Student og irriterer meg over uengasjerte foreldre

[AnonymBruker]

Jeg er hjemme på besøk nå, men blir gal av at de er så uinteresserte og uengasjerte. De har selv høyere utdannelse men det er ALDRI noen stimulerende diskusjoner. Det eneste de er interessert i er å spørre og grave om karakterer eller at moren min snakker om folk på jobben. Det er aldri snakk om samfunnsaktuelle saker, politikk, kultur osv. De er helt hjernedøde. Ikke noe engasjement. De har ikke engang hørt om aktuelle nyhetssaker så når man spør om hva de synes om noe så har de ikke fått det med seg.

Hva skal jeg gjøre med det? Jeg skjønner at jeg ikke kan forandre dem men det er så nedbrytende med folk som bare surmuler og er uengasjerte. De snakker aldri med hverandre om annet enn tull heller. Stort sett er det bare stille og alle overser hverandre. Vi har aldri hatt et godt forhold. Enten kjeft og pirking i bagateller eller stillhet. De er besatt av småpirk som å rydde bort enhver tallerken og sokk, og lager heller dårlig stemning enn å bare overse det. Tenker de ikke fremover, hvor dårlig familieforholdet er og at de som gamle ikke har noen klippe som kommer til å være nær dem og ta seg av dem? Hvordan orker voksne folk å leve et helt liv, samliv og familieliv med noe sånt, kjefting, stillhet og manglende interesse?

Anonymkode: 19279...854

[Gjest hind]

Å være teite og irriterende er en kjent taktikk fra foreldre som har fått en overdose av både foreldrerollen og avkommet og ønsker at de skal forlate redet for godt men ikke får seg til å si det rett ut. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, hind skrev:

Å være teite og irriterende er en kjent taktikk fra foreldre som har fått en overdose av både foreldrerollen og avkommet og ønsker at de skal forlate redet for godt men ikke får seg til å si det rett ut. 

De har alltid vært sånn. Og oppfører seg sånn mot hverandre også. Dessuten er det lett å si at det BARE er å ikke bo der i ferier eller når jeg har ærend i byen, når studielånet er lavt og det er flere hundre søkere per stilling for en ekstrajobb. Jeg har forlatt dem for godt, derfor er det enda mer overraskende at de er jævlige de få gangene vi faktisk møtes. 

Anonymkode: 19279...854

[Gjest hind]

Just now, AnonymBruker said:

De har alltid vært sånn. Og oppfører seg sånn mot hverandre også. Dessuten er det lett å si at det BARE er å ikke bo der i ferier eller når jeg har ærend i byen, når studielånet er lavt og det er flere hundre søkere per stilling for en ekstrajobb. Jeg har forlatt dem for godt, derfor er det enda mer overraskende at de er jævlige de få gangene vi faktisk møtes. 

Anonymkode: 19279...854

I så fall skjønner jeg ikke at du gidder å irritere deg. De har funnet sin vei, og du har heldigvis åpnet opp mer for hva livet har å tilby. Så voksne mennesker forandrer seg ikke med mindre de selv har et sterkt ønske om det og er villige til å jobbe aktivt for å få det til. Det er kanskje best å bare ta dem som de er.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, hind skrev:

I så fall skjønner jeg ikke at du gidder å irritere deg. De har funnet sin vei, og du har heldigvis åpnet opp mer for hva livet har å tilby. Så voksne mennesker forandrer seg ikke med mindre de selv har et sterkt ønske om det og er villige til å jobbe aktivt for å få det til. Det er kanskje best å bare ta dem som de er.

Men det er da skremmende at folk ikke har noen glede av å treffe sitt eget barn noen få ganger i året? Og i stedet bruker energi på å bevisst overse og anklage? Jeg hadde fått et sammenbrudd om jeg skulle flyttet tilbake for godt, det er i alle fall sikkert. Hva mener du jeg burde gjøre i den tiden jeg har igjen av studiene hvor jeg trenger et sted å bo i f.eks ferier og enkelte netter hvor jeg må innom byen? Hotell blir fort 1000 kr natten. 

