Kan man miste uføretrygd?

[Cruz74]

Jeg har både fysiske (kroniske) lidelser og psykiske lidelser.

Jeg ble nylig innvilget 100% ufør,og går i dag til behandling. Jeg vet ikke om jeg ble ufør pga den psykiske lidelsen eller om det er pga de fysiske lidelsene eller om det er begge.Det sto det ingenting om i vedtaket,kun at jeg ble innvilget.

Får jeg innsyn i grunnlaget på vedtaket om jeg spør?

Og kan jeg risikere å miste uføretrygden om jeg blir psykisk frisk etter behandling men fremdeles er kronisk syk? Den kroniske sykdommen var grunnen til uføresøknad,men grunnen til at jeg lurer er at jeg ikke vet hvilket grunnlag nav brukte til å innvilge,psykisk eller fysisk.

[Angelheart2]

Man får ikke uføretrygd på grunn av diagnose, men på grunn av nedsatt arbeidsevne. Det kan derfor være en kombinasjon av dine fysiske og psykiske lidelser som gjør at arbeidsevnen er nedsatt, eller det kan være en av dem alene. Dette vil du se i arbeidsevnevurderingen din. Du skal ha fått denne tilsendt da du fikk klarsignal for å søke om uføretrygd.
Det er for øvrig ikke slik at du vil miste uføretrygden din om du skulle bli frisk av en av sykdommene, men mest sannsynlig har jo den kroniske sykdommen vært den viktigste årsaken til nedsatt arbeidsevne.

[AnonymBruker]

Jeg fikk beskjed om at du bare mister eller får redusert uføretrygden hvis du begynner å jobber 100% over tid.

Anonymkode: 511b0...6bf

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk beskjed om at du bare mister eller får redusert uføretrygden hvis du begynner å jobber 100% over tid.

Anonymkode: 511b0...6bf

Da jeg var ved en verna bedrift for utprøving, snakket lederne en del med meg om hvordan uføretrygd fungerte. Dette er er noen år tilbake (2011), så jeg vet ikke om det er likt i dag.
Men de snakket om det, at reglene var sånn at man når som helst kan legge uføretrygden på hylla (etter at man har fått den innvilget) hvis man fikk til å jobbe, og enkelt ta den fram igjen hvis det ikke gikk lenger. Du mistet ikke rettigheten og måtte ikke gjennom en ny prosess, hvis den først  var innvilget.

Anonymkode: 0eeae...892

[Cruz74]

Takker for svar.

Det høres sikkert dumt ut dette,men saken er slik;

mine kroniske lidelser er grunnen til at det ble søkt ufør,og ca 6 med etter jeg søkte om ufør og enda ikke hadde fått svar,tok jeg opp med min lege for første gang mine psykiske lidelser. Min AEV inneholder kun kroniske lidelser.Kort tid etter jeg fortalte min lege og saksbehandler på NAV om mine psykiske lidelser,kom vedtaket om innvilgelse av ufør.Om de psykiske problemene har noe å si i det hele tatt aner jeg ikke,men går ut i fra at det kun er de kroniske?

Grunnen til at jeg nå lurer er fordi jeg tidligere denne uka var hos psykolog for første gang og da ble jeg litt overrasket og provosert da han helt i begynnelsen av møtet sier at de kroniske lidelsene ikke virket så ille i følge hans papirer. Jeg sa ingenting men tenkte at hva i all verden vet han om hva jeg føler?

Han begynte så å spørre mye om tidspunkt jeg begynte å få disse psykiske plagene og var veldig fokusert på at de startet på samme tidspunkt som da jeg måtte slutte å jobbe.

Som om årsaken var at jeg ble uten jobb.

Jeg håper de psykiske plagene blir bedre med behandling og jeg har tro på det.De fysiske derimot vet jeg med sikkerhet ikke blir bedre og er også grunnen til at jeg søkte om ufør.

