror på mirakelkremer og sender snaps halve dagen. De er lite kritiske til det de leser og bruker masse energi på drama. Flere er også trangsynte og tenker i liten grad utenfor boksen. Høres blærete ut av meg, men det er sånn jeg føler det. Det er frustrerende, for jeg vil så mye mer. Jeg er kreativ, så liker å få en oppgave som kan løses av meg alene. Jeg kjeder meg på jobb og blir satt til å gjøre litt hjernedøde ting, og dersom vi jobber i team, brukes det for mye tid på meningsløse detaljer når vi egentlig har fått en kort frist og det ender da med overtid. Tar meg selv i å nesten sovne i møter. Det brukes så mye tid på å diskutere tullete ting. Min kollega misforstår alle oppgaver og nekter å gjøre ting annerledes. Han diskuterer absolutt alt og kverrulerer på absolutt alt. Føler meg litt som en sekretær, folk er frekke og klager over jobbene sine hele tiden. Det er lite å gjøre, og det minner om en syklubb med slarv og sladder.Jeg er så redd for å ikke komme meg videre. Kan ikke bytte jobb nå heller, for er ikke bra å bytte ofte Hva kan jeg gjøre? Jeg må ha større utfordringer og ansvar. Anonymkode: ca6ff...822
AnonymBruker Skrevet 16. mars 2018 #2 Skrevet 16. mars 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg var en relativt flink elev på vgs og har tatt høyere utdanning med greie karakterer. Kunne gjort det bedre, men pga.alvorlige familieproblemer gikk snittet rett ned det siste året. Fikk da svak c i snitt. Strøk nesten på flere eksamener det året. Jeg gikk til psykolog for å mestre hverdagen. Det året ødela mye. Etter det, hadde jeg ikke selvtillit og fikk avslag på flere jobber. Har en mastergrad i økononi. Har også sterke språkkunnskaper siden jeg har litt erfaring fra utlandet hvor jeg jobbet for en organisasjon i 2 år under ekstreme forhold og måtte kurses før jeg reiste. Har også vært i førstegangstjenesten. Har aldri tatt minste motstands vei. Jeg er glad i å lese forskningsartikler og nerder mye foran pc'n mens mange andre leser sladder, tror på mirakelkremer og sender snaps halve dagen. De er lite kritiske til det de leser og bruker masse energi på drama. Flere er også trangsynte og tenker i liten grad utenfor boksen. Høres blærete ut av meg, men det er sånn jeg føler det. Det er frustrerende, for jeg vil så mye mer. Jeg er kreativ, så liker å få en oppgave som kan løses av meg alene. Jeg kjeder meg på jobb og blir satt til å gjøre litt hjernedøde ting, og dersom vi jobber i team, brukes det for mye tid på meningsløse detaljer når vi egentlig har fått en kort frist og det ender da med overtid. Tar meg selv i å nesten sovne i møter. Det brukes så mye tid på å diskutere tullete ting. Min kollega misforstår alle oppgaver og nekter å gjøre ting annerledes. Han diskuterer absolutt alt og kverrulerer på absolutt alt. Føler meg litt som en sekretær, folk er frekke og klager over jobbene sine hele tiden. Det er lite å gjøre, og det minner om en syklubb med slarv og sladder.Jeg er så redd for å ikke komme meg videre. Kan ikke bytte jobb nå heller, for er ikke bra å bytte ofte Hva kan jeg gjøre? Jeg må ha større utfordringer og ansvar. Anonymkode: ca6ff...822 Vet at jeg kan ta det med lederen min, men det hjalp ikke sist. Vi har for få oppgaver og han sitter på de beste oppgavene selv.ts Anonymkode: ca6ff...822
Gjest Skogrose Skrevet 17. mars 2018 #4 Skrevet 17. mars 2018 Klart du kan bytte jobb når du mistrives. Det kan se uheldig ut på cv'en å jobbhoppe ofte, men man bytter jo naturligvis jobb når man mistrives og ikke får noe utbytte av arbeidsoppgaver/miljø.
