Hva feiler hjernen min?

[AnonymBruker]

Jeg er utrolig glemsk når det gjelder gjøremål og ting jeg skal hente og glemmer så å si alltid å kjøpe noe jeg skal ha når jeg handler. Folk kan si ting til meg eller be meg gjøre noe, men noen ganger er det helt glemt på et blunk. Jeg er utrolig lettdistrahert, og hodet mitt er et konstant virrvarr av tusen tanker og masse støy. Jeg har elendig korttidshukommelde, såpass at det er et irritasjonsmoment i hverdagen.

Jeg er definisjonen på rotete og uorganisert. En ting jeg virkelig er god til derimot, er å huske fakta og å forstå forbindelser som de rundt meg ofte ikke forstår. Suger liksom til meg kunnskap, og vet en del om det meste. Jeg suste igjennom skolen nesten uten å åpne en bok, og gikk ut med veldig godt snitt. Scorer rundt 125-130 på IQ-tester jeg har tatt og scoret 8 av 9 poeng på teoritesten på sesjon del 2. Likevel er jeg helt på trynet når det gjelder hoderegning, og har aldri vært noe flink i matte. Vet at IQ uansett ikke er noen god måleenhet for intelligens, men synes likevel det er rart. Utifra IQ-en å dømme bør jeg da være flinkere i matte, for eksempel?

Føler meg bare så ubrukelig til tider, for jeg er virkelig en skikkelig vims, og det er ofte jeg føler meg direkte treig i hodet. Nå er jeg bare interessert i å høre hvordan det har seg at det er sånn jeg er, og hvorfor den teite hjernen min jobber på den måten den gjør. Ser ikke noen praktisk verdi i å være et vandrende leksikon når jeg uansett aldri klarer å huske å kjøpe kjøttdeig, til tross for at jeg har med handleliste. Om jeg husker å ta den med, selvsagt. Noen som har noen kloke innspill? Evt. opplever det samme som meg?

Anonymkode: 797f5...6b9

[AnonymBruker]

Jeg er et surrehode. Har aldri opplevd det som hemmende. 

Jeg har handlelisten min på mobilen, så den har jeg med meg. Men jeg glemmer jo ofte å kjøpe flere ting på den (når jeg ikke glemmer å skrive det ned..). Jeg glemmer navnet på folk ved å gå 4 meter ned gangen og aner ikke hvorfor jeg er på badet selv om jeg gikk dit for å hente noe. 

Med meg handler det om at jeg (eller, altså, hjernen min) oppriktig ikke prioriterer å lagre handlelister eller navnene på fremmede. Hvorfor er de viktige?  Som yngre hadde jeg en slags forestilling om at folk ikke kan være både et surrehode og suksessrike, så jeg forsøkte å huske bedre. Nå er jeg eldre og visere og surrer lykkelig i vei. Det har ikke hindret meg på noe vis. 

Anonymkode: 0b649...2ad

[AnonymBruker]

Ingenting

Anonymkode: 8bbe2...6fc

[AnonymBruker]

Haha! Som å lese noe jeg selv har skrevet. Jeg er HELT lik! Scorer også bra på IQ-tester, og føler jeg lett ser de store sammenhengene i ting som andre kanskje ikke ser like lett. Jeg er likevel et skikkelig surrehue. Hjernen min er glemsk, distré, og til tider skremmende treg når den skal prosessere ny informasjon. Jeg er i elendig i matte, men er samfunnsengasjert, og føler selv jeg forstår hvordan ting fungerer og henger sammen.

Har dessverre ingen råd til deg, kjære medvims, men jeg vet hvordan du har det.

Anonymkode: 9a140...62a

[AnonymBruker]

Det er som å lese om meg selv. Og jeg har ADD - (AD/HD - uoppmerksom type). Det er underdiagnostisert da det ofte rammer kvinner som ikke er hyperaktive. Jeg fikk diagnosen først i voksen alder pga jeg var flink på skolen, det samme som du beskriver. Hvis du føler at det er et stort problem i hverdagen så kan du jo bli utredet.