Men om psykologen nå mener at mine psykiske lidelser har en sammenheng med at jeg måtte slutte å jobbe og han mener at det å jobbe igjen vil hjelpe,og jeg selv vet at mine kroniske lidelser gjør det umulig? Hender det at psykologer blander seg oppi en ferdig avklart uføresak og kontakter NAV for å si sin mening om dette?

Ja,dette høres dumt ut men jeg ble forvirret av denne psykologen...Han har ikke sagt noe,men fikk følelsen av at han ville frem til at dette var en årsak.Å nevne mine kroniske lidelser som "ikke så ille" provoserte meg da han ikke vet hvordan jeg har det.

[AnonymBruker]

På 15.3.2018 den 13.30, Cruz74 skrev:

Jeg har både fysiske (kroniske) lidelser og psykiske lidelser.

Jeg ble nylig innvilget 100% ufør,og går i dag til behandling. Jeg vet ikke om jeg ble ufør pga den psykiske lidelsen eller om det er pga de fysiske lidelsene eller om det er begge.Det sto det ingenting om i vedtaket,kun at jeg ble innvilget.

Får jeg innsyn i grunnlaget på vedtaket om jeg spør?

Og kan jeg risikere å miste uføretrygden om jeg blir psykisk frisk etter behandling men fremdeles er kronisk syk? Den kroniske sykdommen var grunnen til uføresøknad,men grunnen til at jeg lurer er at jeg ikke vet hvilket grunnlag nav brukte til å innvilge,psykisk eller fysisk.

En uføretrygd er ikke en livsvarig utelse uten endringsmuligheter. 

I alle vedtak står det at du har visse plikter som følge av at du har fått en uføretrygd. En av de pliktene er å melde fra ved endring av helseforhold. Blir du bedre og kan bli i stand til å forsørge deg helt eller delvis ved å arbeide så skal du ikke ha uføretrygd. 

Melder noen i fra om at du er "frisk" og kan gjøre all verdens ting, så vil Nav gå inn og se på trygden din og vurdere om du misbruker uføretrygd ordningen dersom de finner grunn til nettopp det. 

Anonymkode: cff08...12f

[Atea]

34 minutter siden, Cruz74 said:

Takker for svar.

Det høres sikkert dumt ut dette,men saken er slik;

mine kroniske lidelser er grunnen til at det ble søkt ufør,og ca 6 med etter jeg søkte om ufør og enda ikke hadde fått svar,tok jeg opp med min lege for første gang mine psykiske lidelser. Min AEV inneholder kun kroniske lidelser.Kort tid etter jeg fortalte min lege og saksbehandler på NAV om mine psykiske lidelser,kom vedtaket om innvilgelse av ufør.Om de psykiske problemene har noe å si i det hele tatt aner jeg ikke,men går ut i fra at det kun er de kroniske?

Grunnen til at jeg nå lurer er fordi jeg tidligere denne uka var hos psykolog for første gang og da ble jeg litt overrasket og provosert da han helt i begynnelsen av møtet sier at de kroniske lidelsene ikke virket så ille i følge hans papirer. Jeg sa ingenting men tenkte at hva i all verden vet han om hva jeg føler?

Han begynte så å spørre mye om tidspunkt jeg begynte å få disse psykiske plagene og var veldig fokusert på at de startet på samme tidspunkt som da jeg måtte slutte å jobbe.

Som om årsaken var at jeg ble uten jobb.

Jeg håper de psykiske plagene blir bedre med behandling og jeg har tro på det.De fysiske derimot vet jeg med sikkerhet ikke blir bedre og er også grunnen til at jeg søkte om ufør.

Men om psykologen nå mener at mine psykiske lidelser har en sammenheng med at jeg måtte slutte å jobbe og han mener at det å jobbe igjen vil hjelpe,og jeg selv vet at mine kroniske lidelser gjør det umulig? Hender det at psykologer blander seg oppi en ferdig avklart uføresak og kontakter NAV for å si sin mening om dette?