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2018 #5 Skrevet 17. mars 2018 Bytt jobb. Du har jo ikke hatt så mange andre jobber? Anonymkode: 06e65...9ed 1
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2018 #6 Skrevet 17. mars 2018 Jeg har ikke hatt så mange andre jobber, bare en før denne, og det var registrering av bestillinger. Det som gjør det litt vanskelig er at jeg i dag jobber med logistikk-relaterte oppgaver. Jeg har ikke samme grunnkunnskapene som de som har tatt relevante fag der hvor jeg jobber. Terminologien er noen ganger ukjent, men det spiller ikke så stor rolle fordi jeg uansett er " sekretær". Jeg gjør minimalt med analyse og sørger bare for helt banale ting som kommer lett ut fra systemet. Jeg ser ikke at det er så store muligheter for å klatre siden jeg mangler den spesifikke kompetansen.Mye kunne jeg nok lært av å jobbe med de eldste, men det snakkes også om at digitaliseringen medfører at flere kan få fyken. Jeg fikk avslag på jobber som var av de mest relevante og spennende, og med press om å få en inntekt etter ett år som jobbsøker, takket jeg ja til noe som var på kanten av mitt fag. Har 3 års erfaring fra logistikk nå. Enten må jeg hoppe helt av og starte med noe annet eller fortsette innen logistikk et annet sted hvor det er lettere å klatre evt.videreutdanne meg ( men er over 30, så frister minimalt) Kan jo prøve å søke på jobbene jeg før ville ha, men fikk avslag på. Dessverre har jeg fått litt feil kompetanse nå og glemt mye av fagene. Husker knapt hvordan er regresjonanalyse settes opp. En sammenligning: Jeg er sikkert litt som jusstudenten som havnet på bakrommet til forsikringsrådgiveren i et stort konsern med div." Vilkårskorrektur"fordi karakterene ikke strakk til. Mulig jusstudenten ikke har noe å gjøre som høyesterettsdommer pga.middels karakterer i noen fag, men å putte kontrakter i perm på et bakrom matcher heller ikke kompetansen. Så hva gjør man når man er stuck på bakrommet og snart kan mer forsikring enn juss? Litt den problemstillingen jeg har som økonom på feil hylle. A. Ta deler av studiet på nytt nå, 4 år etter uteksaninering for å heve snittet ( også ganske feil ressursbruk og kanskje ikke mulig å få til)Det vil også se rart ut på en CV B.Bytter arbeidsted og håper på å klatre, men holder meg til logistikk. C.Tar en ny kort utdannelse? D. Bytter jobb og finner meg noe helt annet som feks. Koordinator i en veldedig organisasjon? I flere tilfeller betyr der å gi blanke i årene fra logistikk som kanskje kunne ha gitt meg realkompetanse til å en dag bli team leader på en avdeling. Men så er det heller ikke logistikk jeg drømte om å drive med.Vil også starte på et lavere lønnstrinn igjen dersom jeg hopper over på noe annet. TS Anonymkode: ca6ff...822
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2018 #7 Skrevet 17. mars 2018 Har du master? Hvor gammel er du? Hvis du fikk velge helt på nytt, hva ville du valgt? Anonymkode: 57ea3...8aa
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2018 #8 Skrevet 17. mars 2018 25 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har du master? Hvor gammel er du? Hvis du fikk velge helt på nytt, hva ville du valgt? Anonymkode: 57ea3...8aa Har master. Er 31. Ville valgt psykologi eller vært eier av noe, feks en kaffebar sånn at jeg kunne ha gjort mye forskjellig i hverdagen. TS Anonymkode: ca6ff...822
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2018 #9 Skrevet 17. mars 2018 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har master. Er 31. Ville valgt psykologi eller vært eier av noe, feks en kaffebar sånn at jeg kunne ha gjort mye forskjellig i hverdagen. TS Anonymkode: ca6ff...822 Ok, så du er siviløkonom. Psykologi blir kanskje litt tøft. Selv om du fortsatt er ung, så antar jeg du har brukt opp mye av støtten fra lånekassen. Eie noe er jo gjenomførbart med en god ide og stå på vilje da? Har du vurdert det mer seriøst enn å bare drømme? Ellers har jeg ikke god kunnskap om økonomi og logistikk til å vite noe om hvilke karrieremuligheter som ligger der, men du er bare 31, så det er ikke noe problem å skifte helt retning hvis det er mulig. Er du medlem av Econa og har tilgang til karriereveiledning? Jeg har følt på litt av det samme selv. Utålmodigheten med å komme videre samtidig som jeg vet at jeg må bli på samme sted en stund for å få muligheten til å klatre. Anonymkode: 57ea3...8aa
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2018 #10 Skrevet 17. mars 2018 ut fra erfaring og historie som du deler, så ender du med din historie og mening til å oppfattes uten erfaring og er veldig selvopptatt, og tror du kan alt, men verst av alt er at du blottlegger deg ved å komme til kvinneguiden, og tror kvinneguidens lesere skal redde deg. Det kan virke som du er svært ensom og mangler viktige mennesker rundt deg, og for å si det sånn, det siste stedet man kommer til med sånn brokk erfaring er å komme til kvinneguiden. Beklager dette blir stryk fra meg. Anonymkode: a5ad2...fb6 3