Anonymkode: 3b123...c1e

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme! Jeg klarer ALLTID å glemme et eller annet. Enten det er noenjeg trenger i butikken, skal ha med meg ut av hjemmet osv. Er fryktelig irriterende.

Anonymkode: fc045...fa8

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha! Som å lese noe jeg selv har skrevet. Jeg er HELT lik! Scorer også bra på IQ-tester, og føler jeg lett ser de store sammenhengene i ting som andre kanskje ikke ser like lett. Jeg er likevel et skikkelig surrehue. Hjernen min er glemsk, distré, og til tider skremmende treg når den skal prosessere ny informasjon. Jeg er i elendig i matte, men er samfunnsengasjert, og føler selv jeg forstår hvordan ting fungerer og henger sammen.

Har dessverre ingen råd til deg, kjære medvims, men jeg vet hvordan du har det.

Anonymkode: 9a140...62a

Godt å ikke være alene om det, i hvert fall 

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er som å lese om meg selv. Og jeg har ADD - (AD/HD - uoppmerksom type). Det er underdiagnostisert da det ofte rammer kvinner som ikke er hyperaktive. Jeg fikk diagnosen først i voksen alder pga jeg var flink på skolen, det samme som du beskriver. Hvis du føler at det er et stort problem i hverdagen så kan du jo bli utredet.

Anonymkode: 3b123...c1e

Ja, stusset litt i om jeg hadde ADD for noen år siden, og jeg hadde vel såpass høy score på et sånn symptomskjema at jeg var innenfor "faresonen" og burde sjekke det, men kom aldri så langt. Gadd ikke å stusse mer i det og la det fra meg, men kjenner meg veldig igjen. Nå vet jeg ikke hvordan det blir behandlet, men om det blir brukt medisiner er jeg ganske skeptisk, og i så fall vil jeg ikke la meg utrede bare for å konstantere en diagnose, liksom. Om du vil svare, får du behandling for det? Isåfall, hjelper det?

Anonymkode: 797f5...6b9

[Gjest making.a.mess]

Jasså, flere her med adhd..  

Jeg har for lengst sluttet å la meg irritere over glemte ting. Glemt er glemt og ferdig med det, jeg unnskylder det heller ikke lenger for noen. 

[Gjest making.a.mess]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt å ikke være alene om det, i hvert fall 

 

Ja, stusset litt i om jeg hadde ADD for noen år siden, og jeg hadde vel såpass høy score på et sånn symptomskjema at jeg var innenfor "faresonen" og burde sjekke det, men kom aldri så langt. Gadd ikke å stusse mer i det og la det fra meg, men kjenner meg veldig igjen. Nå vet jeg ikke hvordan det blir behandlet, men om det blir brukt medisiner er jeg ganske skeptisk, og i så fall vil jeg ikke la meg utrede bare for å konstantere en diagnose, liksom. Om du vil svare, får du behandling for det? Isåfall, hjelper det?

Anonymkode: 797f5...6b9

Det finnes en bra bok som heter «voksen med adhd». Der går det ann å hente litt selvinnsikt og aha opplevelser. Jeg hadde den, men har lånt den bort til noen og husker ikke hvem... 

Har forøvrig prøvd medisiner i noen år, men bruker ikke lenger.  Det hjelper på konsentrasjon, men fører også med seg litt ubehag. Dessuten liker jeg ikke tanken på å dytte en masse medikamenter i kroppen. En medisin er vel så godt som aldri kun utelukkende positiv. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, Mrs.Purdey skrev:

Det finnes en bra bok som heter «voksen med adhd». Der går det ann å hente litt selvinnsikt og aha opplevelser. Jeg hadde den, men har lånt den bort til noen og husker ikke hvem... 

Har forøvrig prøvd medisiner i noen år, men bruker ikke lenger.  Det hjelper på konsentrasjon, men fører også med seg litt ubehag. Dessuten liker jeg ikke tanken på å dytte en masse medikamenter i kroppen. En medisin er vel så godt som aldri kun utelukkende positiv. 