Ja,dette høres dumt ut men jeg ble forvirret av denne psykologen...Han har ikke sagt noe,men fikk følelsen av at han ville frem til at dette var en årsak.Å nevne mine kroniske lidelser som "ikke så ille" provoserte meg da han ikke vet hvordan jeg har det.

 

I følge de nye reglene kan du jobbe så mye du vil. Blir du i stand til å jobbe fulltid og står i jobb - usikker, enten i 3 eller ti år, kan du miste rett til trygd.

Bytt psykolog. Du kan bare si at kjemien ikke stemmer. Han høres psyko ut. Det første en psykolog skal gjøre er å skape tillit, og plass i rommet. Jeg gikk en gang til en kvinnelig psykolog i Danmark, hun var veldig bevisst på det.

[Cruz74]

1 hour ago, AnonymBruker said:

En uføretrygd er ikke en livsvarig utelse uten endringsmuligheter. 

I alle vedtak står det at du har visse plikter som følge av at du har fått en uføretrygd. En av de pliktene er å melde fra ved endring av helseforhold. Blir du bedre og kan bli i stand til å forsørge deg helt eller delvis ved å arbeide så skal du ikke ha uføretrygd. 

Melder noen i fra om at du er "frisk" og kan gjøre all verdens ting, så vil Nav gå inn og se på trygden din og vurdere om du misbruker uføretrygd ordningen dersom de finner grunn til nettopp det. 

Anonymkode: cff08...12f

Det er forståelig,men denne psykologen har ingenting med uføresaken min å gjøre? Jeg fikk vedtak om innvilgelse i begynnelsen av februar og først denne uka er jeg til en psykolog for første gang.Er det vanlig at psykologer "blander" seg i en uføresak?

1 hour ago, Atea said:

 

I følge de nye reglene kan du jobbe så mye du vil. Blir du i stand til å jobbe fulltid og står i jobb - usikker, enten i 3 eller ti år, kan du miste rett til trygd.

Bytt psykolog. Du kan bare si at kjemien ikke stemmer. Han høres psyko ut. Det første en psykolog skal gjøre er å skape tillit, og plass i rommet. Jeg gikk en gang til en kvinnelig psykolog i Danmark, hun var veldig bevisst på det.

Kjemien stemte i alle fall ikke etter det første møtet...

 

 

Nå er det jo slik at denne psykiske lidelsen er noe jeg har nevnt til saksbehandler i NAV lenge etter uføresøknaden ble sendt inn.Når den ble sendt inn var grunnlaget kun kroniske lidelser,ingenting psykisk,da dette var noe jeg enda ikke hadde delt med noen,hverken lege eller andre.Det er først nylig jeg har tatt opp dette,da jeg vil ha hjelp.

Begynner bare å undre meg,om det i det hele tatt er vanlig at en psykolog som ikke har noe med uføresaken å gjøre,begynner å blande seg i en ferdig innvilget sak,pga han mener noe som helst?At han kontakter NAV med sin mening,til og med mine kroniske lidelser,som han egentlig ikke engang har kompetanse til å uttale seg om?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Cruz74 skrev:

Det er forståelig,men denne psykologen har ingenting med uføresaken min å gjøre? Jeg fikk vedtak om innvilgelse i begynnelsen av februar og først denne uka er jeg til en psykolog for første gang.Er det vanlig at psykologer "blander" seg i en uføresak?

Kjemien stemte i alle fall ikke etter det første møtet...

 

 

Nå er det jo slik at denne psykiske lidelsen er noe jeg har nevnt til saksbehandler i NAV lenge etter uføresøknaden ble sendt inn.Når den ble sendt inn var grunnlaget kun kroniske lidelser,ingenting psykisk,da dette var noe jeg enda ikke hadde delt med noen,hverken lege eller andre.Det er først nylig jeg har tatt opp dette,da jeg vil ha hjelp.

Begynner bare å undre meg,om det i det hele tatt er vanlig at en psykolog som ikke har noe med uføresaken å gjøre,begynner å blande seg i en ferdig innvilget sak,pga han mener noe som helst?At han kontakter NAV med sin mening,til og med mine kroniske lidelser,som han egentlig ikke engang har kompetanse til å uttale seg om?