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2018 #11 Skrevet 17. mars 2018 45 minutter siden, AnonymBruker skrev: ut fra erfaring og historie som du deler, så ender du med din historie og mening til å oppfattes uten erfaring og er veldig selvopptatt, og tror du kan alt, men verst av alt er at du blottlegger deg ved å komme til kvinneguiden, og tror kvinneguidens lesere skal redde deg. Det kan virke som du er svært ensom og mangler viktige mennesker rundt deg, og for å si det sånn, det siste stedet man kommer til med sånn brokk erfaring er å komme til kvinneguiden. Beklager dette blir stryk fra meg. Anonymkode: a5ad2...fb6 Hæ? Selvsagt mangler jeg erfaring. Jeg er da ikke så gammel at jeg har ryggsekken full. Jeg sitter i en jobb som suger livsgnisten ut av meg. Mange har ikke studert av de som gjør samme oppgavene og hater selv jobbene sine. Det er mye drama blant damene jeg jobber med, og det kan være fordi jobben krever for lite. De over har mer spesifikk kompetanse, men absolutt ikke lenger eller mer krevende utdannelse enn meg.Jeg vil jo ha råd for bedre hverdagen. Skulle gjort andre valg tidligere, men må se hva jeg kan gjøre fom. i dag. Who are you to judge? Og hvorfor bryr jeg meg om sure svar fra bitre folk..TS Anonymkode: ca6ff...822
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2018 #12 Skrevet 17. mars 2018 TS, vil du avansere har du to valg: 1. Du kan bytte jobb. 2. Du kan gjøre en så god jobb som mulig der du er, og skaffe deg gode referanser, kanskje til og med en bedre stilling. Sånn som du skriver det første innlegget, kan det virke som om du er problemet, selv om du klager voldsomt over kolleger og arbeidsplass. Men det finnes bedrifter som er så ille at det er bedre å ta seg en kassajobb i dagligvarehandelen, heller enn å bli værende. Anonymkode: ecad6...3be
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2018 #13 Skrevet 17. mars 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Ok, så du er siviløkonom. Psykologi blir kanskje litt tøft. Selv om du fortsatt er ung, så antar jeg du har brukt opp mye av støtten fra lånekassen. Eie noe er jo gjenomførbart med en god ide og stå på vilje da? Har du vurdert det mer seriøst enn å bare drømme? Ellers har jeg ikke god kunnskap om økonomi og logistikk til å vite noe om hvilke karrieremuligheter som ligger der, men du er bare 31, så det er ikke noe problem å skifte helt retning hvis det er mulig. Er du medlem av Econa og har tilgang til karriereveiledning? Jeg har følt på litt av det samme selv. Utålmodigheten med å komme videre samtidig som jeg vet at jeg må bli på samme sted en stund for å få muligheten til å klatre. Anonymkode: 57ea3...8aa Ja, da er vi i litt samme situasjon. Kanskje jeg må bli litt lenger. Er nok det som har vært konklusjonen min. Jeg har en trang til å lære noe nytt og til å ha ansvar. Har hatt stort ansvar da jeg var de 2 årene ute. Jeg ledet en prosess i en måned fra a til å, fordi lederen min måtte hjem og det gikk veldig bra. Har rykket veldig ned og finner det mer krevende å lage middag til 4 personer enn å gjøre jobben min. Det er virkelig frustrerende. Det er ganske høy turnover på jobb, så er ikke bare meg.ts Anonymkode: ca6ff...822
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2018 #14 Skrevet 17. mars 2018 Når du synes jobben ikke byr på utfordringer, kan du oppsøke utfordringene i fritiden. Det er mange muligheter i diverse interesseorganisasjoner; det er ofte mangel på folk som vil ta på seg jobben med å sitte i styret etc. Du kan sikkert finne noe som passer for deg og dine interesser. Organisasjonsarbeid tar seg også bra ut på CVen. Anonymkode: ecad6...3be
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2018 #15 Skrevet 17. mars 2018 Få deg en ny jobb og ta ansvar selv, slutt å skylde på alle andre for alt. Har en sterk mistanke om at du er problemet her, ikke kollegaen din. Anonymkode: c3f8e...a19
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2018 #16 Skrevet 17. mars 2018 Virker som om du trenger en jobb der du trenger å styre litt mer på dine premisser? I så fall: Start noe selv, det er vel noe av det mest givende man kan gjøre, dersom man er klar for ansvaret fra A til Å det innebærer Anonymkode: 633ac...232
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2018 #17 Skrevet 17. mars 2018 Vel ts, du fremstiller seg selv om ekstremt selvgod, selvsentrert og med liten grad av evne til selvkritikk. Du ser ingen feil med deg selv bortsett fra dårlige karakterer, alt er andres feil. Hvis det er inntrykket du gir i hverdagen er det derfor du ikke får mer ansvar, og er det inntrykket du gir på jobbintervju/i søknader så forstår jeg godt at du ikke kommer lenger. Søk ny jobb, men finn frem ydmykheten. Vil du ha noe mer relevant men mangler erfaring, kan det være lurt å søke i utkantstrøk der kampen om jobbene ikke er like stor. Anonymkode: 139ea...8a9 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå