Når mannen vil gjøre karriere og du må jobbe deltid...

[AnonymBruker]

Vi møttes under studiene, tok mastergrad begge to, og startet egentlig likt. Men de siste ti årene har vi fått to barn, jeg har gått glipp av lønnsforhandlinger og muligheter pga permisjoner og prioritering av barna...og nå jobber jeg litt redusert i kommunen mens mannen tjener mye mer enn meg. Jeg tar mye av arbeidet hjemme og mye av ansvaret for barna, selv om han også gjør endel. 

Nå har han fått jobbtilbud i et privat firma der han kan bli partner om han jobber mye. Veldig gøy for han, men det innebærer at jeg må ta en enda større del av jobben med hus og hjem og barna, og må nedprioritere min egen jobb enda mer. 

Jeg ville jo egentlig ha karriere jeg og, men nå føler jeg at den drømmen legges i grus uten at jeg kan styre det. «Det var ikke sånn det skulle bli»...

Om jeg nekter mannen min å ta jobben blir han ulevelig å være sammen med, og om vi begge velger karriere så kommer barna på andreplass og det er uaktuelt. Føler meg låst til en skjebne.

Er ikke ute etter råd, men vil gjerne høre fra alle dere som er i samme situasjon. Der mannen har karriere mens du har valgt å prioritere barna. Hvilke tanker har dere rundt dette?

Anonymkode: 7a300...867

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er greit under visse forutsetninger: 

1. At jeg kompenseres økonomisk, både mtp pensjonssparing og boliginnskudd etc. 

2. At mannen innser at det her er noe jeg gjør for hans og barnas skyld, slik at han faktisk viser takknemlighet for at jeg gir han sjansen til dette. 

3. Om de to første er oppfylt, så står det igjen om jeg klarer å trives med det, og kose med med den situasjonen. 

Anonymkode: 76b31...520

[AnonymBruker]

Drømmesituasjon!

Anonymkode: 88b15...cd8

[AnonymBruker]

Kvinner flest ville elsket det å vite at de blir passet på og får jobbe i hjemmet for sin mann. 

Anonymkode: 14789...4ca

[Sillyline]

Når du blir gammel, hva tror du at du vil angre mest på? At du brukte mye tid på karrieren, eller mye tid på barna?

[AnonymBruker]

Hva var vitsen med å ta mastergrad liksom. 

Anonymkode: 7a300...867

[AnonymBruker]

Tjah.. den typiske "kvinnefella" det har vært så mye snakk om i media den siste tiden. Kommer alltid fokus på dette sånn ca. rundtom kvinnedagen.

Personlig tenker jeg at dere begge har valgt å få barn - hadde dere ikke en plan for dette på forhånd, før dere begynte prøvingen? Hvis planen var at begge kunne prioritere både karriere og to barn like mye, var det en naiv plan. Hva sier mannen din om dette? 

Anonymkode: e5593...377

[AnonymBruker]

Ååå hvis du har mulighet så jobb fulltid. Jeg har aldri følt jeg har fått den muligheten... nå er jeg 30, uten fast jobb og sliter med økonomien. (Uten hjelp fra andre part) 

Anonymkode: a1a19...95e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ååå hvis du har mulighet så jobb fulltid. Jeg har aldri følt jeg har fått den muligheten... nå er jeg 30, uten fast jobb og sliter med økonomien. (Uten hjelp fra andre part) 

Anonymkode: a1a19...95e

Jeg mener jeg sliter uten å ha samboeren som tjener penger

Anonymkode: a1a19...95e

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke jobbe fulltid? De fleste familier har begge foreldre i fulltidsjobb..

Anonymkode: 2dc3d...ff4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan du ikke jobbe fulltid? De fleste familier har begge foreldre i fulltidsjobb..

Anonymkode: 2dc3d...ff4

Det blir slitsomt å ta det meste hjemme og barn, i tillegg til en fulltidsjobb. Spesielt sånne jobber som jeg drømmer om, fordi man må bruke mye hjernekapasitet og fungere 100 prosent. Orker ikke det når jeg nå skal ta mesteparten av ansvaret hjemme. 

Før, da mannen ikke hadde lederstilling gikk det fint. Men nå må han jobbe mer og da må jeg ta mer hjemme. 

Anonymkode: 7a300...867

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tjah.. den typiske "kvinnefella" det har vært så mye snakk om i media den siste tiden. Kommer alltid fokus på dette sånn ca. rundtom kvinnedagen.

Personlig tenker jeg at dere begge har valgt å få barn - hadde dere ikke en plan for dette på forhånd, før dere begynte prøvingen? Hvis planen var at begge kunne prioritere både karriere og to barn like mye, var det en naiv plan. Hva sier mannen din om dette? 

Anonymkode: e5593...377

For 7-8 år siden hadde vi vel et mer naivt syn på fremtiden. Falt meg ikke inn at vi ikke skulle være like. 

Anonymkode: 7a300...867

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det blir slitsomt å ta det meste hjemme og barn, i tillegg til en fulltidsjobb. Spesielt sånne jobber som jeg drømmer om, fordi man må bruke mye hjernekapasitet og fungere 100 prosent. Orker ikke det når jeg nå skal ta mesteparten av ansvaret hjemme. 