En helsearbeider som vet at en pasient har uføretrygd skal også melde fra til Nav dersom pasienten/klienten tydelig fremstår som for frisk til å motta en uføreytelse eller annen ytelse fra Folketrygden. 

Uten å ha lest vedtaket ditt og uten å kjenne deg kan umulig noen utalese seg om din sak. Snakk med behandlerne dine.

Anonymkode: cff08...12f

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanlig at psyken får seg en knekk når man blir alvorlig syk. I tillegg kan det forverres av at man havner utenfor arbeidslivet. Du kan ha slitt lenge, men omstendighetene kan ha gjort det verre, og det burde alle psykologer vite. Det at du har bedt om hjem, uansett hvor i forløpet, er kjempebra!

Jeg har selv hatt en lege (ikke psykolog) som til stadighet bagatelliserte sykdommen min. Jeg ble som deg, litt urolig for hva dette kunne gjøre for uføretrygden min. Det ble en ekstra belastning. Jeg valgte å gi han en sjanse da fastleger ikke vokser på trær her jeg bor, men tok opp med han at jeg syntes dette var leit. Det kom da frem at det var kulturelle forskjeller som fikk han til å si sånt og han lovte å være mer bevisst på det i fremtiden, både med meg og med andre pasienter. Nå er forholdet til legen helt greit, men han forholder seg til eventuelle fysiske plager og skriver en og annen resept. Det er jo ikke slik at han roter rundt i hodet mitt.

Nå er det psykologen og ikke fastlegen din som har kommet med disse uttalelsene. Det synes jeg er mye verre, for en psykolog skal du være helt trygg hos, ellers hjelper det jo ingen ting. At han legger seg opp i avgjørelsen til både lege og NAV er mildt sagt spesielt, for alle vet at uføregrader ikke er så lette å få. Jeg tror det blir vanskelig å reparere det forholdet og jeg ville bedt om ny psykolog. Du trenger ikke å gi noen annen grunn enn at kjemien ikke stemmer, men hvis du er skikkelig tøff så sier du det som det er, så kanskje fremtidige pasienter blir forskånet for dette.

Anonymkode: 10672...e45

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En helsearbeider som vet at en pasient har uføretrygd skal også melde fra til Nav dersom pasienten/klienten tydelig fremstår som for frisk til å motta en uføreytelse eller annen ytelse fra Folketrygden. 

Uten å ha lest vedtaket ditt og uten å kjenne deg kan umulig noen utalese seg om din sak. Snakk med behandlerne dine.

Anonymkode: cff08...12f

Jeg skal ikke si at det ikke er slik, men det høres fryktelig rart ut. Hvordan skal helsearbeideren vite det? Skal man da mistenkeliggjøre alle uføretrygdede som ikke har vært hos legen på en stund, siden friske mennesker ikke går til legen? 

Anonymkode: 10672...e45

[Cruz74]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det er ikke uvanlig at psyken får seg en knekk når man blir alvorlig syk. I tillegg kan det forverres av at man havner utenfor arbeidslivet. Du kan ha slitt lenge, men omstendighetene kan ha gjort det verre, og det burde alle psykologer vite. Det at du har bedt om hjem, uansett hvor i forløpet, er kjempebra!

Jeg har selv hatt en lege (ikke psykolog) som til stadighet bagatelliserte sykdommen min. Jeg ble som deg, litt urolig for hva dette kunne gjøre for uføretrygden min. Det ble en ekstra belastning. Jeg valgte å gi han en sjanse da fastleger ikke vokser på trær her jeg bor, men tok opp med han at jeg syntes dette var leit. Det kom da frem at det var kulturelle forskjeller som fikk han til å si sånt og han lovte å være mer bevisst på det i fremtiden, både med meg og med andre pasienter. Nå er forholdet til legen helt greit, men han forholder seg til eventuelle fysiske plager og skriver en og annen resept. Det er jo ikke slik at han roter rundt i hodet mitt.