Anonymkode: 19279...854

[Gjest hind]

41 minutter siden, AnonymBruker said:

Men det er da skremmende at folk ikke har noen glede av å treffe sitt eget barn noen få ganger i året? Og i stedet bruker energi på å bevisst overse og anklage? Jeg hadde fått et sammenbrudd om jeg skulle flyttet tilbake for godt, det er i alle fall sikkert. Hva mener du jeg burde gjøre i den tiden jeg har igjen av studiene hvor jeg trenger et sted å bo i f.eks ferier og enkelte netter hvor jeg må innom byen? Hotell blir fort 1000 kr natten. 

Anonymkode: 19279...854

Ja, enig. Du har min medfølelse. De høres ikke ut som særlig gode foreldre. Jeg mener bare at jeg tviler på at du får gjort så mye med det. Det er kanskje fare for at de bare blir sinte på deg og ting blir verre hvis du pirker borti hvordan de oppfører seg? 

Mine foreldre var heller ikke av typen som fikk barna sine til å føle seg velkomne hjemme i feriene. Det ble til at vi gikk stille i dørene og tilpasset oss dem for å gjøre de ukene utholdelige. De gjorde merkelig nok helomvending da vi hadde etablert oss og sto helt på egne ben. Da var det plutselig ikke måte på mas om at vi måtte komme på besøk. Kanskje dine også er sånn? Da kan de være at dine eventuelle barn i alle fall kan få litt glede av dem. Håper det ordner seg for deg!

 

[AnonymBruker]

De fleste som flytter hjemmefra for å studere blir lett irritert på foreldrene sine når de er hjemme på ferie. Det er helt vanlig. Som student får du mye stimuli, og det er mye fokus på deg selv og det du driver med. Det er helt vanlig å bli irritert på foreldre fordi de ikke følger den samme tankegangen. Å kjefte på foreldrene dine og kalle dem hjernedøde hjelper neppe. De har vel en travel hverdag og ønsker å snakke om litt mer overfladiske ting

Anonymkode: b79eb...c8d

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

De fleste som flytter hjemmefra for å studere blir lett irritert på foreldrene sine når de er hjemme på ferie. Det er helt vanlig. Som student får du mye stimuli, og det er mye fokus på deg selv og det du driver med. Det er helt vanlig å bli irritert på foreldre fordi de ikke følger den samme tankegangen. Å kjefte på foreldrene dine og kalle dem hjernedøde hjelper neppe. De har vel en travel hverdag og ønsker å snakke om litt mer overfladiske ting

Anonymkode: b79eb...c8d

Enig. Selvopptatte studenter er ikke de mest takknemlig gjestene å ha i hus, for å være ærlig. Dessuten er det nå sånn at et samliv etter mange år ikke lengre består av stormfulle diskusjoner om teoriene man har lært (men ikke erfart..), man har et hverdagsliv og hverdagsprat og en kjennskap til hverandre som man ikke stadig trenger å få bekreftet. Da jeg og mannen var unge studenter brukte vi mer tid på disse diskusjonene, nå gidder vi ikke lengre. V i vet hvor vi står, hva den andre tenker, vi får nok stimuli på jobben og synes egentlig at hverdagssamtalene er fine nok. Følger vi med på nyhetene? Ja, med et halvt øye, men mange år på baken gir et visst innblikk i hva som er faktisk nyheter og hva som bare er gammelt nytt i ny drakt... 

Anonymkode: 833f5...1fc

[AnonymBruker]

Folk er ikke smarte og samfunnsengasjert bare fordi de har høy utdanning

Anonymkode: a0688...41d

[AnonymBruker]

Jeg synes du virker selvsentrert, frekk og utakknemlig. Foreldrene dine burde lært deg takknemlighet og ydmykhet. Det er vel deres største feil.

Anonymkode: b4caa...ac2

[AnonymBruker]

Bare vent til du har studert lenge nok! Da forstår du hvor lite du egentlig vet.

Anonymkode: 3b060...d3a

[AnonymBruker]

Du burde lese Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Ellers kan det vel hende at du er ulik foreldrene dine. Det er ikke så uvanlig. Og noe med den familiestemningen du beskriver får meg til å tenke at foreldrene dine burde vært skilt.

 

Anonymkode: 7677b...5f1

[AnonymBruker]

Da jeg leste innlegget ditt, kom ett ord opp..nemlig arroganse, fra din side  .

Anonymkode: 8c4c9...46b