Takk for tips! Vi er i samme båt her, jeg liker heller ikke tanken på å trykke kroppen full i medisin. Så lenge problemet mitt ikke er direkte hemmende og jeg klarer å leve med det, ser jeg heller ikke vitsen. Det hadde forsåvidt vært godt å kunne fokusere på ting og huske ting jeg skal huske sånn som "alle" andre, men det finnes vel kanskje en eller annen måte å trene det opp på.

 

Må forøvrig legge til at jeg er helt avhengig av kalkulator når jeg er på jobb. Mens andre jeg jobber med tar regnestykker i hodet, må jeg alltid frem med mobilen. Sliter for eksempel med å dele 55 på to, noe kollegaen min tar i hodet på et blunk. Nå er det jo sånn at noen har mattehode og andre har andre egenskaper, men her kommer IQ-biten inn igjen, som jeg stusser litt i.

Når jeg kommer over sånne regnestykker, er det som om en rullgardin trekkes ned inne i hodet mitt, mellom meg og det relativt enkle regnestykket jeg har foran meg. Hele hjernen blir et virrvarr og klarer ikke å yte, ser for meg en flytende masse inne i hodet hver gang, som flyter rundt og blander seg med alt rotet der inne, og alt stokker seg. Jeg burde da for svingende klare sånne ting jeg også, for jeg er jo helt klart ikke dum?!

Anonymkode: 797f5...6b9

[Linaa]

ADD/ADHD var det først jeg tenkte på.

Jeg leste en tekst en gutt skrev på facebook for noen år tilbake, og kjente meg igjen i ALT han skrev, det føltes som om noen forstod meg for førte gang, og der satt jeg med en gledeståre  Skal se om jeg finner den

[Gjest making.a.mess]

4 timer siden, Linaa skrev:

ADD/ADHD var det først jeg tenkte på.

Jeg leste en tekst en gutt skrev på facebook for noen år tilbake, og kjente meg igjen i ALT han skrev, det føltes som om noen forstod meg for førte gang, og der satt jeg med en gledeståre  Skal se om jeg finner den

Tåren?

[Gjest making.a.mess]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips! Vi er i samme båt her, jeg liker heller ikke tanken på å trykke kroppen full i medisin. Så lenge problemet mitt ikke er direkte hemmende og jeg klarer å leve med det, ser jeg heller ikke vitsen. Det hadde forsåvidt vært godt å kunne fokusere på ting og huske ting jeg skal huske sånn som "alle" andre, men det finnes vel kanskje en eller annen måte å trene det opp på.

 

Må forøvrig legge til at jeg er helt avhengig av kalkulator når jeg er på jobb. Mens andre jeg jobber med tar regnestykker i hodet, må jeg alltid frem med mobilen. Sliter for eksempel med å dele 55 på to, noe kollegaen min tar i hodet på et blunk. Nå er det jo sånn at noen har mattehode og andre har andre egenskaper, men her kommer IQ-biten inn igjen, som jeg stusser litt i.

Når jeg kommer over sånne regnestykker, er det som om en rullgardin trekkes ned inne i hodet mitt, mellom meg og det relativt enkle regnestykket jeg har foran meg. Hele hjernen blir et virrvarr og klarer ikke å yte, ser for meg en flytende masse inne i hodet hver gang, som flyter rundt og blander seg med alt rotet der inne, og alt stokker seg. Jeg burde da for svingende klare sånne ting jeg også, for jeg er jo helt klart ikke dum?!

Anonymkode: 797f5...6b9

Det er ikke akkurat noe boozt for selvtilliten med alle ting som blir surr, borte ,glemt...    jeg ble spurt en gang om å skrive ned hva jeg tenkte på akkurat i det øyeblikket. Fyllte straks raskt tre a4 sider. 

I hodet mitt nå er blant annet en halvmontert dab radio, en vekt som trenger justering, sukkerpastakakepynt , kake,  en søknad som inneholt så teite spørsmål at jeg ikke vet om jeg orker å forholde meg til den, et terrarium og om jeg skal forfatte en bok med tittel « boka for oss som har hodet kun til å henge hatten på»..