Nå er det psykologen og ikke fastlegen din som har kommet med disse uttalelsene. Det synes jeg er mye verre, for en psykolog skal du være helt trygg hos, ellers hjelper det jo ingen ting. At han legger seg opp i avgjørelsen til både lege og NAV er mildt sagt spesielt, for alle vet at uføregrader ikke er så lette å få. Jeg tror det blir vanskelig å reparere det forholdet og jeg ville bedt om ny psykolog. Du trenger ikke å gi noen annen grunn enn at kjemien ikke stemmer, men hvis du er skikkelig tøff så sier du det som det er, så kanskje fremtidige pasienter blir forskånet for dette.

Anonymkode: 10672...e45

I mitt tilfelle har jeg slitt med psyken i lengre tid,men det er først nå jeg har tatt det opp med legen min,og det gjorde jeg først 6 med etter uføresøknaden. Dette pga psyken ble verre ca et års tid etter jeg ble sykmeldt.De psykiske plagene er av helt spesielle grunner som ikke har noe med min sykdom å gjøre,ei heller det at jeg ikke kan jobbe lengre.Jeg vil tro at jeg ble innvilget ufør pga kroniske lidelser,men er ikke sikker. Psykologen har enda ikke akkurat lagt seg oppi avgjørelsen men jeg fikk innrykk av at han på første møte spurte og gravde en del spørsmål slik som "hvor lenge har du slitt med dette?" og like etter "og hvor lenge er det siden du sluttet å jobbe?",som om det skulle ha en sammenheng,noe det ikke har.

Det hørtes ut på meg som om han trodde jeg var ufør pga psykiske lidelser,og ikke mine kroniske som er hovedgrunnen til at jeg søkte i første omgang. Har psykologen i det hele tatt tilgang på hele min medisinske journal?Det trodde ikke jeg.

Det kan jo være at jeg også tenker for mye på dette,men jeg synes det hørtes ut som han bagatelliserte mine kroniske lidelser.Nå vet jeg ikke enda om han blir min faste psykolog da jeg skal gjennom et program med flere pasienter samtidig.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Cruz74 skrev:

Det er forståelig,men denne psykologen har ingenting med uføresaken min å gjøre? Jeg fikk vedtak om innvilgelse i begynnelsen av februar og først denne uka er jeg til en psykolog for første gang.Er det vanlig at psykologer "blander" seg i en uføresak?

Kjemien stemte i alle fall ikke etter det første møtet...

 

 

Nå er det jo slik at denne psykiske lidelsen er noe jeg har nevnt til saksbehandler i NAV lenge etter uføresøknaden ble sendt inn.Når den ble sendt inn var grunnlaget kun kroniske lidelser,ingenting psykisk,da dette var noe jeg enda ikke hadde delt med noen,hverken lege eller andre.Det er først nylig jeg har tatt opp dette,da jeg vil ha hjelp.

Begynner bare å undre meg,om det i det hele tatt er vanlig at en psykolog som ikke har noe med uføresaken å gjøre,begynner å blande seg i en ferdig innvilget sak,pga han mener noe som helst?At han kontakter NAV med sin mening,til og med mine kroniske lidelser,som han egentlig ikke engang har kompetanse til å uttale seg om?

Tja, noen psykologer har et behov for å hevde seg. Fikk beskjed av min om hvis jeg ikke gjorde som han ville, så skulle han ringe nav og si at jeg hadde restarbeidsevne. Noe jeg forsåvidt ikke har, og flere spesialister var involvert i uføresaken og i ettertid.

Anonymkode: 6b9a8...08a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal ikke si at det ikke er slik, men det høres fryktelig rart ut. Hvordan skal helsearbeideren vite det? Skal man da mistenkeliggjøre alle uføretrygdede som ikke har vært hos legen på en stund, siden friske mennesker ikke går til legen? 

Anonymkode: 10672...e45

Dette er faktisk et meget godt poeng. Skulle likt å sett frekvensen på legebesøkene hos en som fikk innvilget ufør, kontra før personen ble ufør...