Før, da mannen ikke hadde lederstilling gikk det fint. Men nå må han jobbe mer og da må jeg ta mer hjemme. 

Anonymkode: 7a300...867

Hva med å ansette hushjelp som kan ta ukes-vasken og litt slike ting så får du tiden du trenger til å jobbe?

Anonymkode: 2dc3d...ff4

[AnonymBruker]

Her har vi begge jobbet fulltid i alle år. Vi har tre barn og eldste er 13 år. Jeg har aldri jobbet redusert til tross for at mannen ofte må reise ifm jobb. 

Er det en grunn til at du må jobbe deltid? Dvs umulig å få hverdagen til å gå opp eller er det fordi du ønsker bedre tid?

 

Anonymkode: a4b7e...dfc

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

For 7-8 år siden hadde vi vel et mer naivt syn på fremtiden. Falt meg ikke inn at vi ikke skulle være like. 

Anonymkode: 7a300...867

Ser den.

Tenker at situasjonen kunne vært unngått ved å planlegge bedre, men sånn er det jo med alt. Plutselig har man tatt noen valg som viser seg å gjøre ting litt mer avansert enn hva man i utgangspunktet trodde. Nå har du allerede fått barn, og det er jo selvfølgelig veldig gledelig. Jeg er sikker på at du er veldig glad for at du fikk de, og ønsker å følge de så godt det lar seg gjøre... Da er det vel inget annet valg da, enn å la karrieren vente noen år. Det er ingen grunn til at du ikke kan gjøre karriere litt senere? Barna vokser jo og blir mer uavhengige, trenger mindre tilsyn og du kan jobbe fulltid + sette av noen timer på kveldstid mens de sover eller gjør lekser eller deltar på aktiviteter.

Syns ikke det blir rett å nekte begge to å gjøre karriere, når det teknisk sett allerede er tilrettelagt for at mannen din kan rykke kjapt opp karrieremessig.... han får kompensere deg litt ekstra for det du gjør da. Du tjener ikke like mye som han, og han bør kanskje bære flere av de store utgiftene også i den sammenheng? 

Ser poenget ditt med at det er en "urettferdig" situasjon... men barna dine blir skadelidende om du ikke velger å prioritere dem, så da får du bare la det gå sin gang. Dette er kjernen i kvinnefella - vi kvinner er stort sett NØDT til å ta størsteparten av ansvaret for barna når de er små, av ulike årsaker, og det setter oss maaange år tilbake i arbeidslivet. Personlig kommer jeg aldri til å la jobb være "livet". Hadde prioritert barn og familiekos tusen ganger over jobb, men vi mennesker er forskjellige... Noen er karrieremennesker, andre er friluftsmennesker, noen er familiemennesker osv. En sunn kombinasjon av alle disse tingene er mulig, og det hadde jeg strebet etter om jeg var deg.

Anonymkode: e5593...377

[Gjest Sisti]

Dette bør dere snakke grundig om. Du må få frem hva han tenker om at du må ofre din karriere for hans. 

Samtidig, hvorfor må du jobbe deltid? Har dere så mange barn? Holder det ikke med deltid noen mnd/få år til? 

Legg en plan for hvordan tilrettelegge for at du også forfølger drøm om karriere. Au pair og hushjelp/vaskehjelp. Au pair kan ta seg av levering eller henting i barnehage og enkelt husarbeid, vaskehjelp en gang i uka kan vaske hus. Du kan finne en jobb hvor du føler deg utfordret selv om det er lite overtid. 

Altså, folk får dette faktisk til hele tiden, så det går med god planlegging og romslig økonomi! Det er ikke bare ditt ansvar å tilrettelegge.

[AnonymBruker]

Slik er her også. Jeg jobber 50 %for å få det til å gå rundt. Har en mann som heldigvis er takknemlig for at han kan jobbe slik han gjør og ikke tar det som en selvfølge. Han overfører 5.000 til min pensjonssparing og 10.000 til min sparekonto, for å dekket mitt tap.

Anonymkode: f67d3...7aa

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det er greit under visse forutsetninger: 

1. At jeg kompenseres økonomisk, både mtp pensjonssparing og boliginnskudd etc. 

2. At mannen innser at det her er noe jeg gjør for hans og barnas skyld, slik at han faktisk viser takknemlighet for at jeg gir han sjansen til dette. 

3. Om de to første er oppfylt, så står det igjen om jeg klarer å trives med det, og kose med med den situasjonen. 

Anonymkode: 76b31...520

Støtter denne!

Anonymkode: cb566...0b0

[Gjest GoldenLioness]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik er her også. Jeg jobber 50 %for å få det til å gå rundt. Har en mann som heldigvis er takknemlig for at han kan jobbe slik han gjør og ikke tar det som en selvfølge. Han overfører 5.000 til min pensjonssparing og 10.000 til min sparekonto, for å dekket mitt tap.

Anonymkode: f67d3...7aa

👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻

[Bokdamen]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kvinner flest ville elsket det å vite at de blir passet på og får jobbe i hjemmet for sin mann. 

Anonymkode: 14789...4ca

😂😂😂😂😂

Dette er det dummeste jeg har hørt.

TS: ser din mann at dette får konsekvenser for deg, eller bare durer han på?