Hadde man sett en nedadgående frekvens, tro...?

Anonymkode: 6c502...df7

[Cruz74]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Tja, noen psykologer har et behov for å hevde seg. Fikk beskjed av min om hvis jeg ikke gjorde som han ville, så skulle han ringe nav og si at jeg hadde restarbeidsevne. Noe jeg forsåvidt ikke har, og flere spesialister var involvert i uføresaken og i ettertid.

Anonymkode: 6b9a8...08a

Det er spesielt da... En psykolog bør i alle fall ikke uttale seg til NAV eller noen som helst om restarbeidsevne i tilfeller der man er ufør pga kroniske lidelser eller sykdommer. Der man går på det fysiske burde en psykolog holde sine meninger for seg selv.

Da jeg søkte ufør var mine psykiske problemer kun noe jeg selv holdt for meg selv og jeg tok det som sagt opp med lege og saksbehandler i NAV et par med før saken min ble innvilget.Jeg vil tro de innvilget pga de fysiske problemene og ikke at det var de psykiske som avgjorde det,siden de ble nevnt like før saken ble avgjort.

En psykolog burde uansett ikke si at "dine plager virker ikke så ille" når de faktisk er så ille at NAV innvilger ufør.

[Kalboman]

22 hours ago, AnonymBruker said:

En helsearbeider som vet at en pasient har uføretrygd skal også melde fra til Nav dersom pasienten/klienten tydelig fremstår som for frisk til å motta en uføreytelse eller annen ytelse fra Folketrygden. 

Uten å ha lest vedtaket ditt og uten å kjenne deg kan umulig noen utalese seg om din sak. Snakk med behandlerne dine.

Anonymkode: cff08...12f

Det er forståelig,men da bør helsearbeideren også være kvalifisert til å uttale seg om sykdommen.En psykologs mening ang kropp og fysiske plager burde ikke veie mye,det samme med en allmennleges mening om psykiske plager.

[AnonymBruker]

On 3/17/2018 at 7:42 PM, AnonymBruker said:

Dette er faktisk et meget godt poeng. Skulle likt å sett frekvensen på legebesøkene hos en som fikk innvilget ufør, kontra før personen ble ufør...

Hadde man sett en nedadgående frekvens, tro...?

Anonymkode: 6c502...df7

Selvfølgelig vil man det hos mange. De fleste på AAP har som en del av vedtak å ha fast oppfølging hos lege, og for å beholde AAP må man følge dette. Og de fleste klarer å gå sjeldnere pga stressnivå som roer seg. Problemene er der, men man kan klare seg uten SÅ mye oppfølging hos lege. Mange går vel heller til fysio, terapi og andre behandlere som hjelper å lindre litt, og ikke fastlegen sin. Men slike behandlinger er også dyre, og mange har ikke råd til å gjøre slikt så ofte som man kanskje vil.

Jeg har kroniske smerter, jeg ble ufør fordi legene ikke kan gjøre noe mer. Jeg har prøvd alt, og ingenting hjelper. Jeg kan ikke knaske ibux som godteri på en fredag (som for så vidt ikke hjelper heller), og ingen av legene har flere forslag til meg. Jeg gikk til legen under AAP fordi NAV måtte ha et vedtak for meg, men jeg var ikke i stand til arbeid (hadde allerede gjort dette) og da ble oppgaven min å prøve alt jeg allerede hadde prøvd om igjen. Noen ting for tredje og fjerde gang. Stressnivået og det å måtte komme seg til slike timer gjorde meg enda verre enn det jeg hadde vært, og jeg ser ingen behov for å stresse av gårde til lege nå når jeg ikke må. Jeg velger da heller å ta hjelp fra f.eks terapeut til å takle situasjonen (med innvilget ufør - jeg ville virkelig ikke, og det er vanskelig for meg å takle at det var slik det "endte" og at jeg nok aldri blir kvitt disse smertene, noe som også er veldig vanlig i følge min siste saksbehandler).

Anonymkode: 0d99b...63a

[AnonymBruker]

På 18.3.2018 den 15.34, Kalboman skrev:

Det er forståelig,men da bør helsearbeideren også være kvalifisert til å uttale seg om sykdommen.En psykologs mening ang kropp og fysiske plager burde ikke veie mye,det samme med en allmennleges mening om psykiske plager.

Tråden her er tråden med alle de rare svarene. 

En helsearbeider er en person som har helseutdannelse og i kraft av sin utdannelse jobber med helserelaterte spørsmål. Om dette er legeyrket, eller andre yrker spiller ingen rolle for samlebetengnelsen, med mindre man vil kverrulere.

Alle helsearbeidere som opplever at en pasient har trikset og mikset seg til uføretrygd og eller har blitt frisk nok til å arbeide skal melde fra til Nav. Det gjelder også naboer og familie som ser at en person misbruker ytelser fra Nav. Det være seg enten det er uføretrygd eller andre ytelser når personen selv ikke klarer å melde fra. 

Dette er et generelt svar. Et svar som gjelder alle og også ts. Hun får snakke med fastlegen sin eller behandlere og få avklart deres ståsted i ts sin situasjon. 

På 17.3.2018 den 18.48, AnonymBruker skrev:

Tja, noen psykologer har et behov for å hevde seg. Fikk beskjed av min om hvis jeg ikke gjorde som han ville, så skulle han ringe nav og si at jeg hadde restarbeidsevne. Noe jeg forsåvidt ikke har, og flere spesialister var involvert i uføresaken og i ettertid.

Anonymkode: 6b9a8...08a

En uttalelse elelr en trussel av denne typen fremsetter ikke en psykolog. Da mister han jobben. 

Anonymkode: cff08...12f

[Gjest making.a.mess]

På 17.3.2018 den 19.42, AnonymBruker skrev:

Dette er faktisk et meget godt poeng. Skulle likt å sett frekvensen på legebesøkene hos en som fikk innvilget ufør, kontra før personen ble ufør...

Hadde man sett en nedadgående frekvens, tro...?

Anonymkode: 6c502...df7

Selvsagt er legebesøkene for mange større før ufør. Før det innvilges må man sikkert igjennom mange legebesøk kun for papirarbeide, dessuten må sykdom kartlegges og utredes hvilket krever mange legebesøk. Når sykdom er ferdig kartlagt og utredet, riktige diagnoser funnet etc så krever det nok mindre med kun behandling. Ettersom ufør gis når det er konkludert med at sykdommen ikke lar seg behandle nok til at du blir arbeidsfør så erdet nok mye behandling som er unnagjort før søknad også. 

Antar jeg da. 

[Cruz74]

Ang min sak,jeg har en fast psykolog og den andre som jeg nevner i første innlegg er en psykolog jeg har vært til utredning hos for en spesiell form for gruppe behandling/terapi. Jeg fortalte min faste psykolog om det jeg mener er et ubehagelig første møte med denne "spesial" psykologen. Min faste psykolog kunne opplyse meg om at denne spesialpsykologen er en overlege og har tilgang til min somatiske journal.

Jeg har flere forskjellige ryggsykdommer,noen av dem kroniske. Noe av det første denne psykologen sa etter vi hadde satt oss ned var noe som "ryggen din er ikke SÅ ille". 

Jeg sa ingenting men kjente meg sint,skuffet og overrasket. Jeg fikk en følelse av at han bagatelliserte mine fysiske lidelser.

Min faste psykolog mener jeg bør ta det opp med med spesialpsykologen og si hva jeg følte.

Edit: I første innlegg skriver jeg også at jeg ikke vet om jeg ble innvilget ufør på bakgrunn av mine fysiske,psykiske lidelser eller begge.Jeg har sjekket at min uføresak ble innvilget kun på bakgrunn av de fysiske lidelsene,ikke psykisk.

Endret 20. mars 2018 av Cruz74